Refleksologi

Refleksologi, også kjent som soneterapi, er en alternativ medisinsk behandlingsform som baserer seg på trykk, strykninger og tøyninger over hele kroppen. Soneterapeutisk behandling kan muligens føres tilbake til blant annet Egypt, ca. 2330 f.Kr.^[1][2] Betegnelsen refleksologi ble tatt i bruk første gang i USA på 1950-tallet,^[3] men har sitt utspring i gamle tradisjoner.

I Norden er det vanlig å benytte begrepene soneterapi eller fotsoneterapi for det som ellers i verden blir kalt refleksologi.^[4] Begrepet refleksologi blir benyttet om terapiformen som ble utviklet av Karl Axel Lind, som utvidet den klassiske soneterapien til å omfatte hele kroppen. Det følger derav at refleksologien omfatter øreakupunktur, ansiktsrefleksologi, hånd- og fotsoneterapi, irisdiagnose, samt tungediagnose. Det felles kjennetegnet for disse teknikkene er indirekte behandling ved projeksjoner av kroppsbilde på andre deler av kroppen. Hypotesen er at alle deler av kroppen har projeksjoner (speilbilder) i seg av andre kroppsdeler, både utvendig og innvendig.^[5] Projeksjonene er gjensidige, altså de går begge veier. De forskjellige projeksjonene har ulike egenskaper og tilgjengelighet. Den generelle målsettingen med behandlingen er å fjerne spenninger i vev, noe som i stor grad er forbundet med smerte.

		hjerne		mage
		bihuler		milt
		stemme		lever
		hypofyse		galleblære
		hals og strupe		binyrene
		øye		bukspyttkjertel
		øre		nyre
		armhule		urinleder
		arm og skulder		urinblære
		lunge og brystkasse		tykktarmen
		hjerte		tynntarmen
		skjoldbruskkjertel og bronkioler		haleben
		solar plexus		isjiasnerven
		mellomgolv		Peyers plate
		blindtarmen

1. Hypofysen (hjernen)
2. Halsen
3. På siden av hodet og hjernen
4. Toppen av hodet
5. Sinusknuten (del av hjertet)
6. Øyet
7. Øretrompeten
8. Øre
9. Skjoldbruskkjertelen
10. Lunge
11. Hjerte
12. Solar plexus
13. Lever
14. Milt
15. Mage og bukspyttkjertel
16. Tynntarm
17. Kolon
18. Urinblære
19. Urettrør
20. Nyre
21. Binyre
22. Skulder
23. Eggstokk/Testikler
24. Isjiasnerven

Refleksologi er dokumentert i historiene til India, Kina og Egypt. Det var i 1913 at soneterapi først ble introdusert til USA av øre, nese- og halsspesialist William H. Fitzgerald og Edwin F. Bowers. Fitzgerald uttrykte at å trykke på punkter i foten eller hånden, hadde en effekt på andre deler av kroppen. Det ble klargjort på 1930-40 tallet av sykepleier og fysioterapaut Eunice D. Ingham som sa at hendene og føttene kunne kartlegge resten av kroppen. Ingham omdømte det til soneterapi.^[6][7] Mange av nåtidens soneterapauter har tatt i bruk Inghams teknikk eller teknikken til soneterapauten Laura Norman.^[8]

Det finnes relativt lite forskning på effektene av refleksologi, og selv om enkelte studier viser effekt, foreligger det ikke forskningsresultater som tilfredsstiller vitenskapelige krav og som kan dokumentere effekt. En oversiktsstudie har konkludert med at «De beste resultatene til nå kan ikke vise at refleksologi er en effektiv behandling av noen medisinsk tilstand».^[9] Hypotesen om projeksjoner har aldri blitt sannsynliggjort gjennom biologiske funn, det samme gjelder prinsippene som er nedarvet fra tradisjonell kinesisk medisin.

• Naturopati
• Massasje

• Refleksolog Foreningen Arkivert 2. september 2013 hos Wayback Machine.
• Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon