Nikeforos I

Nikeforos I
Født		760 Pisidia
Død		26. juli 811 Pliska
Beskjeftigelse		Hersker
Embete		Bysantinsk keiser (802–811)
Barn		Staurakios Prokopia
Nasjonalitet		Østromerriket
Nikeforos I på Commons

Nikeforos I (gresk: Νικηφόρος), død 26. juli 811, var bysantinsk keiser fra 802 til 811 da han ble drept i slaget ved Pliska.

Nikeforos tilhørte ifølge enkelte kilder det arabiske herskerdynastiet ghassanidene. Han var en aristokrat som kom til Konstantinopel fra Seleukia og var finansminister under keiserinne Irene. I 802 klarte han å detronisere og forvise keiserinnen til eksil på Lésvos hvor hun døde i 812. Nikeforos ble valgt til keiser i hennes sted 31. oktober 802. Han fikk kronet sin sønn Staurakios til medkeiser i 803.

Hans styre ble truet av Bardanes Tourkos, en av regimets dyktigste generaler av armensk opprinnelse, som gjorde opprør og fikk støtte fra andre militære ledere, særlig de senere keiserne Leo V den armenske og Mikael II i 803.

Men Nikeforos seiret over opprørerne, og opprørshæren overga seg og utleverte Bardanes, som ble blindet og forvist til et kloster. En konspirasjon ledet av patrisieren Arsaber led samme skjebne.

Nikeforos initierte en generell reorganisering av Østromerriket ved å opprete nye themer på Balkan hvor han også organiserte bosetting og tilbakeflytting av grekere fra Anatolia (i dagens Tyrkia, og han styrket grensene. Dette medførte store utgifter til militæret som han dekket ved å øke skattene, noe som gjorde ham svært upopulær blant folket og spesielt i presteskapet som han ellers prøvde å føre streng kontroll med. Selv om han utnevnte en «ikonodul» (motstander av ikonoklasmen, billedstormerne) – Nikeforos I av Konstantinopel – til patriark, ble likevel keiser Nikeforos framstilt som en skurk av kirkelige historikere som Theophanes bekjenneren^[1]

I 803 inngikk Nikeforos en traktat med Karl den store, kalt Pax Nicephori, men han nektet likevel å anerkjenne Karls keiserlige verdighet. Karl den store var tre år tidligere kronet til keiser av Det tysk-romerske rike av paven i Roma. Pavekirken gjorde dette i 800 fordi de ikke anerkjente Nikeforos’ forgjenger, Irene, som keiserinne fordi hun var kvinne. Forholdet forverret og førte til en krig om Venezia i 806-810. I denne konflikten hadde Nikeforos slått ned et venetiansk opprør i 807, men han led store tap mot frankerne. Konflikten ble løst først etter Nikeforos død, og Venezia, Istria, Dalmatia (i dagens Kroatia) og Sør-Italia ble tildelt til Østromerriket, mens Roma, Ravenna og hertugdømmet Pentapolis ble inkludert i Karls vestromerrike.

Ved å holde tilbake den erstatningen som keiserinne Irene hadde avtalt å betale til kalifen Harun al-Rashid, ble Nikeforos tvunget til en krig mot araberne. På grunn av Bardanes’ opprør var Nikeforos tvunget til selv å ta kommandoen i felttoget, og han led et alvorlig nederlag i slaget ved Krasos i Frygia i 805. I 806 ble imperiet invadert av en muslimsk hær på 135.000 soldater. Nikeforos innså at han ikke kunne stå imot de muslimske styrkene, og han aksepterte fred på betingelse av å betale 50.000 solidi umiddelbart og en årlig tributt på 30.000 solidi. Harun al-Rashid døde i 809, og Nikeforos kunne da i stedet rette innsatsen mot Krum, khan av Bulgaria, som truet rikets nordlige grenser og nettopp hadde erobret Serdica (Sofia).

I 811 invaderte Nikeforos Bulgaria, beseiret Krum to ganger, og inntok den bulgarske hovedstaden Pliska, men under Nikeforos' retrett ble den bysantinske hæren overfalt og slått i fjellene 26. juli av Krum. Nikeforos ble drept i slaget. Han ble dermed den første østromerske keiseren som led denne skjebnen siden Valens døde i slaget ved Adrianopel den 9. august 378. Krum ble sagt å ha laget et drikkebeger av Nikeforos’ hodeskalle.

Nikeforos I fikk minst to barn, men man kjenner ikke navnet på deres mor:

• Staurakios, som etterfulgte ham som keiser.
• Prokopia, som giftet seg med Mikael I Rangabe, keiser 811-813

• The Chronicle of Theophanes, University of Pennsylvania Press (1982)
• Encyclopedia of Roman Emperors, Nicephorus I
• Store norske leksikon, Nikeforos I

Østromersk keiser
Nikeforiske dynasti
Forgjenger: Irene	802–811	Etterfølger: Staurakios
Østromerriket