Israels okkuperte områder

Israels okkuperte områder refererer til områdene som ble okkupert av Israel fra Egypt, Jordan og Syria under seksdagerskrigen i 1967. Uttrykket refererer vanligvis til Vestbredden, Gazastripen, Øst-Jerusalem, Golanhøydene og, frem til 1979, Sinaihalvøya. Etter okkupasjonen ble disse områdene også bosatt av israelske innbyggere.

FNs sikkerhetsråd vedtok Resolusjon 242 etter krigen i 1967, der det ble fremhevet et ønske «grunnleggelsen av en vedvarende fred i Midtøsten» ved at Israel trakk seg tilbake fra områder de okkuperte i 1967, slik at de mistet all status som en stridslysten stat, alle stater i områdets uavhengighet ble respektert, samt retten til å leve i fred med sikre og anerkjente grenser.

Israel ga Sinaihalvøya tilbake til Egypt som en del av Den egyptisk-israelske fredsavtalen, og trakk seg tilbake fra Gaza i 2005.

Befolkningen på Vestbredden er primært arabiske palestinere, inkludert historiske bosetninger i områdene og flyktningene fra den arabisk-israelske krig i 1948.^[1] Fra okkupasjonen i 1967 frem til 1993 har palestinerne som bodde i disse områdene vært under israelsk, militært styre. Etter en brevveksling mellom Israels regjering, statsminister Yitzhak Rabin og Palestinas frigjøringsorganisasjons formann Yasir Arafat, datert 9. september 1993, kom det meste av den palestinske befolkningen og de palestinske byene under den palestinske selvstyremyndighetens embetsområde, kun med delvis israelsk militærkontroll, selv om Israel ved mange anledninger har omplassert sine tropper og gjeninnført full militær styring i krisesituasjoner. Som svar på stadig flere angrep som en del av andre intifada startet Israels regjering byggingen av Israels barriere på Vestbredden,^[2] som ifølge Israels motstandere for det meste er bygd innenfor Vestbredden.^[3] I 2005 flyttet Israel alle innbyggerne og styrkene fra Gazastripen, samt fire bosetninger på Vestbredden som en del av en plan for å flytte den israelske befolkningen fra Gazastripen til det nordlige Vestbredden.

Den nåværende og fremtidlige politiske statusen til disse områdene er kontroversiell. Spesielt omdiskutert er legaliteten rundt at Israel oppmuntrer bosetninger og legger beslag på vannressursene i området, at Israel lovlig sett er en okkupasjonsmakt etter Den fjerde Genèvekonvensjonen, og om en uavhengig palestinsk stat skal opprettes i disse områdene.

Til forskjell fra israelske arabere, er ikke arabere fra Vestbredden og Gazastripen innbyggere av Israel, og derfor ikke underlagt de samme politiske rettigheter, frihet og beskyttelse under israelsk rett som israelske statsborgere som bor i de samme områdene. Dette inkluderer at de hverken har rett til å flytte fritt eller rett til å delta ved valgene i Israel.

Israel har egne sivile lover for Golanhøyden og Øst-Jerusalem. Lovene implementerer områdene som en del av landets territorium og tilbyr innbyggerne israelsk statsborgerskap. I motsetning til dette er Vestbredden forblitt under militær kontroll, og er bredt ansett – av Israel, palestinerne og det internasjonale samfunnet – som område for en fremtidig, palestinsk stat. De fleste forhandlingene relatert til områdene er basert på FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 242, som anmoder Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater.^[4][5][6]

• Midtøsten-konflikten
• Vestbredden og Gazastripens politiske status
• Israelske bosetninger
• Israels barriere på Vestbredden
• Intifada

• Howell, Mark (2007). What Did We Do to Deserve This? Palestinian Life under Occupation in the West Bank, Garnet Publishing. ISBN 1859641954