Verdensveven

Verdensveven eller bare veven (engelsk: World Wide Web, forkortet WWW eller W3; forenklet Web) er et globalt informasjonssystem som gjør hypertekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelige over Internett. For vev/veven kan man på norsk også skrive web/weben eller vebb/vebben.^[1][2]

Informasjonen på vebben betegnes som ressurser, som refereres til ved hjelp av uniforme ressursidentifikatorer eller URI-er; dette gjør at en kan la ressurser referere til hverandre på en enkel måte – noe som gjør det mulig å indeksere, søke etter og kryssreferere all informasjonen som utgjør verdensveven.

I dagligtale blandes vebben av og til sammen med internettet (eller bare nettet), men WWW er bare én av de mange tjenestene som Internett tilbyr, ved siden av for eksempel e-post og videospill.

Verdensveven ble utviklet i 1989 av Tim Berners-Lee ved fysikkinstituttet CERN i Sveits for bruk til intern informasjonsfremvisning. Den første vevtjeneren (nxoc01.cern.ch, senere omdøpt til info.cern.ch) kom på lufta en gang i november 1990.^[3] Den 30. april 1993 bestemte styret i CERN at World Wide Web-teknologien skulle være fri, det vil si at det ikke skal betales avgift for bruken.^[4] CERN og andre utviklet flere tekstbaserte nettlesere, men det var først da den grafiske nettleseren (eller vevleseren) Mosaic ble tilgjengelig i 1993 at bruken av World Wide Web spredte seg utenfor forskningsmiljøet. Etter at Mosaic ble tilgjengelig ble verdensveven raskt populær, og kan tilskrives en viktig del av æren for at Internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse.

Den første norske nettsiden ble publisert av Televerkets forskningsinstitutt i mai 1993.^[5]

Informasjon på veven presenteres i form av nettsider («web pages»). En slik side kan bestå av tekst og andre former for informasjon. Den kan lokaliseres, hentes inn og presenteres av en datamaskin med et program kalt nettleser (engelsk «web browser»). Siden kan være lagret i en datamaskin hvor som helst på nettet, og lokaliseres ved en adresse kalt Uniform Resource Locator (URL). Nettleseren betjenes typisk ved hjelp av en mus. Teksten i nettsiden kan også inneholde URL-adresser til andre sider. Ved å «peke og klikke» med musen på en slik adresse på dataskjermen kan brukeren hente en inn en annen side og så videre. På kort tid kan brukeren hente inn informasjon fra «hvor som helst i verden», en aktivitet som gjerne omtales som å «surfe på Internett».

Populære nettleserprogrammer for tiden (2022) er Google Chrome, Mozilla Firefox, Opera og Safari. Det finnes flere mer eller mindre avanserte programmer for å lette utvikling og redigering av vevsider. En vevside benytter en rekke spesialiserte tegn og koder for å gi siden den ønskede form med plassering av bilder, URL-pekere og så videre Man kan få et inntrykk av disse kodene for en nettside ved å klikke på view source (se kilde) i nettleseren.

World Wide Web er det eneste jeg vet hvis forkortelse tar tre ganger så lang tid å si som det det er en forkortelse for.

Douglas Adams, The Independent on Sunday, 1999

Mens World Wide Web har tre stavelser, har forkortelsen WWW (dobbel-V, dobbel-V, dobbel-V) hele ni stavelser. Det samme gjelder engelsk: (double-U, double-U, double-U) har også ni stavelser. Både på norsk og engelsk er det derfor vanlig å uttale «www» som «vvv».^{[trenger referanse]}

• Internettet
• Nettside
• Gopher

• «About The World Wide Web», fra nettsidene til The World Wide Web Consortium (W3C) (engelsk)