Claude Debussy

Claude Debussy
Claude Achille Debussy
FødtClaude Achille Debussy
22. aug. 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-Germain-en-Laye (Det andre franske keiserdømme, Seine-et-Oise)[5][6][2]
Død25. mars 1918[7][8][1][2]Rediger på Wikidata (55 år)
16. arrondissement (Den tredje franske republikk)[9][10][2]
BeskjeftigelseKomponist, pianist, musikkritiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedConservatoire de Paris[6]
EktefelleEmma Bardac (1908–1918) (bryllupssted: 16. arrondissement)
Marie-Rosalie Texier (1899–1905) (bryllupssted: 17. arrondissement)[11]
FarManuel Debussy
SøskenAlfred Debussy
BarnClaude-Emma Debussy
NasjonalitetDet andre franske keiserdømme
Den tredje franske republikk
Frankrike
GravlagtCimetière de Passy
Père Lachaise (1918–ukjent)
Grave of Claude Debussy
Medlem avKungliga Musikaliska Akademien
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1903)[12]
Prix de Rome (1884)
Periodeimpresjonisme, symbolisme
Sjangre/
former		Opera, klassisk musikk, impressionistisk musikk
InstrumentPiano
IMDBIMDb
Signatur
Claude Debussys signatur
Claude Debussy på Commons

Claude Achille Debussy (1862–1918) var en fransk komponist og regnes som en av grunnleggerne av impresjonismen i klassisk musikk.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Debussy vokste opp i svært trange kår. Faren, Manuel Debussy, eide en porselensbutikk, og jobbet også som handelsreisende og trykkerassistent, mens moren var skredder.

Det var Claudes første pianolærer, madame Mauté de Fleurville, som oppdaget hans musikalske talent. I 1872 sendte madame Mauté ham til konservatoriet i Paris, og han fikk ambisjoner om å bli pianovirtuos. Det ga han opp etter to mislykkede eksamineringer i 1878 og 1879.

Komponist

[rediger | rediger kilde]

I 1880 begynte Debussy å studere komposisjon under Ernest Guiraud. Fra 1880 var han i tre år engasjert om sommeren hos en av Russlands rikeste arvinger, den kjente mesén Nadjesjda von Meck, som også understøttet Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij gjennom mange år. Debussy fridde som 20-årig til hennes 16-årige datter Sophie (Sonia), men fikk nei.

Claude Debussy (i hvit jakke) på et gruppebilde fra Villa Médicis, Roma (1885)

I 1884 vant han komposisjonsprisen Prix de Rome med kantaten L'enfant prodigue. Premien var midler til å studere i Roma. Han reiste året etter og studerte der i to år.

Innen arbeidsstipendiet var løpt ut vendte han tilbake til Paris der han kom i kontakt med symbolistiske diktere som Verlaine og Mallarmé og de impresjonistiske kunstnerne Monet, Sisley, Pisarro og Renoir. Wagners idéer om «allkunstverket» var meget populære i disse kretser, og den tydelige innflytelse fra Wagner merkes blant annet i Debussys Cinq poèmes de Charles Baudelaire. Han reiste til Bayreuth i 1888 og 1889 for å få høre mer av Wagner, men entusiasmen kjølnet etterhvert og Debussy vendte seg senere bort fra Wagners idealistisk-romantiske stil som han mente var en trussel mot den franske musikk.

Andre impulser som det javanesiske orkester som opptrådte på verdensutstillingen i Paris i 1889, Mussorgskijs opera Boris Gudonov og vennskapet med Erik Satie forandret Debussys tonespråk. Det førsta verk som ble møtt med større fremgang var Prélude à l'après-midi d'un faune (Forspill til en fauns ettermiddag) fra 1894, og sammen med verkene Nocturne (1899) og operaen Pelléas et Mélisande (1902) befestet han sin posisjon som en av datidens største komponister i Frankrike.

Debussy giftet seg med Rosalie (Lily) Texier i 1899. I 1903 hadde han en romanse med Emma Bardac, som var amatørsanger og gift med en bankmann. Året etter forlot Debussy sin kone og flyttet sammen med Emma. 30. oktober 1905 ble datteren Claude-Emma (med kallenavnet Chou-Chou) født, og foreldrene giftet seg 20. januar 1908.

Etter 1902 fikk Debussy vanskeligheter med å sluttføre de større verkene han planla. Han klarte ikke å fullbyrde noen av de fem operaer han påbegynte, og det eneste publiserte større orkesterverket La mer (1905). Derimot skrev Debussy etter påtrykk fra forleggeren Durant en rekke pianostykker, som for eksempel Estampes, Images (I–II), suitten Children's corner of Preludes (to bind).

Fra 1908 gjennomførte han av økonomiske grunner ett antall konsertreiser til Wien, Budapest, Italia, Nederland og Russland der han som dirigent fremførte sine verker.

Claude Debussy ved pianoet (1893)

Claude Debussy døde i Paris, og ble gravlagt på gravlunden Cimetière de Passy. Han har hatt innflytelse på en rekke komponister, med Igor Stravinskij og Maurice Ravel blant de tydeligste eksemplene.

Viktige verker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 34233, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9190, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79423[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=claude;n=debussy[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.francemusique.fr, besøkt 11. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Claude-Debussy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ dødsattest, oppført som Achille Claude Debussy, archives.paris.fr, besøkt 29. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ dødsattest, archives.paris.fr, besøkt 29. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ marriage certificate, archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Claude_Debussy&oldid=24343939»