Undersjøiske veitunneler i Norge

I Norge finnes det 37 undersjøiske veitunneler og er det land i verden med flest.[1] Den første undersjøiske tunnelen i Norge var Vardøtunnelen, som ble tatt i bruk 22. desember 1982. Møre og Romsdal er det fylket med flest undersjøiske veitunneler med ti (pr. 2022). Innlandet, Telemark og Vestfold har ingen. Stavanger har tre i kommunen og to til som krysser kommunegrensen. Ålesund vil i 2022 også ha fem. Vegdirektoratet anbefaler minimum 50 m bergoverdekning mellom tunnel og sjøbunn. Norske undersjøiske tunneler har blitt bygget med vanlig sprengingsteknikk (Bjørvikatunnelen er en nedsenket betongtunnel og et unntak). En del tunneler har ett løp med tre felt på grunn av stor stigning. Tromsøysundtunnelen[2], Operatunnelen, Knappetunnelen, Hundvågtunnelen og Ryfylketunnelen er bygget med to løp. Finnøytunnelen har undersjøiske kryss, og Karmøytunnelen har rundkjøring inne i fjellet.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Fastlandsforbindelsen til Vardø omfattet den første undersjøiske tunnelen i Norge i 1983.[3]

Sikkerhet

[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesens retningslinjer av 2007 setter maksimal stigning i tunnel til 5 % for nye tunneler på samme måte som EUs regler for veier i TERN-nettverket. EU har akseptert unntak for undersjøiske tunneler som ikke bør være brattere enn 7 %. Ved toveis trafikk i samme tunnelløp er grensen ved liten trafikk (ÅDT under 1500) satt til 8 %, ved stor trafikk 7 %. For tunneler med ensrettet trafikk er grensen 7 % ved ÅDT under 15 000 og 6 % ved stor trafikk (ÅDT>15 000).[4] For undersjøiske tunneler av «lokal karakter» og med lite trafikk kan det unntaksvis bygges tunneler med 10 % stigning.[1] Lange bratte bakker øker faren for at det oppstår brann i motor eller bremser, særlig på tunge kjøretøy.[5] Faren for varmgang og brann øker når det er stor stigning/fall over lange strekninger. Drivstofforbruket for et tungt kjøretøy er 400 % høyere i en stigning på 6 % og fart 50 km/t sammenlignet med horisontal vei i 80 km/t - dette gir større behov for luftstrøm både til kjøling og forbrenning. Vegdirektoratet legger opp til at ikke skal bygges tunneler med over 5 % stigning over en lengre strekning, og nevner Oslofjordtunnelen som eksempel på en uheldig kombinasjon av stigning (7 %) over en lang strekning (3,5 km) og relativt høy ÅDT (7 500). Vegdirektoratet mener at 7 % er akseptabelt inntil 1,5 km.[1]

De undersjøiske veitunnelene i Norge

[rediger | rediger kilde]

Listen kan sorteres for hver av kolonnene, altså etter navn, lengde, dybde, åpningsår, veinummer, fylke eller kommune.

Bilde Navn Lengde (m) Muh. Stigning Åpnet Vei Fylke Kommune
Ryfylketunnelen[6] 14400 291 8 % 2019 Rogaland Stavanger og Strand
Karmøytunnelen 8900 139 7,4 % 2013 553 Rogaland Karmøy, Tysvær
Bømlafjordtunnelen Bømlafjordtunnelen 7888 263 8,5 % 2000 Vestland Stord, Sveio
Eiksundtunnelen Eiksundtunnelen[7] 7765 287 9,6 % 2008 653 Møre og Romsdal Ulstein, Volda, Ørsta
Oslofjordtunnelen Oslofjordtunnelen 7306 134 7 % 2000 Akershus Frogn, Asker
Nordkapptunnelen Nordkapptunnelen 6875 212 10 % 1999 Troms og Finnmark Nordkapp
Knappetunnelen Knappetunnelen 6400 29 6 % 2015 557 Vestland Bergen
Byfjordtunnelen Byfjordtunnelen 5875 223 8 % 1992 Rogaland Randaberg, Stavanger
Nogvafjordtunnelen[8] 5809 134 7 % 2022 659 Møre og Romsdal Ålesund
Atlanterhavstunnelen 5779 250 10 % 2009 64 Møre og Romsdal Averøy, Kristiansund
Hundvågtunnelen 5700[9] 95 6 % 2020 Rogaland Stavanger
Finnøytunnelen[10] 5685 200 9 % 2009 519 Rogaland Stavanger
Hitratunnelen Hitratunnelen 5645 264 10 % 1994 714 Trøndelag Hitra
Frøyatunnelen 5305 164 10 % 2000 714 Trøndelag Frøya, Hitra
Freifjordtunnelen 5086 130 9 % 1992 Møre og Romsdal Gjemnes, Kristiansund
Mastrafjordtunnelen Mastrafjordtunnelen 4424 133 8 % 1992 Rogaland Stavanger
Valderøytunnelen 4222 137 8,5 % 1987 Møre og Romsdal Giske, Ålesund
Halsnøytunnelen 4120 136 8 % 2008 544 Vestland Kvinnherad
Godøytunnelen 3844 153 10 % 1989 Fv5957 Møre og Romsdal Giske
Hvalertunnelen 3751 120 10 % 1989 108 Østfold Hvaler
Fjørtoftfjordtunnelen[8] 3655 118 7 % 2022 659 Møre og Romsdal Ålesund
Ellingsøytunnelen 3520 144 8,5 % 1987 Møre og Romsdal Ålesund
Haramsfjordtunnelen[8] 3500 112 7,8 % 2021 659 Møre og Romsdal Ålesund
Tromsøysundtunnelen Tromsøysundtunnelen[11] 3500 102 8,2 % 1994 Troms og Finnmark Tromsø
Ibestadtunnelen[12] 3396 112 9,9 % 2000 848 Troms og Finnmark Ibestad
Sløverfjordtunnelen Sløverfjordtunnelen 3337 112 8 % 1997 Nordland Hadsel
Kvernsundtunnelen 3222 127 10 % 2018 867 Troms og Finnmark Harstad
Vardøtunnelen Vardøtunnelen 2892 88 8 % 1983 Troms og Finnmark Vardø
Fannefjordtunnelen Fannefjordtunnelen 2743 101 8,6 % 1991 64 Møre og Romsdal Molde
Ryaforbindelsen Ryatunnelen 2660 87 7,8 % 2011 858 Troms og Finnmark Tromsø
Flekkerøytunnelen Flekkerøytunnelen 2327 101 10 % 1989 457 Agder Kristiansand
Melkøysundtunnelen Melkøysundtunnelen 2316 62 10 % 2003 Kun for petroleumsvirksomhet Troms og Finnmark Hammerfest
Maursundtunnelen 2122 93 10 % 1991 866 Troms og Finnmark Nordreisa, Skjervøy
Bjorøytunnelen Bjorøytunnelen 2012 88 10 % 1996 207 Vestland Bergen, Øygarden
Skatestraumtunnelen 1902 91 10 % 2002 616 Vestland Bremanger
Festningstunnelen Festningstunnelen 1800 45 5 % 1990 Oslo Oslo
Nappstraumtunnelen Nappstraumtunnelen 1776 63 8 % 1990 Nordland Flakstad, Vestvågøy
Kvalsundtunnelen Kvalsundtunnelen 1650 56 8 % 1988 863 Troms og Finnmark Tromsø
Bjørvikatunnelen Bjørvikatunnelen 1100 20 7,5 % 2010 Oslo Oslo
Skansentunnelen Skansentunnelen 715 14 6,9 % 2010 Trøndelag Trondheim

