Wilhelmus
«Wilhelmus» er Nederlands nasjonalsang. Hele tittelen er «Wilhelmus van Nassouwe», oftest omtalt som «Het Wilhelmus».
Om Wilhelmus
[rediger | rediger kilde]Det antas at sangen ble skrevet mellom juni 1568 og april 1572, dette på grunn av de historiske begivenhetene som nevnes i sangen. Wilhelmus er en opprørssang (ned. Geuzenlied) og de fleste slike sanger var anonyme fordi det på den tiden var dødsstraff for å lage slike sanger.
Den har femten vers som sammen danner et akrostikon, det vil si at den første bokstaven i hvert vers av den opprinnelige teksten sammen former navnet Willem van Nassov. Melodien er fra en gammel fransk soldatsang.
Wilhelmus er den eldste nasjonalsangen vi kjenner. Selv om sangen var svært populær ble den ikke valgt som nasjonalsang da Nederland ble kongerike i 1815, teksten var ikke tilstrekkelig politisk nøytral. Offisiell nasjonalhymne er den siden 10. mai 1932 da den kom i stedet for Wien Neerlands bloed.
Man synger som regel første vers, av og til fulgt av det sjette, som var veldig populært under andre verdenskrig.
Sangen er skrevet i jeg-form. Innholdsmessig er den skrevet som en sang sunget av Willem I av Oranje, greve av Nassau, men man vet ikke om han noen gang har sunget den. Sangen gjenspeiler hans rådløshet, hvor Willem I av Oranje på ene siden vil være trofast mot den Spanske kongen; men på andre siden er han fremfor alt trofast mot det Nederlandske folk. Sangen ble til under det hollandske opprøret mot Spania som utløste uavhengighetskrigen (åttiårskrigen).
Man anser det som mulig at Wilhelmus opprinnelig ble skrevet på tysk av nederlandske flyktninger som på denne måten prøvde å finne støtte for Nederland hos de tyske fyrstene. Tekstens opprinnelse er ikke klarlagt og flere teorier kan nevnes. For eksempel blir det sagt at Coornhert skal ha skrevet den, en annen teori sier at den ble skrevet av en ukjent dikter og bearbeidet av Marnix van Sint-Aldegonde, mens en atter en annen teori fra begynnelsen av det 17. århundre utpeker Marnix van Sint-Aldegonde som forfatter. Da han var en profesjonell forfatter, tviler man på at han virkelig har skrevet den, da rimskjemaet har feil. For eksempel settes dood (død) som rim for bloed (blod) i første vers.
I 2004 oppsto det en politisk og samfunnskritisk diskusjon rundt bruken av Wilhelmus. Det ble kjent at Wilhelmus siden 1986 bare ble brukt dersom det var et medlem av det nederlandske kongehus til stede. Journalister i avisen «De Volkskrant» påsto at dronning Beatrix hadde krevd rettigheten til sangen og nedlagt forbud mot å synge den dersom hun ikke var til stede; dette ble benektet av kongehuset.[trenger referanse] Likevel ble det bekreftet at kongehusets protokoll siden 1986 foreskrev at dersom statsrådene mottar utenlandske gjester, skal «Den Unge Prinsen Av Frieslands marsj» (ned. De Mars van de Jonge Prins van Friesland) spilles istedenfor Wilhelmus, dersom intet medlem av kongehuset er til stede.
Teksten
[rediger | rediger kilde]| Moderne tekst: | Originaltekst: |
| Første vers Wilhelmus van Nassouwe | Første vers Wilhelmus van Nassouwe |
Oversettelse
[rediger | rediger kilde]1. Vers:
Wilhelmus av Nassau
Er jeg, av tysk blod,
Trofast mot fedrelandet
Blir jeg inntil døden.
En Prins av Orangen
Er jeg, fri, ganske uredd,
Kongen av Spania
Har jeg alltid æret.
6. vers:
Mitt skjold og min hengivenhet
Er Du, min Herre Gud.
På Deg vil jeg bygge
Forlat meg aldri mer.
At jeg må forbli from
Din tjener for alltid,
Fordrive tyranniet
Som har såret mitt hjerte.
Tolking
[rediger | rediger kilde]- De siste to linjene i første vers er ofte tolket som om lederen av det nederlandske opprøret mot Spania ikke hadde noen problemer med Spanias konge, men heller med hans utsendinger til Nederlandene; men det kan også være ren og skjær sarkasme.
- Meningen av "Duytschen bloedt" i den andre setningen blir fortsatt livlig debattert. Det faktum at Willem av Nassau var født i Dillenburg, i grevskapet Nassau (som nå ligger i Tyskland), kan tyde på at ordene refererer til hans tyske avstamming. En annen tolkning går ut på at 'Duytsch' er en spellingsvariant av 'Dietsch' som i sin tid betydde mennesker fra Holland og Tyskland. Først i moderne nederlandsk har "Duits" betydningen "Tysk". Den siste tolkningen ble nok foretrukket av mange nederlendere, ettersom man i skolen lærte å uttale ordet som 'Diets'.