Helmuth Johannes Ludwig von Moltke

Helmuth Johannes Ludwig von Moltke
Født		25. mai 1848[1][2][3] Biendorf
Død		18. juni 1916[1][2][3][4] (68 år) Berlin[5] Hjerneslag
Beskjeftigelse		Offiser
Far		Adolf von Moltke
Søsken		Friedrich von Moltke
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen
Gravlagt		Invalidenfriedhof
Utmerkelser		Pour le Mérite Kommandørridder av Royal Victorian Order Den sorte ørns orden
Våpenart		Den prøyssiske armé
Militær grad		Generaloberst
Deltok i		Den fransk-tyske krig, første verdenskrig
Helmuth Johannes Ludwig von Moltke på Commons

Helmuth Johannes Ludwig von Moltke, også kjent som Moltke den yngre (født 25. mai 1848 i Gersdorf, død 18. juni 1916 i Berlin), var general og leder for Tysklands generalstab fra 1906 til og med utbruddet av første verdenskrig i 1914. Han ble avsatt etter slaget ved Marne.

Moltkes rolle i utviklingen av tyske krigsplaner og starten på første verdenskrig er fremdeles omstridt. I David Fromkins bok Europas siste sommer gis Moltke rollen som hovedansvarlig for at verdenskrigen brøt ut. Moltke var urolig for at framfor alt Russland ble stadig sterkere, og jo før det ble krig, desto bedre for Tyskland. Krigen anså han uansett som uunngåelig og nødvendig.

Moltke la i sin strategisk tenkning vekt på jernbanens evne til å flytte militære styrker raskt og overraskende, slik krigene mot Østerrike (1866) og Frankrike (1870) hadde demonstrert.^[6] Han beskrives som dyktig, intelligent og samvittighetsfull, men uten hensynsløshet og dristighet som stillingen krevde.^[7]

Han var nevø av generalen Helmuth von Moltke (1800-1891) og grandonkel av grev Helmuth James von Moltke.^[8]

Han stammet fra den mecklenburgske adelsslekten Moltke.

I 1878 giftet han seg med Eliza von Moltke-Hvitfeldt (født 20. mai 1859 - død 29. mai 1932). Som hustruen, som anså at hun var blitt helbredet ved bønn fra sykdom av en utøverske av Christliche Wissenschaft (Christian Science) – Frances Thurber Seal – , ble også Moltke en tilhenger av denne bevegelsen.^{[trenger referanse]} Begge hadde etter århundreskiftet også kontakt med Rudolf Steiner, som Eliza von Moltke var en disippel av.^[9]

Moltke stod den tidlige FKK-bevegelse (den tyske nudistbevegelse) nær, var ærespresident for Berlins Verein für Körperkultur, og dermed blant annet i 1908 den høye beskytter av et maskeball for nakne.^[10]

Moltke ble offiser ved infanteriet i 1870, og deltok med utmerkelse i den tysk-franske krig 1870-71. Han ble generalstabsoffiser i 1881, oberst i 1895, regimentssjef i 1896, generalmajor i 1899, generalløytnant og infanterifordelingssjef i 1902, generalstabssjef i 1906 og generaloberst i 1914.^[11]

Moltke var årene 1882-91 sin onkels adjutant, ble i 1891 keiserens fløyadjutant, i 1902 generaladjutant og sjef for 1. gardedivisjonen. I 1906 ble han general i infanteriet. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 avløste han Alfred von Schlieffen som generalstabssjef, og ledet Oberste Heeresleitung.^[12]

Under den annen tyske antarktisekspedisjon i 1912 oppkalte Wilhelm Filchner en gruppe isfrie klipper, Moltkenunatakkene, etter Helmuth og hans bror Friedrich von Moltke.

