Flandern
| Flandern | |||
|---|---|---|---|
| Vlaanderen | |||
 | |||
| | |||
| Land |  Belgia | ||
| Status | Region | ||
| Hovedstad | Brussel | ||
| Areal | 13 522 km² | ||
| Befolkning | 6 251 983 (2010) | ||
| Bef.tetthet | 462,36 innb./km² | ||
| Språk | Nederlandsk | ||
 Flandern 51°00′N 4°30′Ø | |||
Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia. Den grenser til Nederland, Frankrike og naboregionene Vallonia og Brussel.
Flandern kan også betegne et landskap eller område mellom Nordsjøen og elva Schelde som er delt mellom provinsen Zeeland sørvest for Schelde i Nederland, provinsene West-Vlaanderen og Oost-Vlaanderen i Belgia og en del av departementet Nord i Frankrike. Landskapet omfatter flere sandstrender ut mot havet, fruktbare jordbruksområder i marsklandet innenfor og områder preget av livlig handel og industri. Lengre sør er terrenget mer kupert. De største byene i regionen er Antwerpen, Gent og Brugge.
Innbyggerne i Flandern kalles flamlendere. Kulturen der betegnes som flamsk. Det samme gjør dialekten.
Flandern har figurert framtredende i europeisk historie. I løpet av senmiddelalderen var byer som Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa som med sin tekstilindustri vevde og framstilte tøy og klær fra importert ull fra særlig England. Som en konsekvens utviklet det seg en meget forfinet og avansert kultur ned omfattende prestasjoner innen kunst og arkitektur som rivaliserte de i nordlige Italia. Belgia var et av de fremste sentrene under den industrielle revolusjon på 1800-tallet mens Flandern ble overtatt av fransktalende Vallonia. På andre halvpart av 1900-tallet ble Flanderns økonomi modernisert raskt og i dag er Flandern betydelig rikere enn dens sørlige motpart, og generelt en av de rikeste regioner i Europa og i verden.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Området som løselig utgjorde det senere Flandern i geografisk betydning ble betraktet å være den nordlige og mindre økonomisk utviklede delen av Gallia Belgica. Under Romerriket ble dette en administrativ provins, men mye av det området som i dag er Belgia ble til sist en del av Germania Inferior. Disse var de aller nordligste kontinentale provinsene av Romerriket.
Historiske Flandern
[rediger | rediger kilde]Flandern ble i 862 opprettet som et føydalt len i Vestfranken. Grevskapet Flandern ble delt da dets vestlige distrikter kom inn under fransk styre på slutten av 1100-tallet. De gjenværende delene av Flandern kom i 1191 under styrtet til herskerne i grevskapet Hainaut (tilsvarer delvis dagens belgiske provins av samme navn). Hele området gikk i 1384 til hertugene i Burgund, i 1477 til huset Habsburg, og i 1556 til kongene i Spania. De vestlige distriktene kom under fransk styre under de etterfølgende avtalene i 1659 (Pyreneene-traktaten), 1668, og 1678 (freden i Nijmegen). Belgia og Holland ble siden gjenforent som Det forente nederlandske kongedømme, men da belgierne proklamerte sin egen nøytrale stat i 1831, inngikk det meste av Flandern i den.
I løpet av senmiddelalderen var handelsbyene i Flandern, særlig Gent, Brugge og Ieper, blant de rikeste og mest urbaniserte delene av Europa. De importerte ull fra særlig England, og vevde ull til tøy og klær for innenlands bruk og for eksport. Som konsekvens av denne utviklingen og det økonomiske overskuddet det skapte, ble det utviklet en meget forfinet og sofistikert kultur innen kunst, kunsthåndverk og arkitektur som ikke sto tilbake for den tilsvarende i nordlige Italia. Gent, Brugge, Ieper og Brugse Vrije(området rundt Brugge) dannet en sammenslutning kalt Vier Leden, «De fire medlemmer», en form for parlament som utøvde betydelig politisk makt i Flandern.[2]
Ved å bli økende mektige på 1100-tallet var områdets selvstyrte urbane samfunn medvirkende i å beseire et fransk angrep som hadde til hensikt i 1300–1302 på å underlegge seg området, og beseiret franskmennene helt og holdent i de gylne sporer-slaget den 11. juli 1302 i nærheten av Kortrijk.[3] To år senere ble opprøret beseiret og Flandern ble en del av den franske krone, men som et resultat av reduksjonen av befolkningen i Europa under svartedauden i 1348, forstyrrelsen av handelen under hundreårskrigen mellom England og Frankrike (1337–1453), og økende industrialisering av ull i England etter at flamske vevere hadde emigrert til i Norfolk allerede på 1100-tallet og etablert vevindustri. Tidligere var England hovedsakelig en eksportør av råull.
Provinser
[rediger | rediger kilde]- Antwerpen
- Limburg
- Øst-Flandern (Oost-Vlaanderen)
- Vest-Flandern (West-Vlaanderen)
- Flamsk Brabant (Vlaams-Brabant)
Se også
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Belgium», U.S. Department of State.
- ^ Vaughan, Richard (2014): Philip the Good: the apogee of Burgundy, ny utg., Boydell Press, s. 201
- ^ «The Battle of Courtrai or the Battle of the Golden Spurs - July 11th 1302» Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine., De Liebaart
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Flanders – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Flandern hos Wikivoyage
