Ruby

Ruby
Tilblivelse		1995[1]
Paradigme		Multi-paradigme: Funksjonell programmering, imperativ programmering, objektorientert programmering, selvmodifiserende programmering
Designet og utviklet av		Yukihiro Matsumoto
Siste versjon(er)		3.3.6 / 5. nov. 2024
Typetildeling		løpende, dynamisk, sterk
Filendelse(r)		.rb, .rbw
OS		Microsoft Windows, Linux, BSD, macOS
Lisens		Ruby License, GPLv2, 2-clause BSD License
Implementert i
C
Påvirket av
Ada, Dylan, Perl, Python, Smalltalk, C++, CLU, Eiffel, Lisp, BASIC, Lua, Emacs

Ruby er et objektorientert programmeringsspråk som kombinerer syntaks inspirert av Perl med Smalltalks objektorienterte egenskaper. Språket deler også egenskaper med Python, Lisp, Dylan og CLU. Det er et tolket programmeringsspråk. Hovedimplementasjonen er fri programvare.

Språket ble lagd av Yukihiro "Matz" Matsumoto, som startet jobben med Ruby den 24. februar 1993 og lanserte språket i 1995. Navnet «Ruby» ble valgt som en litt humoristisk referanse til Perl.^[2]

Ruby har blitt spesielt populært i webprogrammeringsmiljøer takket være utviklingsmiljøet Ruby on Rails.

Ifølge skaperen ble Ruby utformet etter prinsippet om færrest mulige overraskelser. Med dette mener han at språket skal være fritt for feller og inkonsekvenser som preger andre språk.

Ruby er objektorientert, som vil si at alle databiter er et objekt. Dette omfatter typer, som andre språk ofte definerer som primitive datatyper, som for eksempel et heltall. Hver funksjon er en metode. Alle variabler er en referanse til et objekt, og ikke objektet selv. Ruby støtter arv og import av moduler som såkalte MixIns (å endre deler av funksjonaliteten i en klasse). Prosedyre-syntaks er inkludert, men alle slike prosedyrer skrevet utenfor en selvdefinert klasse blir gjort på klassen av type Object. Siden denne klassen er forelder til alle andre klasser, blir slike prosedyrer synlige for alle klasser og objekter.

Det finnes flere vanlige implementasjoner av Ruby. Den offisielle Ruby-tolkeren, ofte kalt MRI (Matz’ Ruby Implementation), er den mest utbredte etter Ruby versjon 1.9 (denne basert på YARV, en virtuell maskin-implementasjon som skal gi høyere ytelse).^[3] JRuby er en versjon basert på Javas virtuelle maskin. Denne integreres lett med Java-baserte tjenerløsninger som for eksempel Tomcat og Glassfish, og kan sømløst kalle Java-API-er fra Ruby og vice versa.^[4] Tilsvarende finnes også IronRuby, som kjører på .NET-/Mono-plattformen. Rubinius er en implementasjon basert på LLVM som virtuell maskin. Også MacRuby er basert på LLVM, men er kun tilgjengelig for Apples eget operativsystem, macOS. MacRuby har som mål å være et alternativ til Objective-C som utviklingsmiljø på Mac.^[5]

Ruby blir distribuert under GPL og Ruby License Arkivert 26. august 2011 hos Wayback Machine.. De øvrige implementasjonene distribueres under en rekke forskjellige lisenser for åpen kildekode.

• Objektorientert
• Avvikshåndtering
• Iteratorer
• Å sende blokker av kode som parameter
• Closures
• Overstyring av operatorer
• Automatisk fjerning av objekt som ikke lenger er i bruk (garbage collection)
• Flertrådshandtering
• Lasting av DLL-bibliotek (under Microsoft Windows)
• Introspection og reflection.
• Stort standardbibliotek.
• Støtter innsetting av avhengigheter.

Ruby støtter utvikling basert på klasser, og klasser kan arve hverandre:

class Person   def set_name(n)     @name = n   end    def name     @name   end end  class Worker < Person   def set_title(t)     @title = t   end    def title     @title   end end 

Vi kan nå instansiere en arbeider slik:

w = Worker.new w.set_name("Petter") w.set_title("Overbuljongterningpakkmesterassistent") 

Siden arbeideren er en person, har han et navn:

w.name => "Petter" 

Han har også en tittel:

w.title => "Overbuljongterningpakkmesterassistent" 

Vi kan spørre om objektet (arbeideren vår) er av en gitt klasse:

w.instance_of? Worker => true 

Vi kan også spørre om objekter er av, eller arvet av en gitt klasse:

w.is_a? Person => true 

Klasser som ikke oppgir en moderklasse arver automatisk klassen Object. Ruby støtter ikke multippel arv, men gjør bruk av såkalte mixins som lar en klasse gjøre bruk av andre klasser selv om de ikke arver dem direkte.

