Venetiansk
| Venetiansk | |||
|---|---|---|---|
| vèneto | |||
 | |||
| Brukt i | Italia,[1] Kroatia,[2] Slovenia,[3] Brasil,[4] Mexico,[5] Argentina, Montenegro,[6] Romania | ||
| Region |  Veneto | ||
| Antall brukere | 3.9 millioner (2002) | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Italisk Romansk "Venetiansk" | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Veneto (Italia) | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | vec | ||
| Glottolog | vene1258 | ||
 Wikipedia på venetiansk Venetiansk på Wiktionary | |||
Venetiansk (vèneto på venetiansk og veneto på italiensk), ikke til å forveksle med venetisk, er et romansk språk som snakkes som morsmål av over to millioner mennesker, [7] hovedsakelig i regionen Veneto i nordlige Italia, hvor fem millioner innbyggere bortimot kan forstå det. Det er tidvis snakket og ofte godt forstått utenfor Veneto, som i Trentino, Friuli, Venezia Giulia, Istria, og en del byer i Dalmatia, totalt opp til 6 til 7 millioner mennesker. Språket er kalt for vèneto eller vènet på venetiansk, veneto på italiensk; den varianten som snakkes i Venezia er kalt for henholdsvis venexiàn/venesiàn eller veneziano. Selv om det er referert til som en italiensk dialekt (Ven diałeto, It dialetto), selv av de som snakker det, er det faktisk et adskilt språk, ikke en avart eller avledet av italiensk. Venetiansk adskiller seg både i grammatikk, fonetikk, og ordforråd. Typologisk har venetiansk lite til felles med de gallisk-italiske språkene i nordvestlige Italia, men viser en del slektskap med det nærliggende istriotiske språk som blir snakket i de vestlige delene av Istria i Kroatia.
Venetiansk er ikke beslektet med venetisk, et utdødd indoeuropeisk språk som ble snakket i regionen Veneto en gang på 600-tallet f.Kr.
Historie
[rediger | rediger kilde]Venetiansk nedstammer fra vulgærlatin, påvirket av gallere, og muligens delvis fra et venetisk underlag, og av språkene til germanske stammer som vestgotere, østgotere, og langobarder som invaderte Italia på 400-tallet. Venetiansk, som et kjent skriftlig språk, er dokumentert på 1200-tallet. Det finnes også påvirkninger og parallellismer med gresk og albansk i ord som piròn (gaffel), inpiràr (å dele), carega (stol) fanela (skjorte).
Språket fikk betydelig prestisje i tiden til republikken Venezia da det fikk status som et lingua franca i Middelhavet. Kjente venetiansk-språklige forfattere var dramatikerne Angelo Beolco (1502–1542) og Carlo Goldoni (1707–1793). Både Ruzante og Goldoni, som fulgte den gamle italienske teatertradisjonen commedia dell'arte, benyttet venetiansk i deres komedier som morsmålet til vanlige folk. De er vurdert som blant de fremste italienske dramatikerne gjennom tidene, og Goldonis skuespiller blir fortsatt framført i dag. Andre kjente verker på venetiansk er oversettelsene av Iliaden av Giacomo Casanova (1725–1798) og Francesco Boaretti, og diktene til Biagio Marin (1891–1985). Kjent er også et venetiansk manuskript med tittelen Dialogo de Cecco da Ronchitti da Bruzene in perpuosito de la stella Nova, om en nova og andre astronomiske emner, som er tilskrevet Galileo Galilei (1564–1642).
Men som et litterært språk ble venetiansk overskygget av Dante Alighieris toskansk «dialekt» og franske språk som provençalsk og langues d'oïl (historisk betegnelse på de gallisk-romanske språk og dialekter).
Selv før nedgangen for republikken Venezia, hadde venetiansk gradvis opphørt å bli benyttet for administrative arbeid til fordel for toskansk-avledet italiensk som hadde blitt foreslått og benyttet som et virkemiddel for en felles italiensk kultur sterkt støttet av framstående humanister og poeter i Venezia, fra Pietro Bembo (1470–1547), en avgjørende figur i utviklingen av det italienske språk, til Ugo Foscolo (1778–1827).
For øyeblikket er bortimot alle de som snakker venetiansk det som heter diglossiske, det vil si en stabil språksituasjon hvor høyspråk og lavspråk lever side om side, og de benytter venetiansk i uformelle sammenhenger. Dagens situasjon fremmer spørsmål om språkets betingelser for å overleve som et levende språk. Til tross for skritt for å anerkjenne det, har venetiansk forblitt et språk som stadig vanskeligere lar seg overføre til neste generasjon da yngre generasjoner synes å foretrekke standard italiensk i mange situasjoner. Dette problemet er også blitt ytterligere komplisert av større andel innvandrere som kun snakker eller lærer seg standard italiensk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Italy». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Croatia». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Slovenia». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Brazil». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Mexico». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Montenegro». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «Venetian», Ethnologue
