Gautreks saga

Gautreks saga er en fornaldersaga, helt uhistorisk, men inneholder merkelige gamle sagn og den morsomme fortellingen om Gjafa-Ref (= «Gave-Reven»^[1]), som kom seg frem i verden ved stadig å gi bort det han eide.^[2] Sagaen er trolig forfattet på Island mot slutten av 1200-tallet, men finnes i dag bare i senere håndskrifter. Den består av flere selvstendige fortellinger og er oppkalt etter kong Gautrek som mer knytter fortellingene sammen enn opptrer som hovedperson, ettersom historiene om Starkad og Gave-Ref tar betydelig større plass. Fortellingene må ha vært populære i samtiden, da de er overlevert i mer enn 30 håndskrifter. Sagaen sier mer om Island på 1200-tallet enn om Norge på 700-tallet. At den ble utgitt, skyldes at den islandske studenten Jon Rúgman^[3] oppholdt seg i Uppsala med en rekke islandske manuskripter i 1660-årene. Sammen med den svenske historikeren Olof Verelius (1618-82)^[4] redigerte han den første utgaven av Gautreks saga som ble utgitt i Uppsala i 1664.^[5]

De mest minneverdige figurene er den tragiske Starkad og den Espen Askeladden-lignende skikkelsen Ref.^[6]

Gautreks saga fremstår uferdig, nærmest som en vilkårlig samling av overleverte fortellinger, ment å fungere som forløper til den allerede eksisterende sagaen Rolf Gautrekssons saga (norrønt Hrólfs saga Gautrekssonar). Avslutningsvis i andre kapittel kommer den med et løfte om å se tilbake på Gautland og berette om kong Gautrek og sønnene hans («Den samme sagaen fortelles i Sveariket, og vidt og bredt andre steder.»).^[7] Men utover en referanse til Rolv Gautrekssons saga blir ingen sønner nevnt. Det synes riktig som sagaen hevder i et avsnitt mot slutten, at Gautrek var nevnt i mange andre fortellinger fordi han «var navngjeten for gavmildhet og djervskap, men det ble aldri sagt at han var noen dyp tenker.» Antagelig var det mange flere populære anekdoter i omløp som de islandske forfatterne ikke inkluderte.

Fortellingen om Vikar kan synes å ha vært en opprinnelig norsk historie som senere ble tilføyd fortellingen om Starkad av den anonyme forfatteren, eller forfatterne, på Island. I motsetningen til Gesta Danorum er Starkad i Gautreks saga en norsk helt, født i Agder og oppvokst på Fenring i Hordaland.^[8][9]

Sagaens moderne historie begynte i Sverige på midten av 1600-tallet da den islandske studenten Jón Rúgman ved et tilfelle havnet i Uppsala. Med seg hadde han et antall islandske manuskripter som lesestoff, noe som fikk betydning for svensk historiografi og sagaforskning. Sammen med den svenske historikeren Olof Verelius redigerte Jón Rúgman den første moderne sagautgave i 1664.^[10]

Sagaens mange fortellinger må ha vært populære i samtiden, da sagaen er blitt bevart i mer enn 30 håndskrifter.^[11] Dens historiske kjerne har knapt vært diskutert som kilde blant norske forskere siden 1930-tallet. En viss overensstemmelse synes det likevel å være mellom det arkeologiske materialet og fornaldersagaens vektlegging av regionale maktstrukturer i det sørvestlige Norge.^[12] Men sagaens betydning ligger mer i dens funksjon som «samleverk» av historier fra ellers tapte sagaer. Andre fortellinger gjenfinnes i andre kilder, noe som gir mulighet for å sammenligne litterære tekster. Gautreks saga selv finnes i to utgaver, en eldre og en yngre, den sistnevnte betydelig lengre på sentrale punkter, blant annet tillegget hvor kong Vikar ofres til Odin av Starkad. På grunn av sagaens usammenhengende forløp har mesteparten av forskningen basert seg på sammenligninger mellom Gautreks saga og Gesta Danorum, skrevet på latin av Saxo Grammaticus i 1100-tallets Danmark. Fortellingenes sammenheng virker merkelig, og den tematiske strukturen anstrengt og søkt, sammenkoblet ved hjelp av slektstrær.^[13]

Religionshistoriker Bruce Lincoln har forsøkt å lese hele sagaen som en rekke med kontraster: mellom de statiske og mobile, mellom innlandet og kysten, mellom det asosiale og sosiale, mellom fortid og nåtid, og så videre. Antropologen Paul Durrenberger har forsøkt lese hele sagaen som en vekselvirkning og manglen på det samme.^[14] Den danske forskeren Preben Meulengracht Sørensen har fokusert på den innledende fortelling som i utgangspunktet skal forklare Gautreks opprinnelse, men som Sørensen har studert med utgangspunkt i motsetningen mellom samfunnet og samfunnets utgrupper. Ved å sammenligne typene Gautrek, som han kaller «den positive helten», og Starkad, «den negative helten», ser Sørensen Gautrek som en forklaring på gudenes opphav, mens Starkad skal forklare gudenes endelikt.^[15]

Sagaen begynner med en forklaring på Gautreks opphav i det som kalles for skogfolkfortellingen eller ættestupet. Gautreks far, kong Gaute av Västergötland, gikk seg bort på jakt og tilbrakte natten i huset til et merkelig, tilsynelatende smårar familie som lå isolert i skogen. Husets bonde het Skafnortung, «Gjerrigknark», og hans illeluktende kone Totra, «Fillerye», deres tre sønner og tre døtre. Den samme natten gjør Gaute den eldste datteren Snotra, «Klok», med barn. Fortellingen fylles av burlesk humor etter hvert som den ene etter den andre av familiemedlemmene begår selvmord ved å ofre seg selv til Odin, noe skjer ved å kaste seg utenfor et stup. Til slutt er det kun Snotra og hennes barn igjen. Hun tar barnet med seg til Gaute, og mange år senere på sotteseng gjør Gaute sin sønn til sin arving.^[16] Denne sagafortellingen var senere medvirkende til forestillinger om såkalte ættestup.

