Gerhard Mercator

Gerhard Mercator
Født		Gerard De Kremer 5. mars 1512[1][2][3][4] Rupelmonde (Det tysk-romerske rike, Grevskapet Flandern)[5][6][7][8]
Død		2. des. 1594[2][9][10][3] (82 år) Duisburg (De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg, Det tysk-romerske rike)[11][6][7]
Beskjeftigelse		Matematiker, geograf, filosof, teolog, kartograf, oppfinner, kosmograf, universitetslærer, instrumentmaker, skribent
Embete		Kosmograf (Hertugdømmet Kleve, 1564–)
Utdannet ved		det gamle universitetet i Leuven (1530–1532)[12] Brødrene av Felleslivet (1527–1530) (’s-Hertogenbosch)[12]
Doktorgrads- veileder		Gemma Frisius
Ektefelle		Barbara Schellekens (1536–1585) (avslutningsårsak: død)[12] Gertrude Vierlings (1589–1594) (avslutningsårsak: død)[13]
Barn		Bartholomäus Mercator Rumold Mercator Arnold Mercator
Nasjonalitet		Habsburg Netherlands
Gravlagt		Church of Our Saviour[14]
Arbeidssted		Det gamle universitetet i Leuven (1534–1552)[12]
Fagfelt		Geografi,[15] kartografi,[15] matematikk,[15] teologi,[15] filosofi[15]
Doktorgrads- studenter		John Dee[16]
Kjent for		9 oppføringer Merkatorprojeksjon Mercator 1569 world map Mercator map of Palestine Angliae, Scotiae & Hiberniae nova descriptio Mercator Europe map Literarum latinarum, quas italicas, cursoriasque vocant, scribendarum ratio Chronologia Tabulae Geographicae Mercator globe of the Earth (1541)
Signatur
Gerhard Mercator på Commons

Gerhard Mercator (egentlig Gerard De Kremer, latinisert Gerardus Mercator) (født 5. mars 1512 i Rupelmonde i Flandern, død 2. desember 1594 i Duisburg) var matematiker og kartograf. Allerede i sin levetid ble han kjent som «sin tids Ptolemaios». Mercator så seg mer som en vitenskapelig kosmograf enn en som tjente til sitt livsopphold ved å produsere kart.

Universitetet i Duisburg var kjent som Gerhard-Mercator-Universität frem til det ble slått sammen med universitet i Essen.

Mercator var født i Flandern av foreldre fra Gangelt i hertugdømmet Jülich i dagens Tyskland, og bodde fra 1552 i Duisburg. «Mercator» er den latiniserte formen av hans navn. Det betyr «kjøpmann». Etter hans fars død i 1526 ble Mercator utdannet i 's-Hertogenbosch av blant andre den kjente humanisten Macropedius.

Mercator ble i 1530 innskrevet ved universitetet i Leuven og begynte snart å vie seg til å lage vitenskapelige instrumenter, jord- og himmelglober, og til karttegning og kartfremstilling i kobberstikk.

Til tross for Mercators rykte som kartograf, var hans største innkomstkilde fra hans matematiske instrumenter. I Leuven arbeidet han med Gemma Frisius og Gaspar Myrica fra 1535 til 1536 med å konstruere en jordglobus. Mercators rolle i projektet var først og fremst som dyktig gravør i messing, ikke som kartograf.

De viktigste av hans arbeider fra denne tid er et verdenskart i Stab-Werners projeksjon (1538); et skrift der han fremholder fortrinnet med den latinske bokstavskriften fremfor den dengang alminnelige frakturskriften (1540); et kart over Flandern i skalaen 1:166 000 (1540), et av de eldste topografiske kart; samt en globus, der navnet Amerika for første gang gjøres gjeldende for hele verdensdelen (1541).

Av først og fremst konfesjonelle grunner ble Mercator i 1544 anklaget for kjetteri. Foranledningen var Mercators protestantiske sympatier og mistanker angående hans stadige reiser. Han satt derfor i flere måneder i fengsel. Etter ryktet om at et nytt universitet skulle opprettes i Duisburg, flyttet han dit i 1552. Regenten der, hertugen av Jülich og Kleve, utnevnte ham til «kosmograf».

I Duisburg hadde han en omfattende geografisk og kartografisk virksomhet frem til sin død. Han skapte et kartografisk institutt, rikt utstyrt med bøker, som gjorde det mulig for ham å avfatte sine for den tiden forbausende korrekte kart. To årsaker til kartenes kvalitet var Mercators vitenskapelige ansats og hans kritiske granskning av kildene. Kartene ble tegnet, gravert og trykket av ham selv.

De mest berømte av disse kart er et kart over Europa (1554), et klassisk mønster for sammenstilling av forskjelligartet kartmateriale; Nova et aucta orbis terræ descriptio ad usum navigantium emendate accommodata (1569), hans berømte verdenskart i fire blad, utført i den projeksjon som bærer hans navn; kartet er det første sjøkartet med uttegnet gradenett.

Mercator myntet ordet atlas for å beskrive en samling av kart. Han oppmuntret også Abraham Ortelius til å sammenstille det første moderne verdensatlas -Theatrum Orbis Terrarum- i år 1570. Mercator skapte også et eget atlas i et antall deler, hvorav den første ble publisert i 1578. Her er en uovertruffen reproduksjon av Klaudios Ptolemaios' kart i 27 blad, utført i kopperstikk og med latinsk tekst (1578); Atlas sive cosmographia meditationes de fabrica mundi et fabricata figura. Kart over Frankrike, Tyskland og Nederlandene kom i 1585 og over Balkan og Grekenland i 1588.

Mercator utarbeidet en teknikk for å produsere globuser - himmelske såvel som jordiske - ved metoder for relativ masseproduksjon. På den tiden var globuslaging besværlig ettersom de ble produsert ved hjelp av gravur på en sfære av tre eller forgylt messing. Mercator skapte støpte jordglober av papier-maché på en treramme og klippet dem langs ekvatoren. Da de vel var sammenmontert ble globene dekket med gesso, en hvit blanding av blant annet tynn gips. Mercator graverte og trykte deretter oppsetninger av verdenskart på tolv avsmalnende kiler med bøyde kanter som minsket mot polene. Disse tolv kilene ble skåret ut og festet på jordkloden. Sirkulært graverte lokk avsluttet globen ved polene. Deretter ble globen håndmalt med akvarellfarge og montert i en trestilling med kalibrerte messingringer som horisontringer. Det er bevart 22 slike Mercator-globuser.

Etter å ha kommet til Duisburg forlot Mercator aldri byen. Han døde der som en respektert og formuende medborger. Han er begravd i byens største kirke, Sankt Salvatorus.

I 1595 ble det utgitt en posthum samling med landkart over hele verden. Disse kart ble publisert av Mercators sønn Rumold Mercator.

Mercator-projeksjonen er en vinkelkorrekt projeksjon som ble oppfunnet av Mercator. Projeksjonen bevarer retninger korrekt. I projeksjonen - som vokser mot polene - er skipets kurslinje, loxodromen, rettlinjet likesom meridianer og paralleller, som skjærer hverandre vinkelrett. Kartbildet er dermed vinkelriktig eller konturriktig.

Den er svært vanlig, for eksempel på verdenskart. Ettersom en kompasskurs mellom to punkter på kart av dette slag danner en rett linje brukes de ofte for sjøkart. Metoden for projeksjonen kan beskrives på følgende vis: Om en sylinder antas å omslutte en sfære avbildes et punkt på sfæren på sylinderoverflaten (kartet) der sfærens forlengede radie (den radie som svarer mot punktet på sfæren) skærer sylinderoverflaten. Mercators projeksjon er altså en sylinderprojeksjon.

Utviklingen av Mercators projeksjon representerte et betydningsfullt gjennombrudd i 1500-tallets kartografi. Projeksjonen var imidlertid langt forut sin tid, ettersom de rådende navigerings- og landmålingsteknikkene ennå ikke var kompatible med dens brukte for navigering.

• Crane, Nicholas (2003). Mercator: the man who mapped the planet, London: Phoenix. ISBN 075381692X
• Andrew Taylor (2004). The World of Gerard Mercator: The Mapmaker Who Revolutionized Geography, New York: Frank R Walker Co. ISBN 978-0-8027-1377-3
• (de) Arthur Breusing: «Mercator, Gerhard». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 385–397.
• Manfred Büttner (Hrsg.): Neue Wege in der Mercator-Forschung. Mercator als Universalwissenschaftler. Abhandlungen zur Geschichte der Geowissenschaften und Religion/Umwelt-Forschung. Brockmeyer, Bochum 1992, 1995, ISBN 3-8196-0077-9.
• Nicholas Crane: Der Weltbeschreiber. Gelehrter, Ketzer, Kosmograph – Wie die Karten des Gerhard Mercator die Welt veränderten. Droemer Knaur, München 2005, ISBN 3-426-27224-5.
• Rolf Kirmse: Die große Flandernkarte Gerhard Mercators (1540) – ein Politicum? In: Heike Frosien-Leinz (Red.): Von Flandern zum Niederrhein: Wirtschaft und Kultur überwinden Grenzen. Begleitband zur Ausstellung, Hrsg. von Stadt Duisburg – Die Oberbürgermeisterin, Kultur- und Stadthistorisches Museum Duisburg 2000, ISBN 3-89279-560-6, S. 41–66.
• Hans-Georg Kraume: Novum gymnasium linguarum et philosophiae: das Duisburger Akademische Gymnasium 1559–1563. In: Heike Frosien-Leinz (Red.): Von Flandern zum Niederrhein: Wirtschaft und Kultur überwinden Grenzen. Duisburg 2000, S. 100–111.
• Peter van der Krogt: Mercator – seine Atlanten und seine Zeitgenossen. In: Gerhard Mercator und seine Welt. Herausgegeben von Rienk Vermij. Mercator-Verlag, Duisburg 1997, ISBN 3-87463-254-7, S. 110–131.
• (de) Uta Lindgren: «Mercator, Gerhard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 112–115 (digitalisering).
• Gerhard Mercator (Kartogr.), Wilhelm Krücken (Hrsg.): Weltkarte ad usum navigantium. Duisburg 1569. (Nachdruck: verkleinert reprod. nach dem Orig.-Druck der Univ.-Bibl. zu Basel. Mercator-Verlag, Duisburg 1994, ISBN 3-87463-211-3)
• Wolfgang Scharfe (Hrsg.): Gerhard Mercator und seine Zeit. (= Duisburger Forschungen 42). Braun, Duisburg 1996, ISBN 3-87096-053-1.
• Andrew Taylor: The World of Gerard Mercator: The Mapmaker Who Revolutionized Geography. Frank R. Walker Co., New York 2004, ISBN 0-8027-1377-7.
• Rienk Vermij (Hrsg.): Gerhard Mercator und seine Welt. Mercator-Verlag, Duisburg 1997, ISBN 3-87463-254-7.
• John Vermeulen: Zwischen Gott und der See: Roman über das Leben und Werk des Gerhard Mercator. Diogenes, Zürich 2005, ISBN 3-257-06495-0.

• (en) Gerardus Mercator – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Gerardus Mercator – galleri av bilder, video eller lyd på Commons