Falsk nyhet

Falsk nyhet (engelsk: fake news) er et omstridt begrep som etter den opprinnelige definisjonen retter seg mot nyhetsliknende opplysninger med uriktig, mangelfullt eller villedende innhold eller med falsk avsender som noen med vilje lager og sprer gjennom ulike nyhetskanaler og sosiale medier.^[2][3] Det kan omfatte sensasjonsjournalistikk, politisk propaganda og andre typer desinformasjon, men gjelder særlig artikler og innlegg som utgir seg for å være nøytralt nyhetsstoff, men som egentlig er knyttet til skjulte påvirkningskampanjer.

Falske nyheter kan deles opp i sensasjoner og liknende som blir diktet opp for å tjene penger, og falske nyheter som blir spredt for å påvirke holdninger og handlinger.^[2] Den første gruppen har mye til felles med klikkagn og bruker iøynefallende overskrifter for å få lesere til å trykke på internettlenker, lese og dele innholdet videre. Informasjon som er laget for å påvirke, kan ha oppdiktet innhold, bruke sant innhold i feil sammenheng, utgi noe for å være noe annet enn det er, eller tilpasse, forandre og begrense et korrekt innhold, for eksempel et foto, slik at det villeder.^[4] Falske nyheter bidrar til å undergrave troverdigheten til etablerte medier.^[5]

Falske nyheter, som har som mål å villede, skiller seg fra satire og parodi, som er ment humoristisk og til ettertanke. Noen forklarer falske nyheter som enhver «nyhet som ikke kan bekreftes av fakta», også selv om det ikke dreier seg om tilsiktet lureri.^[6]

Begrepet «fake news» handler i utgangspunktet om spredning av nyheter som avsenderen vet er faktisk feil, særlig som ledd i autoritære staters forsøk på å forstyrre demokratiske prosesser i andre land. I økende grad brukes begrepet også som et politisk motivert skjellsord og retorisk knep for å prøve å så tvil om nyheter man er uenig med og politiske meningsmotstanderes synspunkter, en taktikk kjent som «løgnpresse» (lying press, Lügenpresse).^[7][8] Donald Trump, USAs president fra 2017 til 2021, populariserte begrepet fake news i denne betydningen i sine valgkampanjer og presidentperiode.^[9][10]

Ifølge professor Jeff Hemsley har Trump brukt begrepet om alle nyheter og massemedier som han personlig er uenig med.^[11] Begrepet slik Trump anvender det, er også knyttet til uttrykket «alternative fakta», det vil si nyheter som Trump-regjeringen var enige i eller opplysninger som han og staben bestemte passet inn i sin politiske fortelling om virkeligheten.

Etter at Trump og hans meningsfeller fra 2016 tok i bruk begrepet som et politisk motivert skjellsord om alle nyheter og vurderinger de er uenige i, har seriøse journalister og andre kritisert betegnelsen «fake news» som forvirrende.^[11] Storbritannias regjering bestemte i 2018 at britiske myndigheter ikke skal bruke uttrykket fordi det er «et dårlig definert og misvisende begrep som sammenblander ulike typer uriktig informasjon, fra menneskelige feil til utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser».^[12]

Claire Wardle fra First Draft News, deler falske nyheter inn i syv grupper:^[13]

1. satire eller parodi ("ingen intensjon om å skade, men kan lure")
2. falsk forbindelse ("når overskrifter, bilder eller uthevinger ikke støtter innholdet")
3. villedende innhold ("villedende bruk av informasjon for å sverte en sak eller person")
4. falsk kontekst ("når ekte informasjon presenteres i uriktig kontekst")
5. bedragersk innhold ("når ekte kilder etterlignes" med falske eller oppdiktede kilder)
6. manipulert innhold ("når ekte informasjon eller bilder manipuleres til å villede")
7. fabrikkert innhold ("nytt innhold som er 100 % uriktig og laget for å villede eller skade")

Dårlig journalistikk kan føre til 2, 3 og 4. Propaganda kan falle inn under alle kategoriene unntatt 1 og kanskje 2. Politisk påvirkning kan komme under 3, 4, 6 og 7. Selv om intensjonen er god kan falske nyheter spres, og parodier kan falle inn under både 1, 5 og 7. Uttrykk for støtte til en sak kan føre til 3 og 4.^[13]

