Baltimoreklassifiseringen
Baltimoreklassifiseringen er et system som deler virus i syv grupper, etter deres arvemasse og deres replikasjonsmetode.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Baltimoreklassifiseringen ble utviklet i 1971 av den amerikanske virologen David Baltimore, som senere fikk Nobelprisen for sin innsats. Siden da er den blitt den fremherskende blant virologer, i tillegg til standard virus-taksonomi, som er basert på evolusjonshistoren. I 2018 og2019 ble Baltimoreklassifiseringen delvis integrert i virustaksonomien basert på evidens om at visse grupper var utviklet fra felles opphav.
Gruppe I – Dobbeltstrenget DNA-virus (dsDNA)
[rediger | rediger kilde]- Adenoviridae
- Herpesviridae (vannkopper, Epstein-Barr-virus og mononukleose)
- Mimiviridae Langkodede virus med tykke skaller, kanskje en overgang mellom bakterier og virus
- Papillomaviridae
- Papovaviridae (fotvorter)
- Poxviridae (koppervirus)
Gruppe II – Enkeltstrenget DNA-virus (ssDNA)
[rediger | rediger kilde]- Nanoviridae
- Parvoviridae
- Parvovirus B19 – Den femte barnesykdom
Gruppe III – Dobbeltstrenget RNA-virus (dsRNA)
[rediger | rediger kilde]- Reoviridae inngår i neonatal kolestase
Gruppe IV – Positivt polarisert enkeltstrenget RNA-virus (+ssRNA)
[rediger | rediger kilde]Gruppe V – Negativt polarisert enkeltstrenget RNA-virus (-ssRNA)
[rediger | rediger kilde]- Arenaviridae (Lassafeber)
- Bunyaviridae
- Rhabdoviridae (hundegalskap) [1]
- Orthomyxoviridae (influensa A, B og C)
- Paramyxoviridae (Newcastle disease, kusma og meslinger)
- Filoviridae (Ebola og Marburgfeber) [2]
Gruppe VI – Reverstranskriberende enkeltstrenget RNA-virus (ssRNA-RT)
[rediger | rediger kilde]Gruppe VII – Reverstranskriberende dobbeltstrenget DNA-virus (dsDNA-RT)
[rediger | rediger kilde]- Hepadnaviridae [4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lyssavirus. Viral Zone
- ^ «Filoviridae. Viral Zone». Arkivert fra originalen 5. september 2019. Besøkt 22. august 2020.
- ^ Retroviridae. Viral Zone
- ^ Hepadnaviridae. Viral Zone
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bowman, C. (2019). Plant Virology. Scientific e-Resources. s. 37–39. ISBN 978-1839471650. Besøkt 6. august 2020.
- Lostroh, P. (2019). Molecular and Cellular Biology of Viruses. Garland Science. ISBN 978-0429664304. Besøkt 6. august 2020.
- Cann, A. (2015). Principles of Molecular Virology. Elsevier. s. 122–127. ISBN 978-0128019559.
- Fermin, G. (2018). Viruses: Molecular Biology, Host Interactions and Applications to Biotechnology. Elsevier. s. 35–46. ISBN 978-0128112571. doi:10.1016/B978-0-12-811257-1.00002-4. Besøkt 6. august 2020.
- Rampersad, S.; Tennant, P. (2018). Viruses: Molecular Biology, Host Interactions and Applications to Biotechnology. Elsevier. s. 55–82. ISBN 978-0128112571. doi:10.1016/B978-0-12-811257-1.00003-6. Besøkt 6. august 2020.
Autoritetsdata