Den flyvende hollender (opera)

Den flyvende hollender (opera)
WWV 63 Opera av Richard Wagner Der fliegende Holländer
Originalpartituret til overturen (ca. 1843)
Periode		Romantikken
Premieredato		2. januar 1843, Königliches Hoftheater Dresden
Typisk lengde		2 timer 15 minutter
Satser/akter		3
Libretto av		Richard Wagner

Richard Wagners operaer

Den tidlige perioden (1832) Die Hochzeit (Bryllupet, ufullført) (1833) Die Feen (Alvene) (1836) Das Liebesverbot (1837) Rienzi, den siste tribunen Mellomperioden (1843) Den flyvende hollender (1845) Tannhäuser (1848) Lohengrin Den sene perioden (1859) Tristan og Isolde (1867) Mestersangerne fra Nürnberg Nibelungenringen (1854) Rhingullet (1856) Valkyrien (1871) Siegfried (1874) Götterdämmerung (Ragnarok) (1882) Parsifal

Den flyvende hollender (tysk: Der fliegende Holländer), WWV 63, er en tyskspråklig opera med musikk og libretto av Richard Wagner, komponert i 1841, uroppført den 2. januar 1843 i Dresden med Wagner selv som dirigent.

Operaen består av tre akter, men Wagner ønsket den oppført uten pause – et eksempel på Wagners forsøk på å bryte med tradisjonen. Noen av dagens operahus følger Wagners ønske, men den blir oftest oppført med to innlagte pauser. Operaens sentrale tema er forløsning gjennom kjærlighet, et tema Wagner vender tilbake til i de fleste av sine etterfølgende operaer.

Operaen er den første av Wagners verker som viser komponistens bevegelse vekk fra den tradisjonelle opera, henimot musikkdramaet. Der hvor den tradisjonelle opera bestod av enkelte musikalske 'numre' med klare grenser, ønsket Wagner å skape en uavbrutt melodi gjennom ledemotiver som assosieres med personer og temaer. Ledemotivene introduseres allerede i ouverturen. Her høres stormens, hollenderens og Sentas motiver.

Historien kommer fra legenden om den flyvende hollender, som er en skipskaptein dømt til å seile havene inntil dommedag. Wagner hevdet i sin selvbiografi Mein Leben at inspirasjonen til verket til dels kom fra hans eget liv, da han var på en stormfull sjøreise i juli og august 1839. En kilde Wagner sannsynligvis også har brukt, er Heinrich Heines gjenfortelling av legenden i Aus den Memoiren des Herren von Schnabelewopski.^[1]

Tidlig i 1839 var den 26 år gamle Wagner ansatt som orkesterleder ved hoffteateret i Riga. Sammen med sin kone, skuespillerinnen Minna Planer, levde Wagner ekstravagant og overmåte luksuriøst. Denne livsstilen førte til at Wagner oppbygget en enorm gjeld som ble umulig å tilbakebetale. På denne tiden skrev Wagner Rienzi og planla å unnslippe kreditorene sine i Riga for så å flykte til Paris via London og slå gjennom ved å fremføre Rienzi i Paris-operaen. Denne planen gikk i vasken da reisedokumentene hans ble beslaglagt av myndighetene på vegne av kreditorene. Wagner og Minna bestemte seg for å ta en farefull og illegal ferd over den prøyssiske grensen, under denne ferden led Minna en spontanabort.^[2] Da de steg om bord i skipet Tethis lot kapteinen dem reise uten pass. Sjøferden med Tethis ble hindret av uvær og høy sjø, skipet måtte søke tilflukt ved norskekysten, i Sandviken på Borøya, i nærheten av Tvedestrand. Ferden skulle opprinnelig ta åtte dager, men det tok til slutt tre uker før Wagner og Minna ankom London.

