Erkeengelen Uriel

Erkeengelen Uriel
Erkeengelen Uriel på Commons

Uriel (אוּרִיאֵל, hebraisk «Guds flamme» eller «Guds lys», Auriel/Oriel) er i henhold til den rabbanittiske tradisjonen og noen kristne tradisjoner en av erkeenglene. I katolsk liturgi og hagiografi har han en egen minnedag.^[1]

Uriel nevnes første gangen på 100-tallet e.Kr. i en apokryfisk boken «Fjerde Esra» hvor det fortelles at Uriel har blitt sendt til jorden for å gi Esra åpenbarelser. Hans attributt er en pergamentsrull eller en bok. Hans navn kan være analogt til Uriah. I apokryfisk, kabbalistisk og okkulte verk har Uriel vært likestilt eller sammenblandet med flere andre navn. Et eksempel på et annet navn er Sandalfon.

De engler som nevnes i eldre bøker i den hebraiske bibel er uten navn. Faktisk har rabbi Simeon ben Lakish av Tiberias (230-270) hevdet at alle navnene på englene var noe som jødene brakte med seg fra Babylon, og noen moderne tenkere har tendert til å være enig. Zoroastrismen er en tidlig religion som gjør bruk av fenomenet erkeengler. Av de syv erkeenglene i judaismen etter eksilet er det kun tre, Gabriel, Mikael og Rafael som nevnes med navn i de skrifter som over tid ble kanonisert.

Uriel er kjent som den frelsende erkeengel. Han står med et brennende sverd ved inngangen til det tapte Eden. Hans symbol er en åpen hånd som holder en flamme som han tilbyr som kjærlighetens flamme til alle sjeler.

I teosofisk terminologi jobber Uriel og hans guddommelig feminine medhjelper, Aurora, med et lys av purpur og gull, den såkalte sjette stråle. Denne strålens kvaliteter er tjeneste og presteskap, fred, vennskap, oppstandelse og guddommelig dømming av alt som er ondt.

Uriel og Aurora øker fred og vennskap når de blir påkalt. Trenger man hjelp til å løse en krangel eller skape større vennskap mellom mennesker, ønsker de å hjelpe. De benytter guddommeligheten som blir båret av denne strålen.

• «De syv englene som står for Guds trone» Katolsk.no
• Introduksjon til erkeengler (engelsk)
• Jødisk Encyclopedia (engelsk)