Vadstena kloster

Vadstena kloster er et kloster grunnlagt av Den hellige Birgitta av Vadstena i 1384, som også planla og tegnet det. Klosteret ligger i Vadstena kommune i det svenske fylket Östergötland.

Vadstena kloster var et kloster for Birgittinerordenen i Vadstena, og var et dobbeltkloster som omfattet både nonner og munker. Det spilte en viktig rolle i middelalderen, da det var moderkloster for andre klostre av samme orden. Vadstena kloster ble stengt i 1595, men i 1935 opprettet man et nytt kloster av birgittinerordenen på samme sted.

Klosteret ble etablert ved at kong Magnus Eriksson og dronning Blanka av Namur testamenterte kongsgården som stod på stedet til et nytt kloster. Det skjedde først i deres svenske testamente i 1346 og senere i det norske testamentet året etter. Kongeparets hensikt var at de skulle begraves i klosterkirken som skulle opprettes, og at klostrets prester på kongeparets dødsdager skulle be for deres sjeler.

Det drøyde til 1370 før Birgittes ordensplaner ble godkjent av paven, om enn i modifisert grad. Planleggingen av det nye klosteret begynte umiddelbart, men det kunne ikke innvies før i 1384, noe som skjedde etter både Birgittes og hennes datter Katarina Ulfsdotters død.

I overensstemmelse med Birgittes instruksjoner skulle klostret bestå av 60 søstre og 25 brødre, hvorav åtte lekbrødre. Både munkene og nonnene så vel som hele klostret var i det det store og det hele underlagt en abbedisse, mens en priorinne fikk ansvaret for nonnene spesielt og en generalkonfessor for brødrene. Hensikten med å ha et dobbeltkloster med et mannlig konvent, hvis generalkonfessor ble utpekt av abbedissen, sammen med et søsterkonvent, var trolig å sikre nonnenes behov for prester til å stå for skriftemål og messer. De mannlige og kvinnelige medlemmene levde likevel ikke alltid så adskilt som reglene foreskrev, de kunne til og med omgås,^[1] beskrevet i et brev fra søster Ingrid Pärsdotter i 1498, da hun avtalte et møte med en mann utenfor klostret: «Brødre og søstre lekte og spilte, drakk vin og danset med hverandre i hagen aften og morgen».^[1] I 1419 ble det holdt refselse, og man undersøkte ryktene om at abbedissen og nonnene skulle ha tatt imot private gaver fra verdslige menn, sluppet inn lekmenn i klostret, og truffet menn privat.^[2]

Klosteret ble begunstiget av adel og kongehus, og snart både Sveriges fremste åndelige sentrum og landets største grunneier. Klosteret drev en sykestue, et såkalt helligåndshus, i det minste fra året 1401. Klosteret innlosjerte allerede tidig beginer, kvinner fra høyadelen som ble forsørget av klosterets almisser og levde som lekfolk, av kirken ansett for et utsvevende liv. I 1412 fikk klosteret forbud mot å ta inn flere beginer, men slike bodde der bevislig fortsatt frem til 1506.^[3] I 1436 tok den danske fogden Jösse Eriksson^[4] tilflukt i klosteret, hvor han likevel ble pågrepet.^[3] Vadstena kloster hadde internasjonal betydning som stamkloster for andre birgittinerklostre rundt om i Europa, slik som klostrene i Reval, Nådendal, Danzig og på Nordnes i Bergen, der benediktinermunkenes kloster Munkeliv ble overtatt av birgittinernonner.^[5] Vadstena pleide å utføre inspeksjoner ved disse klostrene.

