Hampton Court Palace

Hampton Court Palace
Beliggenhet
LandStorbritannia[1][2][3]
OmrådeRichmond upon Thames
StedLondon
StilretningTudorstil, barokken
Etablert1515 (Julian)
Kart
Kart
Hampton Court Palace
51°24′12″N 0°20′15″V
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Hampton Court Palace med den store hallen som Henrik VIII lot bygge med den såkalte Anne Boleyns port.

Hampton Court Palace er et tidligere kongelig palass i sørvestlige London i England, i distriktet Richmond upon Thames på grensen med grevskapet Surrey. Palasset er lokalisert rundt 19 km sørvest for Charing Cross og oppover mot strømmen fra sentrale London på elven Thames. Stedet er åpent for offentligheten som en betydelig turistattraksjon. Palassets parkanlegg er stedet for en årlig festival, Hampton Court Palace Festival, og blomstershow, Hampton Court Palace Flower Show.

Kardinal Wolsey

[rediger | rediger kilde]

På dette stedet hadde det siden 1300-tallet ligget et johanitterkloster som Thomas Wolsey, den daværende erkebiskopen av York og kongens førsteminister, overtok bygningene til i 1514 og bygget om herregodset i de neste syv årene (1515–1521) til bli kjernen av det som er dagens palass. Wolsey brukte overdådige midler for å kunne bygge det fineste palasset i England, men senere fant Wolsey det klokt å gi palasset til kong Henrik VIII da han mistet kongens gunst, men den store gaven forhindret ikke kongen senere fra å stille ham for retten for høyforræderi.[trenger referanse]

Renessansebygg

[rediger | rediger kilde]
Christopher Wrens sørlige front.

Tudorseksjonen av Hampton Court, som senere ble pusset opp og ombygd av Henrik VIII, antyder at Wolsey hadde til hensikt å bygge det ideelle kardinalplasset i renessansestil i henhold til italienske arkitekter som il Filarete og Leonardo da Vinci: et rektangulært, symmetrisk plan med storslåtte boliger på et opphevet piano nobile, «den fornemme bygningen», med klassiske detaljer.[trenger referanse] Jonathan Foyle har antydet (se lenke) at det er sannsynlig at Wolsey har blitt inspirert av Paolo Corteses De Cardinalatu, en manual for kardinaler som inkluderte råd for palassarkitektur, utgitt i 1510. Plantegningene for de lenge tapte strukturene av palasset tyder på å ha vært basert på geometriske renessanseprogrammer, en italiensk påvirkning mer subtil enn den berømte terrakottabysten av de romerske keiserne av Giovanni da Maiano som har overlevd i den store parken,[trenger referanse] se illustrasjon.

Palasset ble overtatt av Henrik VIII en gang rundt 1525, skjønt kardinalen fortsatte å bo her fram til 1529. Henrik bygde den store hallen, Great Hall, som var den siste tilsvarende store hall som ble bygget for en engelsk monark, og den kongelige tennisbanen som bygget og er fortsatt benyttet for ekte tennis som ikke tilsvarer dagens utgave av sporten.

Senere monarker

[rediger | rediger kilde]
Dronning Marias soverom er ett av de rom i seksjonen som ble formgitt av Christopher Wren.

I 1604 ble palasset stedet for kong Jakob I av Englands møter med representanter for de engelske puritanere, kjent som Hampton Court-konferansen. Selv om det ikke kom til enighet med puritanerne førte møtet til at kongen bestilte en ny oversettelse av Bibelen, den såkalte Kong Jakobs versjon.

I løpet av regimet til Vilhelm III og Maria II ble deler av Henrik VIIIs tillegg revet og ny ving ble bygget, delvis under overoppsyn av Christopher Wren, og statsleiligheter kom i vanlig bruk.[trenger referanse] Halve Tudorpalasset ble erstattet i et prosjekt som varte fra 16891694. Etter at dronningen døde mistet Vilhelm interessen i videre renoveringer, men det var på Hampton Courts parkanlegg hvor han i 1702 falt av hesten og senere døde på Kensington Palace av skadene. I løpet av senere kongedømmer ble statsrommene neglisjert, men under Georg II og hans dronning Caroline ble det gjort flere oppussinger hvor arkitekter som William Kent ble hyret for å designe nye dekor.[trenger referanse] Dronningens private leilighet er i dag åpen for publikum og inkluderer hennes baderom og soverom.

Offentlig bygg

[rediger | rediger kilde]

Fra regimet til Georg III i 1760 opphørte Hampton Court å være en kongelig bolig ved at monarkene tenderte til å favorisere sine hjem i London.[trenger referanse] Stedet hadde 70 æresboliger, såkalte «grace and favour»-leiligheter, og en av dem var en tid hjemmet til Olave Baden-Powell, hustruen til grunnleggeren av speiderbevegelsen, men svært få av disse er fortsatt bebodd. En av betjentene ved palasset på midten av 1800-tallet var Samuel Parkes som vant Viktoriakorset for deltagelse i det skjebnesvangre angrepet til den lette brigaden i 1854.

I 1796 ble Great Hall igjen pusset opp. I 1838 fikk dronning Viktoria fullført restaureringen og åpnet palasset for publikum. En storbrann i Kongens bolig i 1986 førte til et nytt program for restaurering som ble fullført i 1995.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]