Claire Wardle mener "fake news" er for unyansert, og heller bør omtales som informasjons-forurensing.^[14]

Canadiske myndigheter deler falske nyheter inn i: Utilsiktet feilinformasjon, som ikke har onde hensikter. Villet feilinformasjon, som har som mål å villede, og "malinformation" som har basis i sannhet men overdriver eller feiltolker slik at det gjør skade. ^[15]

Nyheter som man er uenig i, eller som formidler utilsiktede faktafeil, er ikke falske nyheter.^[16]

Politikere brukt begrepet om informasjon de ikke liker.^[3] Adolf Hitler og tyske nazister brukte betegnelsen Lügenpresse om den vanlige pressen når den formidlet nyheter nazistene ikke likte. For nazistene var Lügenpresse et nedsettende uttrykk og var et tabu-ord i Tyskland inntil høyreorientere Pegida og Alternative für Deutschland tok det i bruk rundt 2015. Lügenpresse ble i Tyskland brukt på samme måte som skjellsordet fake news in USA, men er i Tyskland et politisk mer betent uttrykk på grunn av historien. I Tyskland ble pressen på 2010-tallet beskyldt for å stå i ledtog med myndighetene særlig i forbindelse med flyktningekrisen under borgerkrigen i Syria. Tyske linguister stemte frem betegnelsen til årets ikke-ord (u-ord) i 2015.^[17][18][19]

Tilhengere av presidentkandidat Donald Trump i 2016 tok i bruk betegnelsen som skjellsord. Tilhengerne brukte den tyskspråklige betegnelsen.^[17][18][19] Dette gjelder blant annet den amerikanske presidenten Donald Trump som har vært svært negativ til «liberale» journalister, hatefull mot etablerte medier og skjelt ut kritiske nyheter som «fake news».^[20] Han har samtidig selv blitt tatt i tallrike løgner og feilaktige påstander.^[21] Trump har dermed skapt forvirring om begrepet og polarisert amerikanerne i synet på hvilke medier som er til å stole på. På samme måte har mange debattanter i sosiale medier, også i Norge, tatt i bruk «fake news» som skjellsord for «politisk korrekthet» i «mainstream media».^[22]

«Fake news», og begrepet «alternative fakta», forbindes derfor ofte med «postfaktuell» debatt, det vil si diskusjoner der følelser og retorikk er viktigere enn saklige argumenter, og der fakta kan brukes uavhengig av om de er sanne eller ikke.

Ifølge BuzzFeed, og deres verktøy BuzzSumo, ble de 20 mest delte falske sakene fra 2016-valgkampen i USA mer delt og omtalt på Facebook enn de 20 mest delte nyhetene fra etablerte nyhetskanaler.^[23]

På grunn av måten Trump og hans meningsfeller har overtatt begrepet etter 2016 har begrepet blitt utsatt for økende kritikk. Washington Post-spaltisten Margaret Sullivan uttalte at «det er på tide å slutte å bruke begrepet 'fake news'. Selv om begrepet ikke har vært her særlig lenge er betydningen allerede tapt.»^[11] I 2018 bestemte den britiske regjeringen at britiske myndigheter ikke skal bruke begrepet fordi det er «et dårlig definert og misvisende begrep som sammenblander ulike typer uriktig informasjon, fra menneskelige feil til utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser». Dette var basert på en anbefaling fra Kultur- og mediekomiteen i det britiske Underhuset om å ikke bruke begrepet.^[12]

I Russland har Vladimir Putins regime regelmessig stemplet all kritikk av Putin som «fake news», og i 2019 vedtok Russland et forbud mot kritikk av Putin under henvisning til at dette angivelig er «fake news».^[24]

En «utmerkelse» for falske nyheter, Fake News Awards, har blitt opprettet av Donald Trump. Vinnerne ble publisert første gang 17. januar 2018 på nettsidene til Det republikanske partiet i USA. Partiet hevder at 90 prosent av medienes omtale av president Trump er negative, og at 2017 var et år med spesielt partiske og urettferdige medier.^[25] Blant de ti prisvinnerne var det en politisk kommentator som den dagen Trump ble valgt, hevdet at den amerikanske økonomien aldri ville komme seg igjen, tre Twitter-meldinger, en reportasje som hevdet at Trump gav for mye mat til japanske fisker, og flere nyheter som ble trukket tilbake så fort det ble oppdaget at de var uriktige.

