Arvingen til Bjørndal (1960)
| Arvingen til Bjørndal | |||
|---|---|---|---|
| orig. Das Erbe von Björndal | |||
 Filmplakat av Helmuth Ellgaard. | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1960 | ||
| Prod.land | Østerrike | ||
| Lengde | 96 min. | ||
| Språk | Tysk | ||
| Aldersgrense | 12 (Vest-Tyskland) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Gustav Ucicky | ||
| Produsent | Alfred Stöger, Heinz Pollak | ||
| Manusforfatter | Per Schwenzen Trygve Gulbranssen (bok) | ||
| Musikk | Rolf Wilhelm | ||
| Sjeffotograf | Elio Carniel | ||
| Klipp | Renate Jelinek | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Joachim Hansen Maj-Britt Nilsson Hans Nielsen | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | 35 mm | ||
| Prod.selskap | Wiener Mundus-Film, Deutsche Film Hansa og Saschafilm Wien | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Arvingen til Bjørndal (tysk: Das Erbe von Björndal) er en østerriksk film fra 1960. Filmen er basert på Det blåser fra Dauingfjell og Ingen vei går utenom, de to siste bøkene i Bjørndaltrilogien av Trygve Gulbranssen. I Tyskland kom disse to bøkene ut som én. Filmen kom ut i Vest-Tyskland den 15. september 1960.
Filmen er en oppfølger av Og bakom synger skogene fra 1959.
Handling
[rediger | rediger kilde]Gammel-Dag Bjørndal blir gravlagt. Ved graven vegrer sønnen Dag seg mot å forsone seg med sin mangeårige fiende von Gall, men han endrer seg snart og hjelper von Gall med å bygge opp det nedbrente familiegodset, og skaffer ham en god husholderske i den handlekraftige Eleonore. Hun er søster av den pensjonerte major Barre som er flyttet til Bjørndal. Til datteren Adelheids bekymring har faren begynt å ty til flaska.
En gang Dag skal kreve inn leieinntekter treffer han på den bostedsløse Gunvor som han gir arbeid på gården. Gunvor satt uskyldig i fengsel på grunn av et mord ektemannen Aslak hadde begått på en apoteker. Hun hjelper til under høyonna, men Adelheid mistenker snart at Dag og Gunvor har en affære gående. I virkeligheten er det Barre som i all hemmelighet sniker seg inn på Gunvors værelse om nettene. Forholdet mellom Adelheid og Dag blir dårligere. Dag treffer på rømlingen Aslak i ei skogsbu som forteller Dag at Gunvor bare er ute etter mennenes penger. Dag vil da sende Gunvor vekk fra gården, men hun forteller at hun er gravid med Barre. Etter å ha fått et større pengebeløp går hun med på å reise tilbake til byen. Men først ødelegger hun vinduet i rommet der Dag og Adelheids sønn ligger i en krybbe. Barnet dør av nedkjøling.
Forholdet mellom Dag og Adelheid er på bristepunktet. Adelheid mistenker fremdeles at Dag bedrar henne, mens han på sin side ikke vil forråde svigerfaren og tilbringer dager på sin avsidesliggende skogsbu. Tante Eleonore griper tilslutt inn og krever at Barre snakker ut med Dag. Dag anklager Barre for å ha forgrepet seg på Gunvor, og Barre tar sitt eget liv. Et avskjedsbrev oppklarer Dags uskyld og han kommer til forsoning med Adelheid. Året etter blir Adelheid mor til en sønn som oppkalles etter Dags far.
Elleve år senere adopterer Eleonore den lille jenta Barbara som mistet foreldrene i en sjøulykke. På grunn av overmotet til Galls psykisk ustabile sønn, Lorenz, oppstår det en farlig situasjon ved en elv. Dag redder situasjonen, men omkommer selv. Etter som årene går nærmer Barbara og vesle Dag seg hverandre, men Adelheid kan ikke tilgi jenta at hennes redning var årsaken til at Dag omkom. Eleonore gjør det klart for henne at Dag vil ha dødd forgjeves om de ikke aksepterer Barbara. På vesle Dags myndighetsdag aksepterer Adelheid offisielt Barabara i familien ved at hun gir henne et arvesmykke – et halsbånd – som hun en gang hadde fått av sin svigerfar.
Om filmen
[rediger | rediger kilde]Forfatteren av Bjørndaltrilogien, Trygve Gulbranssen, hadde mange innspill til filmatiseringen, men følte seg oversett og var ikke fornøyd med resultatet. Filmen har om mulig et enda dårligere rykte enn dens forløper, og blir sett på, av Tore Hoel, som en karikatur av bøkene.
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Filmmusikken ble spilt av Wiener Symphonikerne. Utendørscenene ble spilt inn i Norge, innendørsscenene i Wien-Films studioer i Atelier Rosenhügel. Første framvisning var i Nürnberg 15. september 1960.
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]| Skuespiller | Rolle |
|---|---|
| Maj-Britt Nilsson | Adelheid Barre |
| Brigitte Horney | Tante Eleonore |
| Ellen Schwiers | Gunvor |
| Joachim Hansen | Unge Dag |
| Hans Nielsen | Major Barre |
| Carl Lange | Oberst von Gall |
| Hans Christian Blech | Aslak, Gunvors mann |
| Michael Hinz | Adelheids sønn |
| Franz Messner | «Lorenz» (tysk) |
| Elisabeth Epp | Jomfru Kruse |
| Gertraud Jesserer | Barbara |
| Franz Schafheitlin | Kjøpmann Holder |
| Fritz Hinz-Fabricius | Prest Ramer |
| Ladislaus Hillinger | - |
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Trailer (tysk)
- (en) Das Erbe von Björndal på Internet Movie Database
- (no) Das Erbe von Björndal hos Filmfront
- (sv) Das Erbe von Björndal i Svensk Filmdatabas
- (en) Das Erbe von Björndal på AllMovie
- (fr) Das Erbe von Björndal på Allociné
- (nl) Das Erbe von Björndal på MovieMeter
- (de) Das Erbe von Björndal på filmportal.de
- (en) Das Erbe von Björndal på The Movie Database – film
- Filmfronts artikkel
| Bjørndal- trilogien |
|  | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Noveller og fortellinger | ||||||||
| Annet | ||||||||