Utforskning av Neptun

Utforskningen av Neptun har så vidt begynt med en romsonde, Voyager 2, som besøkte planeten 25. august 1989. Mulighetene for en banesonde rundt Neptun har blitt diskutert, men utover det har ingen andre oppdrag blitt gitt en ordentlig tanke. Siden Neptun er en gasskjempe har den ingen fast overflate, og et oppdrag med et landingsfartøy eller rover er derfor umulig.

I Voyager 2s siste møte med planeten føy den kun 3 000 miles over Neptuns nordpol, det nærmeste møtet med noen planet siden den forlot jorden. Voyager 2 studerte Neptuns atmosfære, ringer, magnetosfære og måner. Flere funn ble gjort, inkludert oppdagelsen av den store mørke flekken og Tritons geysirer.

Voyager 2 avslørte at Neptuns atmosfære var svært dynamisk, selv om den kun mottar 3 % av sollyset som Jupiter mottar. Sonden oppdaget en antisyklon kalt den store mørke flekken, tilsvarende Jupiters store røde flekk og lille røde flekk. Bilder tatt av Hubble Space Telescope avslørte imidlertid at den store mørke flekken hadde forsvunnet. I atmosfæren ble det på samme tid også oppdaget en mandelformet flekk utpekt som D2 og en lys og raskt bevegende sky høyt over skydekket som ble kalt «Scooter».

Voyager 2 oppdaget fire ringer og bevis for ringbuer, eller ukomplette ringer over Neptun. Neptuns magnetosfære ble også studert av Voyager 2, og instrumenter for radioastronomi ble brukt for å fastsette Neptuns dag til seksten timer og syv minutter. Voyager 2 oppdaget også nordlys på Neptun, lignende det som finnes på jorden, men mye mer komplekst.

Seks måner i bane rundt Neptun ble oppdaget av Voyager 2, men kun tre ble fotografert i detalj: Proteus, Nereid og Triton. Proteus viste seg å være en ellipsoide, så stor som en ellipsoide kunne være uten å avrundes til en sfære. Proteus er svært mørk i fargen, nesten som sot.

Selv om den ble oppdaget i 1949 vet man fremdeles svært lite om Nereid. Triton ble forbiflydd i en avstand av ca. 25 000 miles og ble det siste faste legemet Voyager 2 utforsket innenfor solsystemet. Triton viste seg å ha bemerkelsesverdige aktive geysirer og polkalotter. Den hadde også en svært tynn atmosfære og tynne skyer.

NASA har undersøkt flere muligheter for flere Cassini-Huygens-lignende oppdrag til denne planeten, men budsjettmessige og andre begrensninger har så langt ennå ikke gitt noen suksess.

Det er kjent at et fremtidig oppdrag vil ha radioisotopgeneratorer og tilsvarende instrumentutstyr som Voyager-sonden, men ha flere kameraer og lagringskapasitet. De vil også trenge bedre feilrettinger enn Voyager.

• NASA Voyager website