COBOL
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| COBOL | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Tilblivelse | 28. mai 1959 | ||
| Paradigme | Multi-paradigme: Prosedyrisk programmering, objektorientert programmering, imperativ programmering | ||
| Utviklet av | ISO, CODASYL, American National Standards Institute | ||
| Siste versjon(er) | 2019, ISO/IEC 1989:2023 | ||
| Typetildeling | svak, statisk | ||
| Filendelse(r) | .cbl, .cob, .cpy | ||
| Påvirket av | |||
| FLOW-MATIC, COMTRAN, FACT | |||
COBOL (akronym for common business-oriented language) er et programmeringsspråk som har vært i utstrakt bruk for koding av økonomiske og administrative transaksjonssystemer. Det ble konstruert i 1959 initiert av amerikanske forsvarsmyndigheter. COBOL brukes fortsatt i mange eksisterende systemer fordi disse ofte er store, godt uttestet og ikke er utsatt for sterke endringskrav. COBOL og systemene kodet i dette språket ble sterkt fokusert i forbindelse med år 2000-problemet.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]På slutten av 1990-tallet gjennomførte Gartner Group en studie som viste at av et estimert antall på 300 milliarder kodelinjer av eksisterende kode er åtti prosent, dvs. rundt 240 milliarder linjer, skrevet i COBOL. De fant også ut at mer enn halvparten av driftskritiske nye applikasjoner fortsatt programmeres i COBOL.
Syntaks
[rediger | rediger kilde]Filosofien bak COBOL er å kunne kode gjennom bruk av tilnærmet normalspråk. En kan alternativt bruke en mer kompakt notasjon. Her er et programeksempel:
IDENTIFICATION DIVISION. PROGRAM-ID. HELLO-WORLD. * ENVIRONMENT DIVISION. * DATA DIVISION. * PROCEDURE DIVISION. PARA-1. DISPLAY "Hello, world.". * EXIT PROGRAM. END PROGRAM HELLO-WORLD.
COBOL har vært et forbilde for utviklingen av SQL, som er det vanligste spørrespråket til bruk mot databaser.[trenger referanse]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
