Den israelske selvstendighetserklæringen
Den israelske selvstendighetserklæringen (engelsk: Declaration of Independence, hebraisk: הכרזת העצמאות, Hakhrazat HaAtzma'ut), som fant sted den 14. mai 1948, samme dag som det britiske palestinamandatet forfalt, var den offisielle kunngjøringen om at en ny jødisk stat ved navn Israel nå formelt var grunnlagt i deler av det som var kjent som det britiske palestinamandatet og på land hvor, i antikken, kongerikene til Israel, Juda og Judea en gang fantes.
Det ble kalt starten for «det tredje jødiske samvelde» av noen observatører. «Det første jødiske samvelde» endte med ødeleggelsen av Salomos tempel i 586 f.Kr., den andre med ødeleggelsen av det andre tempelet 70 år f.Kr., og saboteringen av Bar Kokhbas opprør mot Romerriket i år 135.
I Israel blir hendelsen feiret årlig med den nasjonale fridagen Yom Ha'atzmaut (hebraisk: יום העצמאות, selvstendighetsdag), hvor tiden er satt etter den hebraiske kalenderens tid for kunngjørelsen (5, Ijár, år 5708, hebraisk år). Palestinerne minnes dagen som Nakba (arabisk: يوم النكبة, Yawm al-nakba, katastrofedagen) den 15. mai hvert år.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ 58. jubileum av den palestinske katastrofen Arkivert 3. februar 2008 hos Wayback Machine. Al Bawaba, 3. mai 2006
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisiell tekst
- Originalt opptak
- Originalt dokument: Presseslipp kunngjør USAs anerkjennelse av Israel Arkivert 16. april 2008 hos Wayback Machine.
