Carl Christian Rafn

Carl Christian Rafn
Født		16. jan. 1795[1][2][3][4] Brahesborg (Danmark-Norge)[2][5]
Død		20. okt. 1864[1][2][3][4] (69 år) København[2]
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende, arkeolog, forhistoriker, universitetslærer, skribent, bibliotekar, pedagog, litteraturhistoriker, historiker, antikvar, filolog, oversetter, lærer
Utdannet ved		Københavns Universitet
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Assistens Kirkegård
Medlem av		12 oppføringer Akademie gemeinnütziger Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien American Antiquarian Society Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[6] Accademia delle Scienze di Torino (1837–)[5] Towarzystwo Naukowe Krakowskie[2] Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen
Carl Christian Rafn på Commons

Carl Christian Rafn (født 16. januar 1795, død 20. oktober 1864) var en dansk oldtidsforsker. Hans verk var med på å rette verdens oppmerksomhet mot Nordens eldre historie og den oldnordiske litteratur. Bl.a. var han den første vitenskapsmann som populariserte erkjennelsen at Amerika ble oppdaget av vikingene.

C.C. Rafn stiftet Det kongelige nordiske oldskriftselskab og var medlem av Den arnamagnæanske kommission og Oldsagskommissionen.

Carl Christian Rafn ble født i 1795 på Brahesborg på Fyn, der faren, Christian Rafn, var meieriforpakter. Etter å ha vært elev ved Odense Katedralskole ble han student ved Københavns Universitet i 1814. Etter bare ett og et halvt års studium avla han juridisk embetseksamen med karakteren laud, samt offiserseksamen med utmerkelse (1816).

Etter å ha vært ansatt som løytnant ved de fynske lette dragoner ble han i 1820 lærer ved Landkadetakademiet i København i latin og alminnelig grammatikk.

Ingen av disse fagene var imidlertid Rafns hovedinteresse. Allerede fra skoletiden hadde han beskjeftiget seg med studier av islandsk. I 1818 fikk han grunnlagt et stiftsbibliotek i Reykjavík (Landsbókasafn Íslands), og et lignende bibliotek ble opprettet med hans medvirkning i 1827 i Tórshavn på Færøyene (Føroya landsbókasavn), og i 1829 i Nuuk på Grønland (Nunatta Atuagaateqarfia). Han fikk også opprettet et militært provinsbibliotek og et leseselskap i Odense.

I årene 1821–1823 ble han brukt som medhjelper ved Den arnamagnæanske samlingen, og fikk derved god anledning til å gjøre seg kjent med de islandske håndskriftene. Samtidig begynte han på en utgave av Nordiske Kæmpehistorier (eller mythiske og romantiske Sagaer), efter islandske Haandskrifter fordanskede (3 bind, 1821-1826), men han ville også få med andre i studiet av de islandske oldtidsminnene. På hans initiativ ble stiftet han og noen yngre islendinger en forening med et mål om å fortolke og utgi islandske oldskrifter. Man publiserte en prøveutgivelse på norrønt av Jomsvikingenes saga, og bare på Island tegnet det seg 1000 abonnenter, der bønder og tjenestefolk utgjorde over halvparten. En dansk oversettelse av samme saga utgitt ved Rafn i 1824. Man hadde nå fått så stor interesse for saken at Det nordiske oldskriftselskab endelig kunne stiftes på Frederik VIs fødselsdag 28. januar 1825, med oppgaven å utgi og fortolke nordiske oldskrifter og ellers å virke for alt som kunne opplyse det gamle Nordens historie, språk og oldsaker. Selskapets første formann var Rasmus Rask. 9. mai 1828 fikk selskapet predikatet «kongeligt», og samtidig ble major Josef Abrahamson, adjutant hos Frederik VI, selskapets formann. Fra 1829 mottok selskapet et fast tilskudd på kr. 600.

Fra første stund var Rafn selskapets sekretær. Denne stillingen la beslag på så mye arbeid at han søkte avskjed fra stillingen ved Landkadettakademiet i 1826; samtidig fikk han tittelen professor. Rafns store arbeidslyst og forretningstalent hadde her rik anledning til å utfolde seg, ikke minst fordi selskapets medlemstall og formue økte raskt. Rafn stod for omfattende korrespondanse, administrerte selskapets finanser, oversatte og utgav sagaene, redigerte selskapets tidsskrifter og skaffet det stadig nye forbindelser og tilskudd. Takket være bidrag fra private og selskaper, ble det opprettet et fond til islandske håndskrifters utgivelse ognordisk oldkyndighets fremme. I 1846 var dette steget til kr. 92 000, og ved Rafns død til kr. 170 000.

