Utah

Utah
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadSalt Lake City
Største bySalt Lake City
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

219 886,96 km²
212 751,08 km²
7 135,88 km²
Befolkning
- Tetthet
2 763 885 (2010)
12,57 innb./km²
Innlemmetnr: 45
år: 1896
ForkortelseUT
TidssoneUTC -7/-6
Politikk
GuvernørSpencer Cox
Beliggenhet
Kart over Utah
Utah (rødt) i USA

Utah Bikubestaten (engelsk: The Beehive State) er en delstat i USA. Den ligger i den vestlige delen av landet og grenser mot Idaho i nord, Wyoming i nordøst, Colorado i øst, New Mexico i sørøst (men bare i et punkt, hvor delstatsgrenser møtes i et kryss), Arizona i sør, og mot Nevada i vest. Hovedstaden er Salt Lake City. Det bor en anselig andel mormonere i Utah.

Navnet Utah henger sammen med indianerstammen utene, hvis navn kommer fra «sollandet» på deres språk; men selve navnet «Utah» skal bety «folket fra fjellhøydene».

Landskapet er i store deler goldt og ugjestmildt, men det er slikt fortrefflig sceneri som har blitt meget anvendt til Western filmer, som Monument Valley og Zion nasjonalpark. I øst er det høyland med kløfter og daler, men Wasatch-fjellkjeden slynger seg fra nord til sør, og vrir væte fra luftstrømmen som lar land irrigeres for gardsbruk, og mot nordøst strekker Uinta-fjellene seg, som er Nord-Amerikas eneste vest-østliggende fjellkjede. Begge kjeder har skoger med furu, gran, og amerikaosp trær, snøen ligger ofte i høyere strøk året rundt, og det er flere store skiløpssentrer, som Alta og Sundance, i delstaten. I vest ligger Great Basin som en gang var innsjø (Lake Bonneville) og som nå er en stor slette som delvis er ørken. Kings Peak, som ligger i Summit County nordvest i Utah, i Uintakjeden, er med sine 4 123 moh delstatens høyeste fjell. Innsjøen Store Saltsjø, som er en saltsjølevning av Lake Bonneville, er også delstatens største innsjø med sine om lag 4 000 kvadratkilometer, og vestfra den er den berømte Bonneville Salt Flats, saltsletta hvor mange bilfartsrekorder har blitt satt. Fordi delstaten er i Great Basin, fører nesten alle delstatens vassdrag enten til Store Saltsjø, eller andre endorheiske sjøer som Sevier Lake. Med salt utnyttes andre fordampningsmineraler her, blant annet de som inneholder magnesium. Sør for Great Salt Lake finnes Utah Lake, hvor Jordanelva løper nord til den forrige. Til sørvest endres landskapet til lavere fjell med røde sandsteinsformasjoner, mot Mojaveørkenen. Det er mange små nord-sørliggende små fjellkjeder i delstaten. Det har vært en del gruve-aktivitet, med funn av kobber, sølv, gull, og uran, og det forskes på utvinning av petroleum fra oljeholdig leirskifer og sand. Utahs midtvestlige del mot Nevada er nesten som Mars, med unntak av noen små ørkenbyer er det ubebodd, fordi det nesten ikke finnes vann.

Det er tre store motorveier gjennom delstaten: I-15 strekker seg fra California S – N til Idaho langs Wasatch-kjeden, og følges av tog; I-80 krysser I-15 i Salt Lake Ø-V i nord fra Wyoming til Nevada med tog langs seg også, samt line vest fra Ogden; og I-70 kommer i midten fra Colorado i øst, og knyttes til I-15. Salt Lake har en stor, moderne internasjonal flyplass.

Selv om delstaten består av mye ørken sørger Wasatchfjellkjeden som rager opp i midten, at luftstrømmen fra Stillehavet presses opp vestfra slik at det er godt med nedbør i fjellstrøkene og nærliggende området. I nord kommer det ofte snø om vinteren og tidlig om våren, som legger seg i fjellene og tiner senere. Vintertemperaturer kan falle så lavt som -20 og lavere i fjellområdene nord i staten.

Vannreservoarer har blitt bygd, og brukes til irrigasjon for gårder; men gårdsdrift er ikke lenger en så stor industri som det var. Flere store føderale vannprosjekter har bygget digre reservoarer sør i delstaten, den største er Lake Powell dannet av Glen Canyon Dam. I sørlige deler av delstaten er det mindre mengder nedbør, i tillegg til varmere klima, om sommeren kan det komme opp i om lag 40°C om dagen. På grunn av ørkenslettene kan det komme kraftige scirocco-aktige stormer.