Det engelske klosteret Syon ble grunnlagt på anmodning av en engelsk delegasjon til Vadstena. Da den engelske kongedatteren Filippa i 1406 skulle vies til Erik av Pommern i Lund domkirke, var adelsmannen Henry Fitz Huger i følget hennes. Han fortsatte ferden fra Lund til Vadstena og indledet forhandlinger om opprettelsen av et birgittinerkloster i England.^[6] I 1415 la fire nonner, tre nonnenoviser, en munk og en prestemunk eskortert under store høytidligheter og i nærvær av alle Sveriges biskoper, ut på reisen til England for å grunnlegge Syon-klosteret.^[7][8]

Da reformasjonen kom til Sverige i 1527, innledet det avviklingen av Sveriges klostre gjennom et forbud mot å ta imot nye noviser. De gamle medlemmene fikk fortsette å leve der på livstid, med underhold fra klosterets tidligere eiendom, som ble konfiskert av kronen. Sveriges øvrige klostre forfalt, men Vadstena, som hadde en sterk posisjon gjennom sine forbindelser med adelen og sitt internasjonale rykte, klarte seg bedre enn andre klostre. Kong Gustav Vasas egen søster Anna var på denne tiden nonne i Vadstena.

Vadstena fikk til forskjell fra andre svenske klostre fortsatt ta imot noviser, med forbehold om at de måtte få kongens særskilte tillatelse. I 1527, etter at en kvinne hadde rømt fra klosteret med sin trolovede, ga Gustav Vasa instruksjoner til biskop Hans Brask at ingen kvinne heretter fikk vies til nonne i Vadstena uten spesiell tillatelse fra kongen^[9] De som allerede var medlemmer fikk tillatelse til å forlate klosteret. Vadstenas abbedisse Birgitta Botolfsdotter forlot klosteret, og giftet seg i 1539. De yngre nonnene skal ha vært mer villige til å forlate klosteret enn de eldre, og abbedissen fikk en kongelig befaling som sa at hin ikke fikk lov til å hindre dem^[9]. I 1544 fikk nonnene og munkene, etter opplysning på eget ønske, uttrykkelig kongelig tillatelse til å forlate klosteret og gifte seg.^[10]. Vadstena kloster sluttet å nedtegne hvem som ble antatt som nonner etter 1528, så kunnskapen om hvem som ble antatt i klostret etter reformasjonen er ufullstendig. Men munkene anførte nye medlemmer frem til 1542^[9]. Myndighetene skaffet munkene nye erverv som leger, lærere, prester og misjonærer etter at de hadde avsvoret seg katolisismen, og munkene forlot klosteret raskere og i større antall enn nonnene. Nonnene kunne ikke forsørge seg selv utenfor klosteret og ble i større grad værende, selv om kongen forbød abbedissen å forhindre nonner som ville gifte seg å forlate klosteret.

I 1539 ble det forbudt for klosterets munker å holde katolske prekener. I 1540 ble det laget en fortegnelse over klosterets verdigjenstander, som straks etter ble fjernet. På 1540-tallet ble klosterets eiendom konfiskert. I 1541 fikk klosteret tillatelse til å ta imot almisser på den betingelse at munkene avholdt seg fra å preke offentlig, mens nonnene skulle få motta luthersk undervisning. I mai 1540 kom magister Jeorgius, superintendent og kongens ombud, samt biskop Henrik i Västerås, til Vadstena, og forbød den katolske messen og messene for helgnene. Biskopen holdt deretter en svensk messe i klosteret i nonnenes nærvær. Embetsmennene kunngjorde siden de nye bestemmelsene, først i munkenes del av klosteret, og deretter overfor nonnene. Ifølge sagnene skal nonnene ha stoppet voks i ørene på de lutherske gudstjenestene de ble tvunget til å overvære. Flere donasjoner ble gjort frem til stengningen. Blant deres donatorer fantes dronning Margareta Eriksdotter (Leijonhufvud) og hennes familie, samt dronning Karin Månsdotter. I 1545 opphørte Vadstenadiariet. Klosterets mannlige avdeling ble avviklet i 1555, da munkene av kongen ble gjort til prester eller leger. Da Erik XIV ble avsatt i 1568, fantes det 18 nonner i klosteret.

Klosteret opplevde en siste blomstringstid under Johan III, som i 1575 ga klosteret tillatelse til å ta imot nye noviser. Dronning Katarina Jagellonica sendte vin og penger under fasten, og formidlet til og med kontakter til den katolske kirken og antas å ha ligget bak kardinal Possevinos besøk. I 1580 fikk klosteret besøk av pavens sendebud Antonio Possevino, som ble værende i seks uker, innførte de nyeste katolske doktrinene og oppdaterte virksomheten. Ved denne hendelsen fikk alle nonnene, da 14 stykker, på ny avlegge sine løfter, og abbedissen og priorinnen fikk sverge den tridentiske eden^[11]. Han hadde også med seg et antall gutter da han reiste som skulle ta katolsk presteutdannelse. I 1587 fikk klosteret besøk av monarken og tronfølgeren, og den første høytidlige katolske messe siden reformasjonen ble forrettet i klosteret. I 1592 ble det opprettet en katolsk presteskole av Anders Magnusson^[11]. Sigismund ga klosteret sin beskyttelse før han besteg tronen i 1594, pavens sendebud, Malaspina, besøkte klosteret og en pike ble antatt som novise^[11].

Den kvinnelige klosterdelen bestod til og med året 1595, da den ble stengt på ordre av hertug Karl. Av de elleve nonnene som da fantes igjen i klosteret forlot åtte Sverige sammen med den siste abbedissen, Katarina Olofsdotter, og reiste til et annet birgittinerkloster i Danzig i Polen. Nonnene skal ha tilbragt vinteren i Söderköping og reist til Polen våren 1596^[11]. Nonnene som ble etterlatt var til stede ved biskop Angermannus visitt i juli 1596^[11]. Av de tre nonnene som ble igjen i Sverige ble en gift med en ung offiser som var kammersvenn til Karl IX, og en annen ble ansatt som kammerjomfru hos Kristina av Holstein-Gottorp. Den gjenstående, Karin Johansdotter, fikk tillatelse til å bli igjen i klosteret for å ta hånd om dets hageanlegg^[1] a

Klosterbygningene stod siden tomme i omkring førti år. Det fantes planer om å opprette ett universitet i dem, men dette ble det aldri noe av^[12]. I 1641^[13] ble det isteden innrettet et såkalt krigsmannshus for tidligere soldater og offiserer og deres familier, såkalte gratialister, i det tidligere nonneklosteret. På denne tiden ble det også organisert en egen forsamling og skole for gratialistene og deres familier. Krigsmannshuset bestod fram til 1783^[12].

I 1795 ble det opprettet et sykehus for kjønnssykdommer i både det tidligere nonneklostret og det tidligere munkeklosteret. Sykehuset for kjønnssykdommer forlot snart nonneklostrets lokaler, men ble fortsatt værende i munkenes fløy, hvor man fra 1840-tallet til og med tok imot andra pasienter og ble lasarett.^[12] Det var i drift fram til 1909.

I 1757 hadde et sinnssykehus, kalt "Stora Dårhuset", blitt bygd på klosterområdet. Sidan sykehuset for kjønnssykdommer hadde blitt flyttet fra nonneklostret, tjente det fra 1810 til 1825 som et fengsel, og fra 1825 til 1951 som en del av Vadstena sinnssykehus^[13].

Birgittinerne vendte tilbake til Sverige og Vadstena gjennom Elisabeth Hesselblads understøttelse i 1935. De slo seg ned utenfor det gamle klosterområdet, ved Vätterns strand. Dette nye klosteret, av den såkalte svenske grenen av birgittinerordnen, sluttet seg i 1963 til klostret Maria Refugie i Uden, Nederland, av den middelalderske grenen. I 1988 ble det selvstendig, og fra og med 1991 er det et abbedissekloster under navnet Pax Mariæ.