The Washington Post skrev at syv «vinnere» førte til rettelser, hvorav to førte til at journalistene ble suspendert eller sa opp. Én vinner var en Twitter-melding som ble så raskt korrigert at den aldri kom på trykk, og én var en meningsytring som forfatteren senere trakk tilbake.^[26][27]

Påstanden om at 90 prosent av omtalen var kritisk, antas å bygge på en studie utført av MRC,^[28] som har som mål å avsløre «liberal partiskhet», og baserte seg på tre TV-stasjoner: ABC, CBS og NBC.^[29] De første hundre dagene av Trumps regjeringstid var ifølge Harvard Shorenstein Center, 80 prosent av medieoppslagene negative, mens tidligere president Bill Clinton hadde 60 prosent negativ omtale og Barack Obama 41 prosent.^[30]

Rundt 1200 år før Kristus spredte Ramses II bilder av sin store seier over hettittene i slaget ved Kadesj, en seier som er høyst tvilsom. Octavian, som senere ble keiser Augustus, fremstilte sin rival Marcus Antonius som om han var i Kleopatras makt, og satte folket opp mot Antonius.^[31]

I Italia i 1475 ble jøder anklaget for å ha bortført og drukket blodet til en kristen gutt kalt Simonino. Før historien ble tilbakevist, var 15 jøder drept.^[32]

Opplysningstiden klarte ikke å stoppe strømmen av falske nyheter. I 1761 ble Marc-Antoine Calas funnet død, og katolske aktivister spredte historien om at han var drept av sin far for å ha konvertert til katolisismen. Faren Jean Calas ble dømt og offentlig torturert. Voltaire brukte saken for å vise hvor absurd det var å anklage faren for å ha drept ham, og økte motstanden mot falske nyheter, tortur og dødsstraff.^[32]

I 1835 publiserte New York Sun seks artikler om at det fantes en sivilisasjon på månen, basert på påståtte observasjoner av John Herschel. Nyhetsserien ble svært populær og gjorde avisen lønnsom. Historien regnes i dag som tidlig science fiction.^[33]

Under første verdenskrig ble det spredt propaganda om at tyskerne laget såpe av likene til falne soldater, en myte som har overlevd i noen miljøer frem til i dag.^[34]

Orson Welles' radiodramatisering av The War of the Worlds i 1938 skapte store overskrifter i avisene, og stykket ble sagt å ha spredt panikk og frykt, hva som i realiteten ikke var tilfelle. Avisredaktører anklaget radio for å være et umodent medium, og den uriktige myten om masse-frykt ble forsterket.^[35] Ikke desto mindre gjenga Dagbladets medarbeider Jan Ingar Thon i 2017 historien om massepanikk som om den var faktisk, og betegnet Welles' oppsetning – ikke den feilaktige omtalen – som «fake news».^[36]

I nyere tid har sosiale medier økt spredningen av falske nyheter på internett. Denver Guardian og Disinformedia hadde en periode 20–25 forfattere som tjente på reklameinntekter ved å dikte opp falske nyheter. En historie om at en agent var drept i forbindelse med presidentkandidaten Hillary Clintons angivelige e-postskandale, ble delt over en halv million ganger på Facebook, og ifølge CrowdTangle kommentert over 15 millioner ganger.^[39][40]

Paul Horner skrev i 2016 tre historier om at han var gatekunstneren Banksy, om at et ran ble stoppet av et sitat fra filmen Pulp Fiction, og om sin innflytelse på presidentvalget i USA i 2016. Disse ble delt av medlemmer i staben til presidentkandidaten Donald Trump, og Horner sa i ettertid at målet var å få Trumps valgkampstab til å dumme seg ut. Horner sa i desember 2016 at den amerikanske nyhetskanalen CNN sprer feilinformasjon, en påstand Trump selv gjentok flere ganger i tiden som fulgte. «Nyhetene er falske fordi så mye av nyhetene er falske», sa Trump om CNN i februar 2017.^[41]