Neste historie er holdt i en annen stil og handler om Starkads ætt, fødsel og opplevelser; kanskje en av de mørkeste og merkeligste legendariske heltene i middelalderens Norden. Denne fortellingen er antagelig hentet fra eller gjenfortalt fra en tapt saga om Starkad, og inkludert på grunn av den norske småkongen Vikar Haraldsson som tildeles en større rolle, tilsynelatende fordi Vikars sønn Neri spiller en betydelig rolle i den etterfølgende teksten. En annen årsak er at den svenske kongen Eirik, som også opptrer i teksten, har en framtredende rolle i Rolv Gautrekssons saga.

Et høydepunkt i denne delen er da Vikar etter loddtrekning skal ofres til Odin. I en stemningsfull episode blir Starkad vekket om natten og ført til en øy hvor tolv menn sitter i et råd, og den tolvte er Odin selv. I en lang dialog går gudene Odin og Tor i ordkrig med hverandre, hvor de vekselvis forbanner og velsigner Starkad. Dermed forsegles hans skjebne, som vist i følgende utdrag:

Odin svarte: «Det bestemmer jeg at han skal eie de beste våpen og klær.»

Tor sa: «Det bestemmer jeg at han skal verken eie land eller rikdom.»

Odin sa: «Det bestemmer jeg at han skal eie løsøre.»

Tor sa: «Det legger jeg på ham at han skal aldri synes han eier nok.»

Sagaen forteller deretter om Gautreks ekteskap med Alfhild, datter av kong Harald av Vendland, og Alfhilds påfølgende død av sykdom år senere, som førte til at Gautrek ble sinnssyk av sorg og mistet interessen for sitt rike, og tilbrakte all sin tid sittende på Alfhilds gravhaug sammen med hauken sin.

Sagaens avsluttende del er et eventyr om sagnskikkelsen Ref, den skitne og late sønnen av en bonde, som gir sin fars store okse til den gjerrige og kloke jarl Neri, og til gjengjeld bare ber om et godt råd. Neri tar ellers aldri imot gaver, ettersom han var for gjerrig til å gi noen gjengave; men han tar imot oksen og gir Ref et bryne i bytte. Han oppfordrer Ref til å gi brynet som gave til kong Gautrek med tanke på kongens gjengave. I dette ærend oppsøker Ref først Gautrek, og deretter konge etter konge, som han i hvert tilfelle gir deler eller alt han mottok fra den forrige kongen, og mottar en større gjengave. Til sist oppnår Ref å bli gift med Gautreks datter Helga, og får tildelt det jarledømmet som Neri holdt for Gautrek.

Snorre Sturlason nevner både Gaut (Gaute) og Gautrek i Ynglingesagaen hvor «Gaut, som Gautland har fått navn etter»,^[17] og i Snorres versjon kalles Gauts sønn for «Gautrek den milde». Snorre forteller at Gautrek er far til Algaut som igjen er far til Gauthild som ble gift med Ingjald Illråde, sønn av Anund Yngvarsson, konge i Svitjod.

Dette vil tidfeste Gautrek til tidlig på 600-tallet, omtrent samtidig med Anunds far Yngvar eller muligens med Yngvars far Øystein som ifølge Snorre var samtidig med den danske sagnskikkelsen Rolf Krake, en av de konger som Ref besøker i sagaen. Ref besøkte angivelig også «Ella av England». Den historiske engelske småkongen Ælla av Deira kan ha vært en samtidig med sagnkongen Rolf Krake i Danmark. Også Ælle av Sussex er en mulig kandidat, da han tidfestes til samme perioden som Rolf Krake. Men i delen som omhandler Starkad, er brødrene Eirik og Alrek konger i Sverige, noe som ville tidfeste Gautrek en generasjon tidligere, regnet etter Snorres kongerekke i Ynglingesagaen. Men sagaen sier aldri at Vikar, Eirik, Alrek og Gautrek var samtidige, bare at jarl Neri og Gautrek var det. Da var Neri muligens gammel, ettersom han døde før Gautrek, noe som ville tidfeste Gautreks regjeringstid til årene 500-510, og Vikars, Eiriks og Alreks regjeringstider til 400-tallet.

Men sagaen Hrólfs saga Gautrekssonar sier at kong Eirik fortsatt levde da sønnene til Gautrek regjerte, noe som gjør Eirik svært gammel. Imidlertid er personene i Hrólfs saga Gautrekssonar oppdiktede.^[18] I fornaldersagaen Sagaen om Bose og Herraud (Bósa saga ok Herrauds) oppgis Gautrek å ha vært halvbror til Sigurd Ring, likeså en oppdiktet person og brorsønn til sagnkongen Harald Hildetann av Danmark.

• Heimskringla.no: Fornaldarsögur Norðurlanda: Gautreks saga (original tekst)
• Heimskringla.no: Gautreks saga^{[død lenke]}. Oversatt fra norrønt av Kjell Tore Nilssen og Árni Ólafsson, 2007
• Gautreks saga, noe tilfeldig engelsk oversettelse