• 1346 - Kong Magnus og dronning Blanka testamenterer den 1. mai Vadstena kongsgård til å bli et kloster.
• 1347 - Kongeparet testamenterer i sitt norske testamente en stor sum penger til klosterbygget i Vadstena.
• 1370 - Paven Urban V godkjenner Birgittes ordensregel i kraftig modifisert form.
• 23. juli 1373 - Den hellige Birgitte dør.
• 1374 - Birgittes levninger føres til Vadstena.
• 1381 - Birgittes datter Katarina av Vadstena dør.
• 23. oktober 1384^[14] - Vadstena kloster innvies.
• 7. oktober 1391 - Birgitta helgenforklares.
• 1388 - Klosteret brenner ned, men blir raskt gjenoppført.
• 1401 - Klosterets helligåndshus omtales første gangen.
• 1430 - Vadstena klosterkirke, blåkirken, innvies.
• 1492 - Den første fullstendige utgaven på latin av Birgittas Himmelske åpenbaringer ble trykt i Lübeck av Bartholomæus Gothan på oppdrag av Vadstena kloster.
• 1495 - Et trykkeri ble etablert i klostret, det første i Sverige. Det ble ødelagt allerede etter et halvt år i en brann.
• 1526 - Legenden om Liten Agda og Olof Tyste utspiller seg^[1].
• 1527 - Reformasjonen forbyr Sveriges kloster å ta imot nye medlemmer. Vadstena får fortsette å ta imot medlemmer, hvis de har blitt godkjent av kongen.
• 1532 - Klosterets sykehus stenges og dets pasienter flyttes over til Vadstena hospital.
• 1540 - Katolske messer forbys og protestantiske gudstjenester holdes i klostret.
• 1541 - Klosteret får tillatelse til å ta imot almisser for sitt underhold.
• 1543 - Gustav Vasa forsegler brevskapene i Vadstena kloster og lar føre bort utallige bøker.
• 1544 - Klosterets nonner og munker som skulle forsvinne får på egen anmodning uttrykkelig tillatelse til å gifte seg ^[10].
• 1549 - De fleste av munkene i klosteret fordrives. Nonnene får bli igjen på grunn av klosterets sterke stilling som adlig jomfrustift.
• 1550 - Nonnene flytter over til munkenes del av klostret. De forsvinnende medlemmene får nå bare anvende munkenes kapell for katolsk gudstjeneste^[1].
• 1552 - I Gustav Vasas bryllup med Katarina Stenbock vandaliseres alteret av kalvinistiske spillemenn^[1].
• 1555 - Den mannlige delen av klosteret oppløses, og munkene tvinges til å forlate Vadstena.
• 1567 - Danskene plyndrer klosteret og brenner ned en del av det under den nordiske syvårskrigen^[1]
• 1575 - Johan III gir sin tillatelse til klosteret på nytt å begynne å ta imot noviser.
• 1580 - Klosteret visiteres av pavens sendebud, kardinal Antonio Possevino, og reformeres i overensstemmelse med den katolske kirkes daværende direktiv.
• 1587 - Den første høytidlige katolske messe siden reformasjonen holdes i klosteret under kongens og tronfølgerens besøk.
• 1592 - En skole for katolske prester opprettes.
• 1595
  • Oktober - På en riksdag i Söderköping beslutter man at klosteret skal stenges.
  • 22. november - Hertug Karl lar offisielt stenge klosteret, og fordriver de siste nonnene.
  • 13. desember - Nonnene forlater klosteret og reiser til Polen. Bare Karin Johansdotter får tillatelse til å bli værende på klosteret for å ta hånd om haven.
• 1605 - Den siste nonnen, Karin Johansdotter, stilles for retten for tyveri og blir forvist fra klosteret.
• 1638 - Den siste birgittinernonnen fra Vadstena, Anna Larsdotter^[15], dør i Polen.
• 1641 - Et såkalt Krigsmannshus for pensjonerte soldater opprettes i det tidligere nonneklosteret.
• 1757 - Et sinnssykehus oppføres på området, kalt "Stora Dårhuset".
• 1783 - Krigsmannshuset stenges.
• 1795 - Et sykehus for veneriske sykdommer opprettes i både munkenes og nonnenes husrekke. Avdelingen i munkenes del fungerer fra 1840-tallet også som allment lasarett.
• 1810 - Nonnenes husrekke gjøres om til fengsel.
• 1826 - Nonnehuset blir en del av det såkalte "Stora Dårhuset".
• 1909 - Sykehuset i munkenes husrekke stenges.
• 1935 - Birgittesøstre åpner et hvilehjem i Vadstena.
• 1951 - Sinnssykehuset i nonnehuset stenges.
• 1963 - Sankta Birgitts kloster Pax Mariæ grunnlegges i Vadstena fra birgittinerklostret i Uden, Nederland.
• 1991 - Moder Karin Adolfsson vies til første abbedisse i Vadstena siden 1595.