Ruby definerer en rekke avviksklasser, og støtter også brukerdefinerte avvik. Avvik fanges opp av en rescue-linje i en begin – end-blokk, eller i en metodedefinisjon:

MyError = Class.new(RuntimeError)  def smell   raise MyError.new("Pang!") end  def safe_method   smell   puts "Denne linjen vil aldri kjøres..." rescue RuntimeError => ex   puts ex.message   puts ex.class end 

Kjører vi safe_method vil ruby svare slik:

Pang! MyError 

Kjører vi imidlertid smell direkte, så fanger vi ikke feilen og ruby skriver ut feilinformasjon og avslutter programmet.

Ruby mangler, per dags dato, full støtte for Unicode, men har delvis støtte for UTF-8. I versjon 2.0 er målet full støtte av unicode-strenger.

Selv om Ruby er utformet etter prinsippet om færrest mulige overraskelser er det store forskjeller fra andre språk som C og Perl.

• Lokale variabler må ha navn som starter med små bokstaver, ellers blir de betraktet som konstanter.
• 0, "" (tom streng) og [] (tom liste/array) evalueres til sant (true). I C blir uttrykket 0 ? 1 : 0 tolket som 0. I Ruby blir dette tolket som 1.
• For å indikere flyttall er det ikke nok å legge til et punktum (99.). Fordi nummer kan forveksles med metoder må man legge til en ekstra null (99.0) eller oppgi konverteringen eksplisitt (99.to_f).
• Det er ingen egen datatype for skrifttegn. I Ruby versjon 1.8 og tidligere kunne dette føre til et uventet resultat ved avkutting av strenger: ”abc”[0] ga 97 som er den numeriske ASCII-koden for det første tegnet i strengen. I Ruby versjon 1.9 og senere gir dette resultatet "a" som er mer som ventet.^[6]

Et klassisk Hello World-eksempel:

puts "Hello World!" 

Litt grunnleggende Ruby-kode:

# Alt er objekter -199.abs                                       # 199 "ruby is cool".length                          # 12 "Rick".index("c")                              # 2 "Nice Day Isn't It?".split(//).uniq.sort.join  # " '?DINaceinsty" 

Et array:

a =[1, 'hi', 3.14, 1, 2, [4, 5]]  a[2]                      # 3.14 a.reverse                 # [[4, 5], 2, 1, 3.14, "hi", 1] a.flatten.uniq            # [1, "hi", 3.14, 2, 4, 5] 

En hash-tabell:

hash = {'water' => 'wet', 'fire' => 'hot'} puts hash['fire']          hash.each_pair do |key, value|    puts "#{key} is #{value}" end  # Skriver ut:             water is wet #                     fire is hot  hash.delete_if {|key, value| key == 'water'}   # Sletter 'water' => 'wet' 

To måter å opprette en kodeblokk:

{puts "Hello, World!"}  do puts "Hello, World!" end 

Sende en blokk som parameter:

def remember &p   @block =p end # Sender med en kodeblokk som parameter og navngir den remember {|name| puts "Hello, " + name + "!"}  # Kall funksjonen @block.call("Johnny") # Skriver ut "Hello, Johnny!" 

Iterere over array og enumeratorer:

a =[1, 'hi', 3.14] a.each {|item| puts item}     # Skriver ut hvert element (3..6).each {|num| puts num}       # Skriver ut 1 -6. 

Blokker fungerer med mange innebygde metoder:

IO.readlines('file.txt') do |line|   # gjør noe med linjen her. end 

Kvadrere 1 til 10:

(1..10).collect {|x| x*x}    => [1, 4, 9, 16, 25, 36, 49, 64, 81, 100] 

Følgende kode definerer klassen Person. I tillegg til å initialisere den vanlige konstruktøren, har klassen to metoder: En for å overstyre <=>-operatoren for å sortere etter alder. Den andre overstyrer to_s for å få korrekt formatering.

class Person   def initialize(name, age)     @name, @age = name, age   end    def <=>(person)     @age <=> person.age   end    def to_s     "#{@name} (#{@age})"   end    attr_reader :name, :age end  group = [ Person.new("John", 20),            Person.new("Markus", 63),            Person.new("Ash", 16)          ]  puts group.sort.reverse 

Koden over skriver ut en liste sortert med den eldste først:

Markus (63) John (20) Ash (16) 

• (en) Offisielt nettsted
• (bg) Mate-URL
• (de) Mate-URL
• (en) Mate-URL
• (es) Mate-URL
• (fr) Mate-URL
• (id) Mate-URL
• (it) Mate-URL
• (ja) Mate-URL
• (ko) Mate-URL
• (pl) Mate-URL
• Ruby Application Archive Arkivert 5. august 2013 hos Wayback Machine. (RAA)
• JRuby
• The Ruby Documentation project
• Ruby Forum
• RubyForge
• Norske ruby klubb
• Full Ruby on Rails Tutorial