Legg merke til at Statens vegvesen på sine skilt gjerne runder av lengden på tunneler til nærmeste 10 meter.

Alle de undersjøiske tunnelene i Norge var før veireformen i 2010 del av riks- og europaveinettet, med unntak av Bjorøytunnelen (fylkesvei) og Melkøysundtunnelen (privat/anleggsområde).

Per 2014 var Tromsøysundtunnelen den undersjøiske veitunnelen i landet med størst trafikktetthet, med 10 694 kjøretøyer i døgnet (ÅDT), foran Byfjordtunnelen med 9 662 ÅDT. Lavest trafikktetthet i 2003 hadde Sløverfjordtunnelen med 157 ÅDT, foran Skatestraumtunnelen med 250 ÅDT. Sløverfjordtunnelen har imidlertid fått økt trafikk etter åpningen av del 2 av Lofotens fastlandsforbindelse (E10) i desember 2007 og hadde 1 414 ÅDT i 2017, mens Skatestraumtunnelen hadde 401 i 2017. Til det kommer Bjørvikatunnelen med 75 000 ÅDT.

Undersjøiske tunneler under bygging

[rediger | rediger kilde]
Bilde Navn Lengde (m) Muh. Stigning Åpnes Vei Fylke Kommune
Boknafjordtunnelen 26700 392 5% 2030 Rogaland Randaberg, Kvitsøy og Bokn

Undersjøiske tunneler i hver landsdel

[rediger | rediger kilde]
Nord-Norge Sørlandet Trøndelag Vestlandet Østlandet
11 1 3 21 4

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Vegdirektoratet: Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008–2011. Grensesprengende tunneler - lange og dype, går det en grense? Rapport nr 136. Juni 2011.
  2. ^ Karl Melby: Subsea road tunnels in Norway. Notat nr 98 Oslo: Vegdirektoratet, 2002.
  3. ^ Bjørnland, Dag (1989): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864–1989. Utgitt av Vegdirektoratet.
  4. ^ Statens vegvesen: Lange, bratte og kompliserte tunneler Arkivert 9. juli 2015 hos Wayback Machine., Nytt om vegnormalarbeidet, Nr 6, 19. oktober 2007, 7. årgang, lest 8. juli 2015.
  5. ^ NRK. «Klart flest brannar i bratte tunnelar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. januar 2018. 
  6. ^ Verdens dypeste veitunnel.
  7. ^ Verdens nest dypeste veitunnel. Tunnelåpningene er i Ulstein og Ørsta kommuner, men tunnelen går også under et lite parti i Volda kommune.
  8. ^ a b c NRK (2. februar 2016). «Nordøyvegen». NRK. Besøkt 24. oktober 2020. 
  9. ^ Norges største veiprosjekt åpnet i Stavanger onsdag Arkivert 13. mai 2020 hos Wayback Machine.. vegvesen.no. Besøkt 23. april 2020.
  10. ^ Oppgitt lengde og stigning er hovedtunnelen Hanasand - Ladstein. Arm til Talgje er 1467 meter lang og har stigning på 10,2%.
  11. ^ Den første undersjøiske tunnel i Norge med to løp. Det andre løpet er 3386 m.
  12. ^ Eneste undersjøiske tunnel på det offentlige veinettet som ikke har ventilasjonsanlegg

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Denne listen er basert på en liste utarbeidet av Gunnar Lotsberg og publisert på The World's longest Tunnel Page. Grunnlagslisten er brukt med tillatelse. Data er hentet fra Gunnar Lotsbergs liste, dokumentet Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet (2004) og Statens vegvesens nettside.

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Undersjøiske_veitunneler_i_Norge&oldid=24505328»