• 137? -1381 : Katarina av Vadstena (ikke offisielt viet)
• 1381-1384 (el. 1385) : Margareta Bosdotter (Oxenstierna) (ikke offisielt viet)
• 1385-1403 : Ingegerd Knutsdotter (offisielt viet 1388)
• 1403-1422 : Gerdeka Hartlevsdotter (Bolk)
• 1422-1447 : Bengta Gunnarsdotter (priorinne 1403-1422)
• 1447-1452 : Ingeborg av Holstein (første gangen)
• 1452-1456 : Katarina Bengtsdotter
• 1457-1457 : Katarina Ulfsdotter (Cecilia Petersdotter ble først valgt, men vegret seg for å inneha embetet)
• 1457-1465 : Ingeborg av Holstein (andre gangen)
• 1465-1473 : Katarina Petersdotter
• 1473-1486 : Margareta Clausdotter
• 1487-1496 : Anna Paulsdotter (priorinne 1473-1486)
• 1496-1501 : Margareta ('Märita') Thuresdotter
• 1501-1518 : Anna Fickesdotter Bülow
• 1518-1529 : Anna Germundsdotter
• 1529-1534 : Katarina Eriksdotter
• 1534-1539 : Birgitta Botolfsdotter
• 1539-1548 : Katarina Mattsdotter (død 1559)
• 1548-1553 : Margareta Nilsdotter
• 1553-1564 : Katarina Bengtsdotter Gylta (første gangen)
• 1564-1565 : Ingegerd Larsdotter
• 1565-1593 : Katarina Benktsdotter Gylta (andre gangen)
• 1593-1595 : Katarina Olofsdotter (utvandret til birgittinerklosteret Marienbrunn ('Fons Mariae') i Danzig)
• 1991- Karin Adolfsson

Kjente medlemmer i Vadstena kloster, både munker og nonner. Unntatt klosterets forstandere, som oppføres separat.

