Zangidene

زنكيون
Zankiyyūn
Zangid-dynastiet

11271250
Plasseringa til Zangid-dynastiet
Plasseringa til Zangid-dynastiet
Zangide-dynastiet på det mektigeste
Hovedstad Ḥalab
Språk Arabisk, tyrkisk, farsi
Religion Sunniislam (offisielt), sjiaislam, drusere, kristendom
Styreform Emirat
Emir
 - 1127–1146 Imad ad-Din Zengi I (første)
 - 1241–1250 Mahmud Al-Malik Al-Zahir (siste som er nedtegnet)
Historie
 - Grunnlagt 1127
 - Opphørte 1250
Valuta Dinar
I dag en del av Syrias flagg Syria
Iraks flagg Irak
Irans flagg Iran
Tyrkias flagg Tyrkia
Saudi-Arabias flagg Saudi-Arabia
Jordans flagg Jordan

Zangidene (arabisk: زنكيون; Zankiyyūn; farsi: دودمان زنگیان; Dūdmān Zangyān; moderne tyrkisk: Zengiler, også zengidene, zangid-dynastiet) var et muslimsk tyrkisk dynasti som hersket over deler av dagens Syria og det nordlige 'Irak for seldsjukkene. Dynastiet ble grunnlagt av 'Imām ad-Dīn Zankī (tyrkisk İmadeddin Zengi), som ble seldsjukkenes atabeg (guvernør) for al-Mawṣil i 1127. Han ble fort tyrkernes viktigste mann i Nord-Syria og Irak, og i 1128 tok han Ḥalab fra artukidene. I 1144 erobret han grevskapet Edessa fra korsfarerne. Den sistnevnte bedriften gjorde Zangi til en helt i den muslimske verden, men bare to år senere, i 1146, ble han myrdet av en slave.

Etter Zangis død ble hans områder delt, og hans eldste sønn Sayf ad-Dun Ghazi I overtok styret over al-Mawṣil mens Ḥalab og Edessa ble overtatt av hans andre sønn, Nur ad-Din Zangi, som viste seg å være like dyktig som faren. I 1149 beseiret han Raymond av Poitiers, prinsen av Antiokia, i slaget ved Inab, og det følgende året erobret han restene av grevskapet Edessa vest for Eufrat. I 1154 fullførte han disse erobringer ved å innta Dimašq, som da ble styrt av burid'amirene.

Nur ad-Din hersket nå fra Dimašq, og han fortsatte å ha militær suksess. Enda en fyrste av Antiokia, Reynald av Châtillon, ble fanget, og Fyrstedømmet Antiokias områder ble kraftig forminsket. På 1160-tallet opptok kampen mot Amalrik I av Jerusalem over Fatimidkalifatet i Egypt Nur ad-Dins oppmerksomhet. I 1169 klarte Nur ad-Dins general Shirkuh å erobre Egypt, men Shirkuhs nevø og etterfølger som Egypts guvernør, Ṣalāḥ ad-Dīn, nektet å bli underlagt Nur ad-Dins kontroll.

Nur ad-Din forberedte seg på å invadere Egypt for å få Ṣalāḥ ad-Dīn til å underkaste seg hans kontroll, men han døde uventet i 1174. Hans sønn og etterfølger As-Saliḥ Isma'il al-Malik var da bare et barn, og ble samme år tvunget til å flykte til Ḥalab, som han hersket over fram til 1181, da han ble myrdet og erstattet av sin slektning atabegen av al-Mawṣil. To år senere erobret Ṣalāḥ ad-Dīn Ḥalab, noe som ble slutten på zangidenes styre i Syria.

Zangidherskere fortsatte å styre i Nord-Irak fram til mongolenes invasjoner det trettende århundret; til 1234 i al-Mawṣil og til 1250 i al-Ǧazira, noe som ble den endelige slutten på zangidenes styre.

Zangidherskere

[rediger | rediger kilde]

Zangidske atabeger og emirer al-Mawṣil

[rediger | rediger kilde]

Zangidske emirer av Ḥalab

[rediger | rediger kilde]

Zangidske emirer av Dimašq

[rediger | rediger kilde]

Zangidske emirer av Sinǧar (i det nordlige Irak)

[rediger | rediger kilde]

Zangidske emirer av al-Ǧazira (i Nord-Irak)

[rediger | rediger kilde]