Utah var til å begynne med bosatt av nomadiske indianerstammer: først de forsvunne anasazi, deretter slike som sjosjonene, utene, gosutene og paiutene (og navahoene i sørøst), som livnæret seg ved jakt og primitivt jordbruk. De første europeerne som kom til området var spanske oppdagere og misjonærer til indianerne, på 1700-tallet.

I 1847 førte mormonlederen Brigham Young (1801–1877) et vogntog mormonere til dalen rundt Store Saltsjø fra Illinois og Missouri, og som ble etterfulgt av flere slike, til og med folk som kom med håndkjerrer til fots helt fra Iowa. Det var en anselig brøkdel av alle disse som var fra Skandinavia — samt noen fra Norge, etter flittig, men bespottet mormonsk misjonærarbeide i Norden. Mormonerne hadde blitt forfulgt på grunn sin livsførsel, blant annet fordi de tillot flerkoneri. I 1848 annekterte USA området fra Mexico. Rundt 1890 hadde mormonerne gjennom hardt arbeid og irrigasjon lært av indianerne, klart å opprette et stabilt jordbrukssamfunn med små kooperative foretak. Utah ble av den amerikanske kongressen flere ganger nektet status som delstat. Men etter at mormonerne offisielt avskaffet flerkoneriet i 1890, ble Utah USAs 45. delstat i 1896.

Religion og kultur

[rediger | rediger kilde]

Ca 80 % av innbyggerne var til nylig Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (som er riktig navn på «mormonerkirken»; av og til forkortet som SDH), eller tilsvarende mormonske undergrupper. Disse undergruppene er fundamentalistiske samfunn som nektet å godkjenne avskaffelsen av polygamiet, og har intet med SDH-kirken å gjøre. Innvandring har redusert mormonflertallet i Salt Lake City og andre store byer i nord, og det er fritt miljø for alle trossamfunn i delstaten.

Utah har, i likhet med Norge, men i motsetning til de fleste av USAs delstater for øvrig, en statlig kontroll over Alkoholholdig drikker. Det er ikke lov til å reklamere for alkoholholdige produkter, og enkelte av dem er rett og slett forbudt, blant annet søte alkoholdrikker, utenfor offentlig salg, unntatt øl, som kan kjøpes overalt av de eldre enn 18. Dette har sammenheng med mormonkirkens forbud mot bruk av alkohol og tobakk.

Flerkoneri (polygami el. mangegifte) praktiseres fremdeles på ikke-offisielt grunnlag av fundamentalistiske sekter som ikke godkjennes eller beskyttes av SDH-kirken. Giftemål til flere kvinner skjer utenfor dens regi, og har ikke noen statlig juridisk funksjon heller som aksepteres av myndighetene. Det er dog uvanlig at slike lovbrudd etterforskes. Monogame ekteskap er den vanlige og offentlig støttede familieordningen, men samboerskap finnes.

De fleste innbyggere er av eurokaukasoid nedstamning, men det er også en sterkt voksende latinamerikansk befolkning, og mongoloide (mange av som er etterkommere av det 19. århundres jernbanebyggere), samt indianerfolket. Det er veldig få svarte i Utah. På grunn av den mormonske innflytelsen har familiestørrelsen vært gjennomsnittlig større enn i mange andre stater.

SDH-kirken fremmet skolering og kultur fra begynnelsen av, med to universiteter, orkestre, kor, osv.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 97,7 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 2,9% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 9,2% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 29.108 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Utah gjeninnførte muligheten for å henrette dødsdømte ved skyting, når det ikke lar seg gjøre å skaffe til veie gift til bruk i giftsprøyte, - i mars 2015.[1][2]

Delstaten stanset i utgangspunktet henrettelser ved skyting i 2004, - men tillot Ronnie Lee Gardner, - å bli henrettet ved skyting i 2010, - fordi loven fra 2004, - ikke hadde tilbakevirkende kraft.[3]

Utah har 29 fylker (counties):

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Bilder fra Utah

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Amerikansk delstat gjeninnfører henrettelse ved skyting». TV2.no. 11. mars 2015. 
  2. ^ «Utah åpner for henrettelse ved skyting». E24.no. 24. mars 2015. «FÅR KRITIKK: Guvernør i Utah, Gary Herbert, taler til pressen etter han ga den nødvendige signaturen til en lov som åpner for henrettelse ved skyting. Rick Bowmer (Se billed-tekst)» 
  3. ^ «Gardner henrettet ved arkebusering». NRK.no. 18. juni 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]