Rafn bidro vesentlig til selskapets omfattende litterære produksjon. Han medvirket ved utgivelsen av størstedelen av Fornmanna sögur (12 bind, 1825–1837) og ved flere bind av Oldnordiske Sagaer i dansk Oversættelse, i tillegg til at han utgav Fornaldarsögur Norðrlanda (3 bind, 1829–1830) og dennes oversettelse, Nordiske Fortidssagaer (3 bind, 1829-30). Stor internasjonal oppmerksomhet, særlig i Amerika, vakte det i 1837 utgitte praktverket Antiqvitates Americanæ, der alle de gamle beretninger om nordboernes reiser til Amerika var samlet, ledsaget av forklarende anmerkninger og vakre gjengivelser av håndskriftene. Et tilsvarende verk som også vakte stor oppmerksomhet, var Antiquités Russes d'aprés les monuments historiques des Islandais et des anciens Scandinaves (2 bind, 1850–1858). Grønlands historiske Mindesmærker (3 bind, 1838–1845), et ypperlig verk der Rafn i hvert fall var medarbeider, samt Oldtidsminder fra Østen; Antiquités de l'Orient (1856) må også nevnes her. Disse verkene har i høy grad skapt oppmerksomhet omkring Nordens eldre historie og litteratur.

Etter forslag fra Rafn satte Oldskriftselskabet seg også som mål å fremme studiet av de danske oldsaker og minnesmerker. Kommisjonens utgitte Antiqvariske Annaler var stoppet 1827, og man savnet dermed et organ for den hjemlige arkeologiske forskning. Derfor fikk Rafn Oldskriftselskabet til å utgi Nordisk Tidsskrift for Oldkyndighed (3 bind, 1832–1836), som ble etterfulgt av Annaler for nordisk Oldkyndighed og Historie (23 bind, 1836-1863) og Antiquarisk Tidsskrift (7 bind, 1843-1863). De viktigste avhandlingene ble oversatt og utgitt i Mémoires de la société des antiquaires du Nord (1836-1860).

Han stiftet et historisk-arkeologisk arkiv og bibliotek knyttet til Nationalmuseet, samt et "amerikansk kabinett" som inneholdt arkeologiske og etnografiske gjenstander. Rafns virksomhet brakte vitenskapsmenn fra forskjellige deler av verden til nærmere samarbeid, og my tidligere lite kjent fremmed litteratur fant veien til de danske bibliotekene. Rafns omfattende brevveksling og reisevirksomhet brakte ham personlig i forbindelse med mange utenlandske lærde og samlere.

I 1830 hadde Rafn blitt utnevnt til medlem av kommisjonen for den Arnamagnæanske Stiftelse, i 1836 ble han opptatt som medlem av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie, og i 1861 valgte Oldskriftselskabet ham til sin faste sekretær. Fra utlandet hadde han mottatt filosofisk og juridiske doktorgrad, og han var medlem av atskillige utenlandske foreninger og samfunn.

Han døde 20. oktober 1864, 69 år gammel. I 1826 hadde Rafn giftet seg med Johanne Catharine Kiølbye, datter av en tollkontrollør. Hun døde 17. mai 1878. Oldskriftselskabet reiste en minnestein i grafnitt i gammelnordisk stil med runer på hans grav på Assistens Kirkegård i København.

• 1821–1826 – Nordiske Kæmpehistorier (eller mythiske og romantiske Sagaer), efter islandske Haandskrifter fordanskede (3 bind)
• 1824 – Jomsvikingesaga
• 1825–1837 – Fornmanna sögur (12 bind)
• 1826 – Krákumál
• 1826–1827 – Kong Olaf Tryggvesøns Saga (3 bind)
• 1829–1830 – Fornaldarsögur Norðrlanda (3 bind)
• 1829-1830 – Nordiske Fortidssagaer (3 bind)
• 1832 – Færeyínga saga eller Færøboernes Historie i den islandske Grundtext med færøisk og dansk Oversættelse
• 1837 – Antiqvitates Americanæ^[7]
• 1838–1854 – Grønlands historiske Mindesmærker (3 bind)
• 1850–1858 – Antiquités Russes d'aprés les monuments historiques des Islandais et des anciens Scandinaves (2 bind)
• 1852 – Saga Játvarðar konúngs hins Helga (sammen med Jón Sigurðsson)
• 1854 – Remarks on a Danish runic stone from the eleventh century, found in the central part of London
• 1856 – Oldtidsminder fra Østen; Antiquités de l'Orient

• 1832–1836 – Nordisk Tidsskrift for Oldkyndighed (3 bd.)
• 1836-1863 – Annaler for nordisk Oldkyndighed (og Historie) (23 bd.)
• 1836-1860 – Mémoires de la société des antiquaires du Nord
• 1843–1863 – Antikvarisk Tidsskrift (7 bd.)

Se også: Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie

• Bendict Grøndal: Breve fra og til Carl Christian Rafn, 1869
• Ole Widding: Carl Christian Rafn – Biography of Old Nordic-Icelandic Studies, 1964
• Finnbogi Gudmundson: Sveinbjörn Egilsson og Carl Christian Rafn. Odense Universitetes forlag, 1969
• J.J.A. Worsaae: Carl Christian Rafn og C.J. Thomsen. I: Aarbøger for nordisk Oldkyndighed, 1866

• En stor del av Carl Christian Rafns skrifter finnes tilgjengelige på Google Books. Dessuten finnes verket Breve til og fra Carl Christian Rafn (1869) også på Google Books.
• Dansk Biografisk Leksikon 1887-1905 (grunnlag for denne artikkelen)
• Assistens kirkegård
• Antiqvitates Americanæ (1837)