Vivian Fuchs
| Vivian Fuchs | |||
|---|---|---|---|
 Edmund Hillary og Vivian Fuchs, 1958 | |||
| Født | 11. feb. 1908[1][2][3][4] Wight | ||
| Død | 11. nov. 1999[1][2][4][5] (91 år) Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geolog, polfarer, reisende | ||
| Utdannet ved | St John's College | ||
| Ektefelle | Eleanor Honnywill[6] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Royal Society (1974–) | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer Prestwich Medal (1960) Grande médaille d'or des explorations (1958) Founder’s Medal (1951) (neste: Bill Tilman, forrige: George F. Walpole)[7] Polarmedaljen Knight Bachelor Scottish Geographical Medal | ||
Vivian Ernest Fuchs (født 11. februar 1908 på Isle of Wight, død 11. november 1999 i Cambridge) var en britisk oppdager som ledet den første vellykkede kryssingen av det antarktiske kontinent i 1958.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Fuchs var sønn av den tyske immigranten Ernst Fuchs from Jena og hans britiske hustru Violet Watson. Han ble født i 1908 på Isle of Wight og gikk på Brighton College og St John's College. Fuchs utdannet seg til geolog, noe han betraktet som en mulighet til å dyrke sin interesse for friluftsaktiviteter. Sin første ekspedisjon foretok han i 1929 til Grønland sammen med sin lærer, James Wordie. Etter uteksaminering i 1930 dro han på en ekspedisjon i regi av Cambridge University til Afrika for å studere klimavariasjonenes påvirkning av geologien til østafrikanske innsjøer. Deretter deltok han på en ekspedisjon til Olduvai med antropologen Louis Leakey.
I 1933 giftet Fuchs seg med sin kusine, Joyce Connell. Hun var også verdensvant, og fulgte med sin mann på hans neste ekspedisjon til Rudolfsjøen (nå Turkanasjøen) i 1934. Funnene fra denne ekspedisjonen, der to av medlemmene mistet livet, la grunnlaget for Fuchs' doktorgrad fra Cambridge i 1937.
I februar 1936 fikk paret sitt første barn, datteren Hillary. Fuchs organiserte en ekspedisjon for å undersøke Rukwa-bassenget i det sørlige Tanzania i 1937. Han vendte hjem i 1938 til beskjeden om at hans andre datter, Rosalind, led av alvorlig cerebral parese. Hun døde i 1945. Sønnen Peter ble født i 1940.
I en alder av 30 år vervet han seg til Territorial Army og ble sendt til Gullkysten fra 1942 til juli 1943. Han returnerte hjem og ble stasjonert ved hovedkvarteret til Second Army i London. Second Army ble overført til Portsmouth i forbindelse med D-dagen, og Fuchs nådde fram til Tyskland i tide til å bevitne frigivelsen av fanger fra Bergen-Belsen. Han styrte Plön-distriktet i Schleswig-Holstein fram til oktober 1946, da han fikk avskjed fra militæret med majors grad.
Fuchs ble ansatt som geolog i det nyopprettede Falkland Islands Dependencies Survey (nåværende British Antarctic Survey) i 1947. Organisasjonens formål var å fremme Storbritannias krav i Antarktis, men også å støtte vitenskapelig forskning. I 1950 ble Fuchs bedt om å utvikle det nye London-kontoret som hadde til oppgave å planlegge Antarktis-forskning og støtte publisering av forskningsresultater. Fra 1958 til 1973 var han direktør for byrået.
Etter at hans første kone døde i 1990, giftet han seg året etter med sin tidligere personlige assistent i British Antarctic Survey, Eleanor Honnywill.
Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon
Fuchs er mest kjent som leder for Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon som gjennomførte den første kryssingen av Antarktika over land. Planleggingen av ekspedisjonen startet i 1953, og regnet med å benytte Sno-Cat beltetraktorer for å krysse kontinentet fra Weddellhavet til Rosshavet vis Sørpolen på 100 dager.
Fuchs og hans følge ankom Antarktis i januar 1957 og overvintret på basen som ble navngitt Shackleton Base. Avreise fra basen var 24. november samme år, og i løpet av ferden ble det samlet en rekke vitenskapelige data fra seismiske og gravimetriske undersøkelser. Forskere bestemte tykkelsen av iskappen ved polen og fastslo at det eksisterte landmasser under isen. Den 2. mars 1958 fullførte Fuchs og følget den 100 dager lange og 3500 kilometer lange turen da de nådde Scott Base.
I 1958 ble han adlet av dronning Elisabeth. Sammen med Edmund Hillary skrev han The Crossing of Antarctica.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Vivian Ernest Fuchs, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vivian-Ernest-Fuchs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Vivian Fuchs, Munzinger IBA 00000008129, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Vivian Ernest Fuchs, Proleksis enciklopedija-ID 22250[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 151135[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Vivian Ernest Fuchs, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028403[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.independent.co.uk, besøkt 30. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- www.sirvivianfuchs.com
- «Scott Base Turns Out To Greet Dr. Fuchs», The Times, 3. mars 1958; s. 9.
- Fuchs-medaljen Arkivert 17. november 2009 hos Wayback Machine.
- Nekrolog Scott Polar Research Institute