Nettsider som er opprettet for å spre falske nyheter, finnes over hele verden. Russiske myndigheter har blitt anklaget for å «kanalisere propaganda som har som mål å bryte ned demokratiske verdier i Europa».^[42] Internet Research Agency, kalt «Trollene fra Olgino», har opprettet falske kontoer på Twitter og Facebook for aktivt å påvirke sosiale medier i favør av Russlands politiske interesser.^[43][44]

I USA har ABSnews.com.co utgitt seg for å være ABC News og Denver Guardian påstod å være en ekte avis. Bruken av begrepet økte drastisk etter innsettelsen av Donald Trump som USAs president 20. januar 2017.^[3] I november 2016 kom Pizzagate, en konspirasjonsteori om at restauranten Comet Ping Pong og det demokratiske partiet i USA drev organisert misbruk av barn med kodenavn «Pizza». Restauranten opplevde at kunder med barn ble fotografert, og at bildene ble distribuert på nettet. Restauranten måtte derfor øke sikkerheten.^[45]

Flere falske nyheter som dukket opp i det amerikanske presidentvalget i 2016, kom fra Nord-Makedonia, der unge arbeidsledige tenåringer tjente penger på ivrige Trump-tilhengere som klikket på alle nyheter om sin kandidat. Nyheter om motkandidaten Hillary Clinton var bare innbringende om de var negative.^[46]

Flere land har fått sin politiske debatt påvirket av falske nyheter. I Tyskland har det vært spredt rykter om at forbundskansler Angela Merkel var med i det østtyske statspolitiet Stasi, og en fabrikert historie om en 13-åring som ble voldtatt av flyktninger fra Midtøsten, ble i 2016 spredt via i tyske og russiske medier.^[47]

Da Brasils president Dilma Rousseff ble stilt for riksrett i 2016, var tre av de fem mest delte nyhetene på Facebook om saken falske.^[48]

I Kina har mengden falske nyheter, ifølge Global Times, ført til at landet har «styrket sin internetthåndtering» for å kontrollere den politiske risikoen som internett fører med seg.^[49] Journalisten Chen Yongzhou ble betalt over 500 000 yuan for å skrive negative historier om et aksjeselskap, noe som fikk aksjeprisen til å falle.^[47]

I Italia er har partiet Femstjernersbevegelsen blitt anklaget for å spre falske nyheter via sine nettsider.^[50] Russia Today rapporterte i 2016 en demonstrasjon til fordel for statsminister Matteo Renzi som å være en demonstrasjon mot ham.^[47]

I Storbritannia ble «post-truth», postfaktuell, kåret til årets ord av Oxford Dictionaries i 2016.^[51] «Fake news» ble kåret til årets ord av skotske Collins Dictionary i 2017.^[52] Språkrådet kåret «falske nyheter» til årets nyord i desember 2017 begrunnet med at «bruken av frasen falske nyheter har eksplodert det siste året».^[53]

Etter valget i USA i 2020 hevdet Donald Trump at valget var manipulert, og at han skulle ha vunnet. Denne udokumenterte påstanden, som kom alt før valget, fikk en stor tilhengerskare og bidro til stormingen av den amerikanske kongressen i 2021. Etter at Trump ble kastet ut av Twitter 8. januar falt antall diskusjoner om valgjuks med 73 % i sosiale medier.^[54] Løgnene om valgfusk var blant presidentens mest delte tweets, og "fake news" var Trumps mest brukte to-ords frase, like over United State(s), mens han var president. ^[55]

I juni 2022 ble Pyotr Mylnikov dømt til å betale 1 million rubler for å ha spredt "falske nyheter" om den russiske "spesialoperasjonen" i Ukraina, og for å spre en negativ holdning til Russland gjennom sin blogg "I Live in Ruins". En video der han tilstod ble offentliggjort, men ingen uavhengige medier har kunnet bekrefte av tilståelsen var frivillig og ekte.^[56] Innen Juni 2022 var det åpnet minst 53 saker om brudd på Russlands lov om falske nyheter, en lov som ble innført i mars 2022 etter invasjonen av Ukraina.