Wagners erfaring i Paris ble også katastrofal. Han var ikke i stand til å finne arbeid som dirigent og den parisiske Opéra ønsket ikke å fremføre Rienzi. Wagner og Minna ble redusert til fattigdom og Wagner måtte livnære seg på å skrive artikler og å kopiere partiturer. Wagner fikk så ideen om en opera basert på legenden om den flyvende hollender som han håpte kunne fremføres ved operaen. I et brev skrev han følgende:

«Reisen gjennom de norske skjærene gjorde et fantastisk inntrykk på fantasien min; legenden om den flyvende hollenderen, som sjømennene stadfestet, fikk en særegen, merkelig fargelegging som bare mine sjøeventyr kunne ha gitt den.»^[3]

Wagner skrev det første utkastet til fortellingen i Paris tidlig i mai 1840. Han baserte historien på Heinrich Heines satire Aus den Memoiren des Herrn von Schnabelewopski, publisert i Der Salon i 1834. I Heines fortelling ser fortelleren en forestilling av et fiktivt scenespill som omhandler en sjøkaptein dømt til å seile verdenshavene til evig tid, siden han spottet Gud. Heine introduserer karakteren som en vandrende jøde, og la også til temaet som Wagner benyttet i denne og mange påfølgende operaer: hollenderen kan bare forløses ved kjærligheten til en trofast kvinne. I Heines versjon presenteres dette som et middel for ironisk humor; imidlertid tok Wagner dette temaet bokstavelig og i utkastet er kvinnen trofast til døden.^[4][5]

Ved slutten av mai 1841 hadde Wagner fullført librettoen eller diktet som han foretrakk å kalle det. Komposisjonen av musikken hadde begynt i løpet av mai til juli året før, 1840, da Wagner skrev Sentas ballade, sangen til de norske sjømennene i akt 3 (Steuermann, lass die Wacht!) og den påfølgende fantomsangen til hollenderens mannskap i samme scene.^[6] Disse ble komponert for en prøve ved operaen i Paris, sammen med skissen av handlingen. Wagner solgte skissen til regissøren ved operaen, Léon Pillet, for 500 franc, men klarte ikke å overbevise ham om at musikken var verdt noe.^[7] Wagner komponerte resten av Der fliegende Holländer sommeren 1841. Overturen ble skrevet sist, og i november 1841 var orkestreringen av partituret fullført. Mens dette partituret ble skrevet for å spille kontinuerlig i en enkelt akt, delte Wagner senere stykket opp i en tre-akt versjon. Ved å gjøre det endret han imidlertid ikke musikken vesentlig, men avbrøt overganger som opprinnelig var laget for å flyte sømløst (den opprinnelige en-akt versjonen er gjenopprettet i noen forestillinger).

I sitt opprinnelige utkast satte Wagner handlingen til Skottland, men han endret stedet til Norge kort tid før den første produksjonen ble oppført i Dresden og dirigert av ham selv i januar 1843.^[8]

I essayet «Eine Mitteilung an meine Freunde» fra 1851 hevdet Wagner at hollenderen representerte en ny start for ham: "Herfra begynner min karriere som dikter, og mitt farvel til den enkle oppkoker av opera-tekster." Faktisk er operaen fortsatt den tidligste av Wagners verker som blir fremført ved Bayreuth-festivalen, og den markerer starten på den modne Wagner-kanonen.

Den flyvende hollender er komponert for følgende instrumenter:

• Pikkolofløyte, 2 tverrfløyter, 2 oboer, engelsk horn, 2 klarinetter, 2 fagotter
• 4 valthorn, 2 trompeter, 3 tromboner, basstuba
• pauke
• harpe
• første- og andrefiolin, bratsj, celloer og kontrabasser

sceneorkester:

