Vendetunnel

En vendetunnel er en hestesko- eller spiralformet tunnel som lages der vei eller jernbane må legges i slyng i terrenget for å omgå kraftige stigninger. Der det er liten plass, kan svingen i slynget legges i tunnel i fjellet. Slike vendetunneler brukes enkelte steder av jernbanen, siden slyng på jernbanelinjene krever stor svingradius. Vendetunneler brukes også noen steder på vei der det er for liten plass til å bygge slyng utenpå fjellet.

På jernbanenettet i Norge er det vendetunneler på fire steder.

• På Dovrebanen ovenfor Dombås ligger vendetunnelen Grønbogen tunnel.^[1][2] Dette var den første vendetunnelen på jernbane i Norge.^[3]
• På Raumabanen ved Verma ligger vendetunnelen Stavem tunnel, samt Kylling tunnel som sammen med Kylling bro utgjør andre halvdel av vendesystemet.^[1][4]
• På Flåmsbana nedenfor Myrdal ligger vendetunnelen Vatnahalsen tunnel (i tillegg er det en hesteskosving i dagen ved Reinunga). Ved vendetunnelen krysser Flåmsbana sin egen høyereliggende trase to ganger.^[5][6]
• På Sørlandsbanen (mellom Kongsberg og Nordagutu) er Kolset tunnel (899 meter)^[7] en vendetunnel.^[8]

Vendetunneler er brukes noen steder i det norske veinettet.

• Fylkesvei 50 i Aurlandsdalen har fire vendetunneler: Langetunnelen, Kroktunnelen og Låvisbergtunnelene
• Fylkesvei 53 mellom Tyin og Øvre Årdal har tre
• Europavei 134 ved Røldal har to Hordatunnelen (som er på felles strekning med riksvei 13) og Austmannalitunnelen^[9]
• Riksvei 7 i Måbødalen har én vendetunnel: Storegjeltunnelen
• Fylkesvei 500 (Rogaland) i Lysefjorden har én vendetunnel: Lysetunnelen
• Spiralen er på en kommunal vei i Drammen.
• Aursjøvegen har en vendetunnel i det bratte berget ovenfor Finnset i Eikesdalen.^[10][11]

Enkelte vendetunneler finnes også på anleggsveier og mindre, offentlige veier. Veitunnelene er ofte avløsere for serpentiner (siksakk-veier), og leder gjerne veien gjennom både 360 og 720 graders svinger og mer, med betydelig nivåforskjell fra en inngang til den andre.^{[trenger referanse]}