Zangidene

زنكيون Zankiyyūn Zangid-dynastiet
← 1127–1250 →
Zangide-dynastiet på det mektigeste
Hovedstad	Ḥalab
Språk	Arabisk, tyrkisk, farsi
Religion	Sunniislam (offisielt), sjiaislam, drusere, kristendom
Styreform	Emirat
Emir
- 1127–1146	Imad ad-Din Zengi I (første)
- 1241–1250	Mahmud Al-Malik Al-Zahir (siste som er nedtegnet)
Historie
- Grunnlagt	1127
- Opphørte	1250
Valuta	Dinar
I dag en del av	Syria  Irak  Iran  Tyrkia  Saudi-Arabia  Jordan

Zangidene (arabisk: زنكيون; Zankiyyūn; farsi: دودمان زنگیان; Dūdmān Zangyān; moderne tyrkisk: Zengiler, også zengidene, zangid-dynastiet) var et muslimsk tyrkisk dynasti som hersket over deler av dagens Syria og det nordlige 'Irak for seldsjukkene. Dynastiet ble grunnlagt av 'Imām ad-Dīn Zankī (tyrkisk İmadeddin Zengi), som ble seldsjukkenes atabeg (guvernør) for al-Mawṣil i 1127. Han ble fort tyrkernes viktigste mann i Nord-Syria og Irak, og i 1128 tok han Ḥalab fra artukidene. I 1144 erobret han grevskapet Edessa fra korsfarerne. Den sistnevnte bedriften gjorde Zangi til en helt i den muslimske verden, men bare to år senere, i 1146, ble han myrdet av en slave.

Etter Zangis død ble hans områder delt, og hans eldste sønn Sayf ad-Dun Ghazi I overtok styret over al-Mawṣil mens Ḥalab og Edessa ble overtatt av hans andre sønn, Nur ad-Din Zangi, som viste seg å være like dyktig som faren. I 1149 beseiret han Raymond av Poitiers, prinsen av Antiokia, i slaget ved Inab, og det følgende året erobret han restene av grevskapet Edessa vest for Eufrat. I 1154 fullførte han disse erobringer ved å innta Dimašq, som da ble styrt av burid'amirene.

Nur ad-Din hersket nå fra Dimašq, og han fortsatte å ha militær suksess. Enda en fyrste av Antiokia, Reynald av Châtillon, ble fanget, og Fyrstedømmet Antiokias områder ble kraftig forminsket. På 1160-tallet opptok kampen mot Amalrik I av Jerusalem over Fatimidkalifatet i Egypt Nur ad-Dins oppmerksomhet. I 1169 klarte Nur ad-Dins general Shirkuh å erobre Egypt, men Shirkuhs nevø og etterfølger som Egypts guvernør, Ṣalāḥ ad-Dīn, nektet å bli underlagt Nur ad-Dins kontroll.

Nur ad-Din forberedte seg på å invadere Egypt for å få Ṣalāḥ ad-Dīn til å underkaste seg hans kontroll, men han døde uventet i 1174. Hans sønn og etterfølger As-Saliḥ Isma'il al-Malik var da bare et barn, og ble samme år tvunget til å flykte til Ḥalab, som han hersket over fram til 1181, da han ble myrdet og erstattet av sin slektning atabegen av al-Mawṣil. To år senere erobret Ṣalāḥ ad-Dīn Ḥalab, noe som ble slutten på zangidenes styre i Syria.

Zangidherskere fortsatte å styre i Nord-Irak fram til mongolenes invasjoner det trettende århundret; til 1234 i al-Mawṣil og til 1250 i al-Ǧazira, noe som ble den endelige slutten på zangidenes styre.

• Imad ad-Din Zangi I 1127-1146
• Sayf ad-Din Ghazi I 1146-1149
• Qutb ad-Din Mawdud 1149-1170
• Sayf ad-Din Ghazi II 1170-1180
• Izz ad-Din Mas'ud 1180-1193
• Nur ad-Din Arslan Shah I 1193-1211
• Izz ad-Din Mas'ud II 1211-1218
• Nur ad-Din Arslan Shah II 1218-1219
• Nasir ad-Din Maḥmud 1219-1234
• Badr al-Din Lu'lu 1234-1259

• Imad ad-Din Zangi I 1128-1146
• Nur ad-Din Maḥmud 1146-1174
• As-Salih Ismail al-Malik 1174-1181
• Imad ad-Din Zengi II 1181-1183

• Nur ad-Din Maḥmud 1154-1174
• As-Saliḥ Isma'il al-Malik 1174

• Imad ad-Din Zengi II 1171-1197
• Qutb ad-Din Muhammad 1197-1219
• Imad ad-Din Shahanshah 1219-1220
• Jalal ad-Din Maḥmud 1219-1220
• Fath ad-Din Umar 1219-1220

• Mu'izz ad-Din Sanjar Shah 1180-1208
• Mu'izz ad-Din Maḥmud 1208-1241
• Maḥmud al-Malik az-Zahir 1241-1250