Simula
| Simula | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Tilblivelse | 1962 | ||
| Paradigme | Multi-paradigme: Objektorientert programmering, prosedyrisk programmering, imperativ programmering, strukturert programmering | ||
| Designet av | Ole-Johan Dahl | ||
| Utviklet av | Kristen Nygaard | ||
| Siste versjon(er) | Simula I, Simula 67 | ||
| Typetildeling | statisk, nominative | ||
| OS | Unix-liknende, Microsoft Windows, z/OS, TOPS-10, MVS | ||
| Påvirket av | |||
| Algol 60, SIMSCRIPT | |||
Simula var det første objektorienterte programmeringsspråket, og en forgjenger til språkene Smalltalk og C++ som igjen er forgjengere til en rekke andre objektorienterte språk, for eksempel Java.
Simula introduserte egenskaper som objekter, klasser, subklasser, arv, virtuelle metoder, korutiner og diskret hendelsessimulering[1].
Simula ble utviklet for simuleringer, og behovet innenfor det feltet dannet rammen for mange av aspektene ved objektorienterte programmeringsspråk i dag, inkludert virtuelle funksjoner. Simula ble utviklet i løpet av 1960-årene ved Norsk Regnesentral med Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard i spissen[1]. Språket ligner på flere måter på Algol 60 og var basert på det språket.
Simula I var oppe og kjørte i januar 1965. Det var utviklet for simulering. I 1967 ble Simula 67 publisert[2]. Simula 67 var et generelt programmeringsspråk. Simula var en periode populært for simulering og ble bl. a. brukt av Intel for simulering av integrerte kretser. Simula er i liten grad i bruk i næringslivet. Dets historiske rolle i utvikling av objektorientert tankegang og programmeringsspråk er viktigere enn den praktiske anvendelsen av språket.
I tillegg til å inspirere utviklingen av objektorienterte programmeringsspråk, inspirerte det til utvikling av objektorienterte databasesystemer på 1980-tallet. Et eksempel er Tornado, utviklet av Stig Ulfsby, Steinar Meen og Jørn Øian i 1980, som er direkte inspirert av Simula.
Simula 87 er siste versjon av språket. Det finnes en gratis oversetter, GNU Cim.
Etter Simulas 50-årsjubileum i 2017 ble Open Source Simula prosjektet startet[3].
En etterfølger for Simula, kalt BETA ble laget, men blir brukt i enda mindre grad.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dahl, Ole-Johan; Nygaard, Kristen (1967). Class and subclass declarations. Oslo: Norsk Regnesentral.
- ^ Dahl, Ole-Johan; Nygaard, Kristen (1967). Common Base Definition. Oslo: Norsk Regnesentral.
- ^ portablesimula.github.io https://portablesimula.github.io/github.io/. Besøkt 29. april 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Simula» i Store norske leksikon
- Om Ole-Johan Dahl, Kristen Nygaard og Simula
- Ole-Johan Dahl: The Birth of Object Orientation: the Simula Languages (2001) – om utviklingen av Simula (en)
- An Introduction to Programming in Simula (en)
- Gratis Simula oversetter GNU Cim