• Nils Amundi, oversetter^[16]
• Petrus Astronomus, munk og astronom.
• Karl Bendictsson (død 1528), oversetter(1501)^[16]
• Ulf Birgersson (død 1433), generalkonfessor, berømt for sin tolkning av Den hellige Birgittes visjoner ^[9]
• Jöns Budde (Räk), oversetter(1469)^[16]
• Rikissa Karlsdotter (Bonde) (født ca. 1445), nonne i Vadstena, datter til kong Karl Knutsson (Bonde)
• Birgitta Karlsdotter (Bonde) (1446-1469), nonne i Vadstena, datter til kong Karl Knutsson (Bonde)
• Petrus Dasypodius, munk og klokkemaker som gjorde ferdig det kjente urverket i Uppsala tårn^[17]
• Anna Clausdotter, broderikunstner^[17]
• Christina Elafsdotter (død 1541), oversetter av legenden om St Gregorius Stylista^[16]
• Lars Elfsson, oversetter (ca. 1500)^[16]
• Olaus Gunnari, biskop i Västerås^[16]
• Katerina Gudmundi, forfatter (1502)^[16]
• Elseby Giordsdotter, forfatter (1502)^[16]
• Christina Hansadotter, forfatter
• Johannes Hildebrandi, avskriver av Ansgarssagaen, oversetter/kompilator til Barlaam og Josaphat (1417)^[16]
• Jacob Bekare (1404), arkitekt ved kirkebygget^[3]
• Joar Muramästare (1408), arkitekt ved kirkebygget^[3]
• Johannes Johannis (1407), klosterets sendebud utenlands, forfatter ^[9]
• Kadrin, Jöns Gudmundssons datter, forfatter^[17]
• Karin Johansdotter (ca. 1605), klosterets siste gjenværende nonne etter stengningen i 1595.
• Åke Johansson, biskop i Västerås
• Margaretha Lassadotter (ca. 1402), årelater^[17]
• Mathias Laurentii (død 1486), forfatter, kapellan hos kong Karl VIII Knutsson (Bonde)^[16]
• Katarina Magnussadotter (død 1414), før dette tyrkisk slavinne, som ble gitt som gave til Den hellige Birgitte av dronning Johanna I av Napoli^[1][9]
• Johannes Mathei (Jöns Ewangelista), forfatter av Förmaningsbrev till systrarna i Vadstena (1515), oversetter av Legendene om St Stefan pave, og St Stefan martyren^[16]
• Peder Månsson/Petus Magni, forfatter (ca. 1500)^[16]
• Christina Nilsdotter, vokalist, sanglærer^[17]
• Elisabeth Nilsdotter, vokalist, sanglærer^[17]
• Margareta Nilsdotter (død 1524), oversetter^[16]
• Christina Månsdotter, forfatter (1520)^[16]
• Benedictus Petri, som av Gustav Vasa ble sendt som misjonær til samene i 1525^[9]
• Katerina Persdotter, (død 1564), forfatter (1534)^[16]
• Birgitta Stensdotter (død 1536), datter til Sten Sture den eldre (1485)
• Barbro Svensdotter (død 1401), oppgis å ha dødd 110 år gammel på grunn av sin dyd^[1][9]
• Ingegärd Torstensdotter, forfatter (1526)^[16]
• Anna Eriksdotter Vasa (1503-1545), kong Gustav Vasas søster.

• Nicolaus Hermanni
• Vadstenadiariet

• Signum svenska kulturhistoria, Renässansen (2005)
• Syster Patricia, OSsS 2003: ”Vadstena klosters abbedissor”. I: Beskow, Per & Annette Landen (red.) Birgitta av Vadstena. Pilgrim och profet 1303–1373. Natur och Kultur, Stockholm. S. 297–314.
• Carl Silfverstolpe, "Vadstena klosters uppbörds- och utgiftsbok", i Antiqvarisk tidskrift, del 16:1 (1895-1898):
  • sidene 157 ff.: "Register"
  • sidene 186 ff.: "Några ord om Vadstena klosters ekonomi, särskildt med afseende på tiden 1539–1570"

• Iwar Andersson (1972) Vadstena gård och kloster, bind 1-2, Stockholm: A & W
• Lars-Arne Norborg (1958) Storföretaget Vadstena kloster, Lund: Gleerup
• Julia Sigurdson och Sune Zachrisson (2012) Aplagårdar och klosterliljor. 800 år kring Vadstena klosters historia, Skellefteå: Artos & Norma bokförlag

• Offisielt nettsted
• (en) Vadstena Monastery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Sancta Birgitta klostermuseum
• Birgittasystrarna i Vadstena
• Berömda nunnor i Vadstenas historia i Wilhelmina Stålberg, Anteckningar om svenska qvinnor (1864)
• Om Vadstena kloster på Wadbring.com
• Studier i Vadstena klosters och Birgittinordens historia intill midten af 1400-talet microform
• Vadstena klosters minnesbok microform : Diarium vazstenense
• Historiskt bibliotek utgifvet af Carl Silfverstolpe
• Vadstena kommuns offisielle sider om Den heliga Birgitta Arkivert 8. juni 2004 hos Wayback Machine.