• 3 pikkolofløyter, 6 valthorn, tam-tam og vindmaskin

Sted: Norskekysten

Tid: ca. 1650

På sin hjemreise blir sjøkapteinen Daland tvunget av uvær til å søke tilflukt i en bukt nær Sandwike i Sør-Norge. Han lar styrmannen være på vakt, og han og sjømennene trekker seg tilbake. (styrmannens sang: Mit Gewitter und Sturm aus fernem Meer). Styrmannen sovner etter hvert. Et spøkelsesaktig fartøy dukker opp akterut og støter mot Dalands skip ved sjøen, gripekrokene holder skipene sammen. Usynlige hender kaster seilene. En mann med blekt aspekt, kledd i svart, ansiktet innrammet av et tykt svart skjegg, går i land. Han lamenterer sin skjebne (arie: Die Frist ist um). Siden han en gang påkalte Satan, er den spøkelsesaktige kapteinen dømt til å streife hvileløst omkring havene helt til dommedag. En engel tok med seg innløsningsvilkårene: hvert sjuende år vil bølgene kaste ham på land; hvis han kan finne en kvinne som vil være tro mot ham, vil han bli løst fra forbannelsen. Daland våkner og møter den fremmede. Den fremmede hører at Daland har en ugift datter, Senta, og han ber om hennes hånd i ekteskap. Han tilbyr en skattekiste i gave. Fristet av gull godtar Daland ekteskapet. Søravinden blåser og begge fartøyene setter seil mot Dalands hjemkyst.

En gruppe med unge piker synger og spinner i Dalands hus (spinnekoret: Summ und brumm, du gutes Rädchen). Senta, Dalands datter, ser drømmende på et portrett av den legendariske hollenderen som henger på veggen; hun ønsker å redde ham. Mot sin amme Marys vilje synger hun for venninnene sine historien om hollenderen (Sentas ballade) om hvordan Satan hørte ham banne og tok ham på ordet. Hun lover å redde ham ved sin troskap.

Jegeren Erik, Sentas tidligere kjæreste, kommer og hører henne; Mary og pikene forlater. Erik advarer henne og forteller henne om drømmen sin, der Daland kom tilbake med en mystisk fremmed som bar henne bort til sjøen. Hun lytter med glede, og Erik drar fortvilet.

Daland ankommer med den fremmede; Senta betrakter den fremmede mannen i trollbundet stillhet. Daland blir knapt lagt merke til av datteren, selv når han presenterer gjesten som hennes forlovede. Daland forlater. I den følgende duetten, som avslutter akten, sverger Senta å være trofast til døden.

Senere på kvelden kommer pikene til Dalands mannskap med mat og drikke. De inviterer mannskapet på det merkelige fartøyet til å være med på festen, men forgjeves. (Steuermann lass die Wacht). Pikene forlater i undring; det spøkelsesaktige mannskapet våkner plutselig til liv, og Dalands menn trekker seg tilbake i frykt.

Senta ankommer, etterfulgt av Erik, som irettesetter henne for å ha forlatt ham, siden hun tidligere hadde elsket ham og lovet ham troskap. Når den fremmede overhører disse ordene, blir han overveldet av fortvilelse, ettersom han nå tror han fortapt i all evighet. Han kaller på mannskapet sitt, forteller Senta om forbannelsen, og erklærer for Daland og hans menn at han er den den flyvende hollenderen. (Erfahre das Geschick, vor dem ich Dich bewahr).

Mens hollenderen setter seil, kaster Senta seg i havet og forteller at hun vil være trofast mot ham inntil døden. Dette er hans frelse. Spøkelsesskipet forsvinner, Senta og hollenderen blir sett stige opp til himmelen.

• Dieter Borchmeyer (1982) Das Theater Richard Wagners. Idee ─ Dichtung ─ Wirkung, Stuttgart (Reclam); Engelsk oversettelse: Drama and the World of Richard Wagner, Princeton (Princeton University Press) 2003, ISBN 978-0-691-11497-2.
• Paul Dawson-Bowling (2013) The Wagner Experience and its meaning to us. Old Street Publishing ISBN 978-1-908-69943-5
• Martin Geck (2013) Richard Wager - A Life in Music. The Univerdity of Chicago press ISBN 978-0-226-92462-5
• Barry Millington (2006) The New Grove Guide to Wagner and his Operas. Oxford University Press 2006, ISBN 978-0-195-30588-3
• T. S. Grey (2000) Richard Wagner, Der fliegende Holländer, Cambridge University Press

• Partituret til Der fliegende Holländer hos International Music Score Library Project

• Libretto hos Opera Stanford