Andronikos III Palaiologos
| Andronikos III Palaiologos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mars 1297[1] Konstantinopel | ||
| Død | 15. juni 1341[1][2][3] (44 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Irene of Brunswick (1318–1324)[4] Anna av Savoia (1326–)[5] | ||
| Far | Michael IX Palaiologos | ||
| Mor | Rita av Armenia | ||
| Søsken | Theodora Palaiologina Anna Palaiologina Manuel Palaiologos | ||
| Barn | Johannes V Palaiologos Michael Palaiologos Maria-Irene Palaiologina Irene Palaiologina av Trapezunt[6] Maria Palaiologos[7] | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Andronikos III Palaiologos (gresk: Ανδρόνικος Γ' Παλαιολόγος, født 25. mars 1297 i Konstantinopel, død 15. juni 1341 samme sted) var en bysantinsk keiser som regjerte årene 1328-1341. Under hans regjering inntok de osmanske tyrkerne i 1330 Nicæa og utvidet sin makt helt til Bosporos, under det at serberne erobret Bulgaria, Makedonia og Epirus.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Under ungsomsårene var den sportslig anlagte Andronikos så voldelig at hans bestefar etter farens død i 1320 ekskluderte ham fra tronfølgen. Andronikos gjorde opprør mot dette. Han gjorde byen Didymoticho som sin tilbaketrukne sikre base mot Konstantinopel.
Medregent
[rediger | rediger kilde]Etter en borgerkrig ble han i 1325 kronet til sin bestefars medregent. Stridigheter brøt ut igjen etter kort tid, og til tross for støtte fra den bulgarske tsar Mikael III Sjisjman ble den eldre Andronikos tvunget til å trekke seg tilbake i 1328.
Keiser
[rediger | rediger kilde]Andronikos' høyeste minister var Johannes Kantakuzenos, den senere keiser Johannes VI. Andronikos IIIs regjeringstid ble en pustepause for Det bysantinske rikes pågående forfall.
Han var stadig forviklet i kriger, fremfor alt mot osmaneen, som utvidet sitt herrskapsområdet betraktelig og som erobret nesten det bysantinske Lilleasia, med unntak av noen få enklaver. I 1332 tapte han i og med slaget ved Rusokastro mot den bulgatske tsar Ivan Aleksander. Dette var det siste større slaget under de bysantinsk-bulgarske kriger.
Andronikos annekterte frem til 1337 store deler av de latinsk-dominerte Thessalia og Epirus, som imidlertid allerede i 1348 gikk tapt igjen, erobret av serberne under Stefan Dušan.
Andronikos nyorganiserte den bysantinske marine. I 1329 gjenerobret han fra republikken Genova øyene Khíos og Samos, og 1336 dessuten Lesbos.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andronicus III Palaeologus, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andronicus-III-Palaeologus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Andrònic III Paleòleg, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0003973[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Andronicus III Palaeologus, Emperor of Constantinople, The Peerage person ID p787.htm#i7866, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p787.htm#i7866, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ ЭЛ / Амедей[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svensk uppslagsbok. Lund 1929
 Østromersk keiser | ||
| Palaiologiske dynasti | ||
| Forgjenger: Andronikos II | 1328–1341 | Etterfølger: Johannes V Palaiologos |
| Østromerriket | ||