1850 i USA
1850 i USA |
År i USA |
1850 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
Ledere Statsledere |
Begivenheter i året 1850 i USA.
Ledere innen forvaltningen
[rediger | rediger kilde]- President: Zachary Taylor (Whig Party) (inntil 9. juli), Millard Fillmore (Whig Party) (fra 9. juli)
- Visepresident: Millard Fillmore (Whig Party) (inntil 9. juli), ubesatt (fra 9. juli)
- Høyesterettsleder: Roger B. Taney
- Speaker i Representantenes hus: Howell Cobb (Demokratiske parti fra Georgia)
- Kongressen: 31.
Hendelser
[rediger | rediger kilde]- 29. januar – Henry Clay legger frem 1850-kompromiset for kongressen i USA.
- 28. februar – University of Utah åpner i Salt Lake City, Utah.
- 7. mars – Senator Daniel Webster holder sin "7. mars"-tale hvor han støtter 1850-kompromiset for å forhindre en mulig borgerkrig.
- 16. mars – Nathaniel Hawthornes The Scarlet Letter blir utgitt.
- 19. mars – American Express blir grunnlagt av Henry Wells & William Fargo.
- 4. april – Los Angeles i California får bystatus.
- 15. april – San Francisco i California får bystatus.
- 19. april – Clayton-Bulwer traktaten blir undertegnet av USA og Storbritannia, slik at begge landene kan dele Nicaragua mellom seg og ikke kreve full kontroll over den foreslåtte Nicaraguakanalen.
- 7. mai – Brigantinen USS Advance blir utlånt til United States Navy.
- 23. mai – USS Advance går til sjøs fra New York for å lete etter John Franklins arktiske ekspedisjon.
- 3. juni – Den tradisjonelle datoen for grunnleggelsen av Kansas City. Dette er datoen den får bystatus i Jackson County som "Town of Kansas".
- 9. juli – President Zachary Taylor dør mens han utøver embetet; visepresident Millard Fillmore blir den 13. USAs President.
- 9. september –
- California blir innlemmet som den 31. delstat i USA.
- New Mexico territorium kommer under føderal kontroll etter ordre fra kongressen i USA.
- 18. september – Fugitive Slave Law blir vedtatt av kongressen i USA.
- 19. oktober – Phi Kappa Sigma International Fraternity ble grunnlagt ved University of Pennsylvania.
- 28. oktober – Delegaten Edward Ralph May fremfører en tale der han går for stemmerett for afroamerikanere ved Indianas konstitusjonelle forsamling.
Ukjent dato
[rediger | rediger kilde]- American system of watch manufacturing starter opp i Roxbury, Massachusetts. (Waltham Watch Company).
- En folketelling i USA viser at 11,2% av befolkningen blir klassifisert som «neger», er av blandingsrase.
- Lehman Brothers blir etablert i Montgomery, Alabama.
- Allan Pinkerton danner North-Western Police Agency, seinere Pinkerton National Detective Agency.
- Harriet Tubman blir offisiell leder for den underjordiske jernbanen.
- St. Mary's Institute (det fremtidige University of Dayton) grunnlegges i Dayton, Ohio.
- Universitetet i Rochester grunnlegges i Rochester, New York.
Pågående hendelse
[rediger | rediger kilde]Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 15. februar – Albert B. Cummins, amerikansk republikansk politiker, senator 1908–1926 (død 1926)
- 3. mars – Martin N. Johnson, amerikansk republikansk politiker, senator 1909 (død 1909)
- 13. mars – James Browning, amerikansk demokratisk politiker (død 1921)
- 11. april – Isidor Rayner, amerikansk demokratisk politiker, senator 1905–1912 (død 1912)
- 14. mai – Alva Adams, amerikansk demokratisk politiker, guvernør i Colorado 1887–1889, 1897–1899 og 1905 (død 1922)
- 15. mai – Andrew H. Burke, amerikansk republikansk politiker, guvernør i Nord-Dakota 1891–1893 (død 1918)
- 5. juni – Pat Garrett, amerikansk sheriff (død 1908)
- 7. juli – William E. Mason, amerikansk republikansk politiker (død 1921)
- 8. juli – Charles Rockwell Lanman, amerikansk indolog (død 1941)
- 12. juli – Newell Sanders, amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, senator 1912–1913 (død 1939)
- 31. juli – Robert Love Taylor, amerikansk demokratisk politiker (død 1912)
- 7. august – John L. Wilson, amerikansk republikansk politiker og utgiver (død 1912)
- 25. august – James Edgar Martine, amerikansk demokratisk politiker, senator 1911–1917 (død 1925)
- 30. oktober – John Patton, amerikansk republikansk politiker, senator 1894–1895 (død 1907)
- 3. november – William E. English, amerikansk politiker, kongressmedlem 1884–1885 (død 1926)
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 31. mars – John C. Calhoun, USAs 7. visepresident (født 1782)
- 13. mai – Erik Jansson, selvlært predikant, sektstifter og grunnlegger av kolonien Bishop Hill i Illinois (født 1808)
- 16. mai – William Hendricks, amerikansk politiker (født 1782)
- 29. mai – Franklin H. Elmore, amerikansk bankmann og politiker (født 1799)
- 18. juni – Leonard Wilcox, amerikansk demokratisk politiker og jurist, senator 1842–1843 (født 1799)
- 9. juli – Zachary Taylor, amerikansk president (født 1784)
- 14. juli – Nathaniel Silsbee, amerikansk politiker, senator 1826–1835 (født 1773)
- 3. november – Thomas Ford, amerikansk demokratisk politiker og jurist, guvernør i Illinois 1842–1846 (født 1800)
- 19. november – Richard Mentor Johnson, amerikansk demokratisk politiker, USAs 9. visepresident (født 1780)
- 22. desember – William Plumer, amerikansk politiker og predikant (født 1759)
- 23. desember – Samuel Bell, amerikansk politiker og jurist (født 1770)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) 1850 in the United States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons