Gautrek
Gautrek (norrønt Gautrekr) var en sagnkonge i Gøtaland omtalt i flere norrøne skrifter, som den helt uhistoriske Gautreks saga,[1] Rolf Gautrekssons saga (Hrólfs saga Gautrekssonar), Saga om Bose og Herraud (Bósa saga ok Herrauðs), Ynglingesagaen, kvadet Nafnaþulur i Den yngre Edda, og Om kongene i Opplandene (Af Upplendinga konungum) i Hauksbók.
Gautreks saga har vært populær og er bevart i flere enn 30 håndskrifter.[2] Den finnes i to versjoner, en eldre og en yngre, den siste noe utvidet.
Ettersom Gautrek tilhører sagnenes verden, lar ikke livet hans seg datere, slik at han kan forveksles med forskjellige høvdinger som ble kalt Gautrek, for navnet betyr rett og slett «gøtahersker» eller «hersker av Gøtaland». I de ulike versjonene har han forskjellig bakgrunn og avkom, men er alltid sønn av Gaute (Gaut eller Gauti), og i en av de senere versjonene har Götaland (Gautland/Geatland) navn etter faren hans. Det var en populær intellektuell tankelek i middelalderen å forklare stedsnavn med sagnskikkelser, slik Norge og Danmark ble sagt å være oppkalt etter sagnkongene Nor og Dan.
I kvadet Nafnaþulur er han nevnt som en av sjøkongene etter sin far Gaute.[3]
Tidlig versjon
[rediger | rediger kilde]I den eldste versjonen er Gautrek samtidig med andre sagnskikkelser som Starkad («Sterkodder»), og de svenske kongebrødrene Erik og Alrik. Her fortelles at han ble født etter at Gaute, konge av Västergötland, gikk seg vill i skogen under en jakt, fortalt innledningsvis som en bisarr episode. I skogen møtte han en underlig familie, men lå med datteren i huset, Snotra. Hun fikk siden en sønn som hun overlot til barnefaren, og på slutten av livet gjorde kong Gaute sønnen til sin tronarving.[4]
Gautrek giftet seg med Alvhild, datter av kong Harald av Vendland (deler av dagens Polen). Da hun døde, ble Gautrek sinnssyk av sorg, og tilbrakte all sin tid ved Alvhilds gravhaug hvor han fløy sin hauk. En tilsvarende fortelling om sorg finnes i Harald Hårfagres saga, et rent eventyr om kongens sorg over Snøfrid Svåsedatter.
Etter råd fra Neri, en av Gautreks jarler, fikk en mann kalt Gjafa-Ref («gave-reven») gifte seg med Gautreks datter Helga. Han fikk også det jarledømmet som Neri holdt for Gautrek.
Mens Gautreks saga forteller at Gautrek hadde datteren Helga, legger Rolv Gautrekssons saga til to sønner, Kjetil og Rolv Gautreksson. Begge etterfulgte Gautrek, og Rolv tilbrakte mange år i viking med plyndring i Bretagne og i England, inntil han stakk av med en svensk kongsdatter som han giftet seg med.
Gautrek den milde
[rediger | rediger kilde]I senere versjon er Gautrek den milde far til Algaut, den siste kongen av Gøtaland i norrøne sagn.
Både Om kongene i Opplandene og Ynglingesagaen beskriver ham som sønn av den Gaute som Gautland (Götaland) fikk navn etter. Om kongene i Opplandene forteller at Gautrek var gift med datteren til Olav den klarsynte, småkonge i Nerike (Närke). Også Ynglingesagaen forteller at Gautrek den milde, sønn av Gaute, hadde en sønn ved navn Algaut, og Algauts datter Gauthild ble gift med Ingjald Illråde, sønnen til Anund Yngvarsson, konge i Svitjod, også kalt Braut-Anund.[5] Ynglingesagaen forteller videre at kong Ingjald inviterte Algaut og andre småkonger til gravøl over sin far Anund i Uppsala. Ingjald sørget for at det ble servert godt med drikke, og lot dernest ølhallen brenne ned over seks drukne småkonger. Deretter overtok han deres land og skatter.[6]
Gautrek den gavmilde
[rediger | rediger kilde]I Saga om Bose og Herraud er Gautrek den gavmilde i en kort passasje nevnt som sønn av Gaute, sønn av Odin.[7] Sagaen legger til at hans bror Sigurd Ring var konge av Östergötland og far til Herraud (Heraud, Herrød). Denne Herraud er den samme som den jarlen i Gøtaland (Gautland) som ga sin datter Tora Borgarhjort til Ragnar Lodbrok, etter at han hadde reddet henne fra linnormen.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Gautreks saga» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. august 2023 fra [1]
- ^ «Gautreks saga», Timeless myths
- ^ Nafnaþulur
- ^ Gautreks saga: «Ættestupet»
- ^ «Ynglingesagaen», kap. 34
- ^ «Ynglingesagaen», kap. 36
- ^ «Sagaen om Bose og Herrød», kap. 1
- ^ «Ragnar Lodbrok og hans sønner», kap. 1