Etter at Hamas angrep Israel i oktober 2023 sendte EU et brev til Elon Musk der EU uttrykte bekymring for ulovlig innehold og desinformasjon på plattformen X/Twitter.^[57][58]

Under valgkampen i USA i 2024 bidro visepresidentkandidat J.D. Vance til å spre et falsk rykte om at immigranter i Springfield, Ohio spiste innbyggernes kjæledyr. Donald Trump fremstilte ryktet som fakta i sin presidentkandidatdebatt med Kamala Harris. Den uriktige påstanden førte til minst 33 bombetrusler i Springfield, flere mot skoler og offentlige bygninger. "Springfield CultureFest" måtte avlyses som følge av sikkerhetssituasjonen som fulgte av de falske påstandene. ^{[59][60][61][62]}

I Norge har, ifølge Medietilsynet, rundt 23 prosent av befolkningen delt nyheter som de senere fant ut var falske, og 15 prosent har delt nyheter de visste eller mistenkte var usanne. 14 prosent sier at de ikke vet hvordan de gjenkjenner falske nyheter, og 37 prosent sier at de ikke sjekker mistenkelige nyheter.^[1][63] Facebook betalte i august 2017 norske aviser for å trykke en annonse med teksten: «sammen kan vi begrense spredningen av falske nyheter».^[64]

De to mest kjente falske nyhetene i Norge kommer fra NRK som er dømt i «romkvinne saken» en sak som har blitt beskrevet som historie forfalskning ^[65] og Dagbladet som er dømt i «ambulansesaken» hvor de valgte å henge ut privatpersoner som rasister uten at de først fikk en rettferdig rettssak.^[66]

Daværende justisminister Per Willy Amundsen anklaget i januar 2017 avisa Nordlys for å spre falske nyheter da de skrev: «Vil ikke love ny E8 til Tromsø – ser et stort problem med prosjektet» som overskrift på et intervju med statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tom Cato Karlsen.^[67]

Hege Storhaug fra Human Rights Service har anklaget faktasjekknettstedet faktisk.no for «å være på kontinuerlig HRS-jakt» og å fare med «vrøvl».^[68][69] Uttalelsene kom etter at faktisk.no flere ganger har hevdet at hun mangler dekning for sine påstander. Å ta i bruk faktasjekkere skaper ikke nødvendigvis større troverdighet blant de som anser politisk debatt som en informasjonskrig.^[2]

Daværende justisminister Sylvi Listhaug postet 9. mars 2018 et bilde av opprørsgruppen al-Shabaab med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet – Lik og del» på sin facebookside, etter at opposisjonen stoppet regjeringens forslag om at justisdepartementet kunne frata mistenkte terrorister statsborgerskapet uten dom.^[70] Innlegget vakte sterke reaksjoner, og førte til at ministeren måtte beklage, samt at det ble flertall for et daddelvedtak mot ministeren i Stortinget.^[71] 20. mars trakk Listhaug seg som justisminister som følge av bråket etter facebookinnlegget.^[72]

Sommeren 2019 var Innovasjon Norge med på å bevisst spre falske nyheter om at Sommarøy skulle bli tidssonefri.^[73] Den falske nyhetssaken ble gjengitt over hele verden.^[74]

Boken «Falske nyheter» ble utgitt sommeren 2019.^[75] Undertittelen er «Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten» og forfatter Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania, skriver at nyord som falske nyheter, post-sannhet eller alternative fakta representerer et gammelt fenomen. Det nye ligger i måten dette produseres, distribueres og ikke minst konsumeres via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter.

Kalsnes mener dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere for folk å skille ekte fra falsk, sant fra løgn og informasjon fra propaganda, og at dette igjen representerer en alvorlig trussel mot demokratiet. Kalsnes forklarer i boka hva falske nyheter og desinformasjon er, hvordan dette skapes og deles og til sist hvordan dette kan korrigeres og bekjempes – både på mikro- og makronivå.^[76]

Gjennom å kopiere metodene russerne brukte i det siste presidentvalget i USA ville NRKs Andreas Wahl forsøke å påvirke skolevalget på Lillestrøm videregående skole i «Folkeopplysningen». I episoden «Make Lillestrøm Great Again» viser NRK hvordan de prøver å manipulere dem til å stemme Senterpartiet (partiet med lavest oppslutning forrige skolevalg) ved å infiltrere elevenes sosiale nettverk.^[77]

Wahl og hans team ville undersøke hvor utsatt demokratiet vårt er for påvirkning, hvor lett vi lar oss påvirke, hvorfor vi tror på de mest usannsynlige ting og hvor sårbare vi er for å bli manipulert. Wahl intervjuer Høyskolen Kristianias ekspert på falske nyheter, Bente Kalsnes, om det som er blitt kalt for løgnfabrikker, eller virale nettsteder. Kalsnes sier i programmet at vi utsettes for falske nyheter også i Norge, og at ifølge undersøkelser fra  Medietilsynet så har halvparten av befolkningen kommet over en falsk nyhet de siste 12 månedene.

Innblandingen i skolevalget på Lillestrøm ble avslørt av NRK den 4. september – dagen etter at elevene hadde gått til urnene – og under én uke før kommunevalget 2019. Lite visste elevene at «fremmede makter» hadde forsøkt å manipulere utfallet av valget siden februar 2019. NRKs metoder brukt i «Folkeopplysningen» er blitt kritisert fra flere hold, inkludert av Kringkastingsrådet.^[78] Episoden «Make Lillestrøm Great Again» ble sendt første gang 4. november 2019.

I USA ble FactCheck.org etablert i 2003 som et politisk uavhengig forsøk på å «redusere nivået av villedelse og forvirring i amerikansk politikk».^[79]

I Sverige startet «Viralgranskaren» undersøkelser av nyheter i valgåret 2014 med mål om «å finne feilene og kun fortelle hva som gjelder».^[80][81] I 2016 sa halvparten av svenskene at de foretrakk sosiale medier fremfor tradisjonelle medier, og 20 prosent sa at de ikke hadde tiltro til tradisjonelle medier.^[82]

I Norge ble nettstedet faktisk.no opprettet av VG, Dagbladet, NRK og TV2 i 2017. Selskapet arbeider med å «avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter».^[83] Av alle påstander som Faktisk.no hadde undersøkt per mai 2018, var 44 prosent helt gale, mens 23 prosent ble vurdert til å være helt sanne.^[84]

Finland har planlagt et senter for å bekjempe angrep mot IT-systemer og feilinformasjon som spres via sosial medier. Elleve land står sammen om senteret som er tenkt å samarbeide med NATO og EU.^[85]

Facebook startet i 2016 en offensiv mot falske nyheter i USA, ved å merke nyheter som var tvilsomme. Tjenesten ble spredt til Tyskland i 2017.^[86] Google endret i april 2017 sine søkealgoritmer slik at kvalitetssikret innhold blir mer vektlagt.^[87] I august 2017 vedtok Facebook å ikke lenger bruke termen fake news og erstatte den med false news, da fordi fake betyr at man med vilje sprer usannheter, mens false bare betyr at nyhetene er usanne.^[88]

Falsk forskning (engelsk: fake science) er alternativ forskning som ikke er bekreftet, kvalitetssikret eller etterprøvd av det profesjonelle forskermiljøet.^[89] Den falske forskningen publiseres i en alternativ underskog av falske forskningstidsskrifter som opponerer mot den etablerte forskningsverdenen av ideologiske grunner.^[90]

Propaganda og sensasjoner kan også spres forkledd som forskning, og mer enn en halv million artikler ble publisert i jukse-tidsskrifter før 2016.^[91] Polske forskere fra universitetet i Wroclaw sendte i 2015 CV-en til den fiktive forskeren Dr. Anna O. Szust til 360 tidsskrifter med søknad om å få henne inn som kvalitetssikrer. 48 journaler godtok forespørselen til tross for at «oszust» er polsk for bedrager.^[92]

Forskningsjuks, at forskere manipulerer data for å få forskningen til å fremstå som bedre, kan ikke alltid regnes som falsk forskning. Paolo Macchiarini ble verdensberømt for å operere inn kunstige organer på sine pasienter, men ble anklaget for å være en juksemaker i 2014 og 2016. Han publiserte i anerkjente, fagfellevurderte tidsskrifter, og avsløringen om juks fikk store konsekvenser, blant annet for nobelkomiteen ved Karolinska Institutet. I 2017 ble 43 medforfattere til 6 artikler funnet å ha opptrådt vitenskapelig uredelig, og alle artiklene ble tilbakekalt.^[93][94] I Norge ble lege og tannlege Jon Sudbø i 2006 avslørt for å ha diktet opp pasienter og mistet retten til å forske. Det var likevel uklart om hans ideer om munnhulekreft likevel var riktige, og andre forskere studerte teoriene videre.^[95]

Mens COVID-19-pandemien pågikk ble det skrevet mange villedende artikler om koronavirus, og flere ble publisert. I en artikkel publisert i "Journal of Biological Regulators and Homeostatic Agents" ble det påstått at coronavirus ble produsert i huden som følge av 5G millimeter bølger,^[96] noe mikrobiologer avviser som "fullstendig nonsens".^[97] Det var et massivt fokus på forskning om COVID-19, og en rekke artikler ble publisert, for så å bli trukket tilbake.^[98] Et fåtall av disse var falsk forskning, men flere andre baserte seg på informasjon fra slike artikler og måtte trekkes tilbake. Amerikanske helsemyndigheter trodde blant annet at testing av koronavirus gav 47 % falske positive basert på en kinesisk artikkel som ble trukket tilbake etter få dager. ^[99]

Europaparlamentet presenterte i en rapport i januar 2018 hvor viktig det er å ha troverdige nasjonale leksikon. Fremveksten av Wikipedia som brukergenerert leksikon har «utfordret ekspertparadigmet og gjort linjene mellom forfattere og lesere uklare».^[100] Dalende tillit til myndigheter og medier, sammen med økt produksjon av propaganda fra mer ekstreme grupperinger, gir gode vekstvilkår for politisk motiverte nettsteder som Metapedia.^[101]

Metapedia er etablert for å presentere «egne definisjoner av begrep og egne tolkninger» som del av en «kulturell kamp», og nettstedet skriver at «begrep som xenofobi, fremmedfrykt, homofobi og lignende» er stigmatisering av naturlige oppfatninger.^[102]

Deepfake er syntetisk fremstilt informasjon i form av video, bilder eller lyd som kan se ut som ekte personer eller lage personer som ser ekte ut men ikke finnes. ^[103] Deepfake bruker maskinlæring og kunstig intelligens og kan brukes for å bytte ansikter på personer eller å få uttalelser til å høres ut som de kommer fra kjente personer. Deepfake kan brukes som verktøy for å spre feilinformasjon, og til å undergrave informasjonsgrunnlaget for politiske beslutninger.^{[104] [105]} Fra 2018 doblet antallet skadelige deepfake-videoer seg hvert halvår, og tallet var over 85000 i desember 2020.^[106] I 2023 ble det anslått at omtrent 500000 videoer og lydopptak i sosiale medier var generert. 96% av nettsidene som brukte deepfake i 2023 hadde pornografisk innhold, men disse ble vist over 134 millioner ganger.^[107] Fra 2022 til 2023 økte antall ID-tyverier basert på deepfake med 3000%. ^[108]

Å indentifisere deepfake innhold er vanskelig, særlig for lyd, og i 2024 var teknologien så god at falsk innhold aldri kan identifiseres med sikkerhet. ^[109]

• A Field Guide to “Fake News” and Other Information Disorders (pdf)

• Alternative fakta
• Postfaktuell, om det som har forlatt fakta og sannhet som grunnlag for diskusjoner og gått over til følelser og retorikk
• Desinformasjon, bevisst feilaktig og misvisende informasjon, systematisk feilinformasjon
• Propaganda, påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer
• Den gule presse, Tabloidpresse
• Løgnfabrikk, trollfabrikk
• Kunstig grasrotbevegelse
• Tankefeil, argumentasjonsfeil
• Konspirasjonsteori

• (en) Fake news – kategori av bilder, video eller lyd på Commons