Under innledningen til krigen sommeren 1914 var Moltke på kurbad i Karlsbad for å pleie helsen, mens keiseren selv var på ferie i Norge.^[6]:386 Moltke hadde i hemmelighet, ved direkte henvendelse til Franz Graf Conrad von Hötzendorf, tilskyndet Østerrike til å mobilisere sin styrker. Moltke forsikret Hötzendorf om tysk støtte mot at Østerrike fokuserte på utfordringen i øst.^[13][6]:388

Moltkes forgjenger, Alfred von Schlieffen, hadde lenge arbeidet med en plan for hvordan Tyskland ved en eventuelle krig kunne slå ut Frankrike før Russland rakk å erobre den østlige Tyskland. Planen ble videreutviklet i Moltkes tid og satt ut i livet i 1914. Planen forutsatte at det tyske angrepet mot Frankrike i hovedsak skulle skje gjennom det nøytrale Belgia. De franske militære strategene kjente til Schlieffen-planen, men antok at Tyskland ikke hadde kapasitet til å gjennomføre den. Moltke fulgte Schlieffens ide om å holde de russiske styrkene unna med minimum av styrker i øst mens han samtidig utmanøvrerte de franske styrkene i vest. Moltke endret noe på den opprinnelige strategien da han overførte seks divisjoner fra vest til øst og etterlot okkupasjonsstyrker i Belgia og Nord-Frankrike i stedet for å bruke alle soldater offensivt. Han fikk skylden for nederlaget ved Marne og ble avsatt etter Marne. Moltkes helse var sviktende allerede ved begynnelsen av krigen.^{[12][6]:389[14]}

Østpreussen ble straks angrepet av Russland.^[15] Molkte skiftet ut general Prittwitz med den pensjonerte Paul von Hindenburg og sendte samtidig to armekorps østover.^[14]

Moltke måtte føre krig med aktive kamphandlinger på flere fronter. Dette ble det meget vanskelig å lede. Moltke gjorde sitt beste for å få Det osmanske rike til omgående å gå til angrep på Russland, og få oppviglet hele den muslimske verden mot Ententemaktene. Fullt så omgående kom imidlertid ikke den osmanske krigserklæring.

I vest fulgte han sin forgjengers plan (Schlieffenplanen) med visse endringer. Det er fortsatt omdiskutert om endringene kanskje ødela planen, eller om de få tidlige timers forsinkelser var skjebnesvangre, eller om planen uansett hadde vært for optimistisk.^{[trenger referanse]} Da angrepet ble mislykket i og med det tyske tap i slaget ved Marne, som stanset fremrykningen mot Paris, og Moltkes helse dessuten ble forverret, ble han avsatt den 14, september 1914 av Wilhelm II og erstattet med Erich von Falkenhayn.^[12]:68 Beslutningen 9. september om å trekke den tyske høyre flanke tilbake til elven Aisne ble tatt av offiserene i 1. og 2. arme i samråd med oberstløytnant Richard Hentsch.^[12]:73

Moltke ble i stedet utnevnt i desember 1914 til sjef for den stedfortredende generalstab i Berlin. Han uttalte senere at overføring av styrker til østfronten i krigens innledning var en feil som kostet Tyskland seieren ved Marne.^[16]

Moltkes enke utgav i 1922 hans Erinnerungen, Briefe, Dokumente 1877-1916.^[11]

• (de) Heinrich Walle: «Moltke Helmuth.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0, s. 17 f. (digitalisering).
• David Fromkin: Europas letzter Sommer. Die scheinbar friedlichen Wochen vor dem Ersten Weltkrieg. Blessing 2005, ISBN 3-89667-183-9, 414 s.
• Thomas Meyer (utg.): Helmuth von Moltke 1848–1916. Dokumente zu seinem Leben und Wirken. Perseus 1993, ISBN 3-907564-15-4, 2 Bd., 502+368 S.
• Helmuth Johannes Ludwig von Moltke: Erinnerungen, Briefe, Dokumente 1877 - 1916, Stuttgart 1922, https://archive.org/details/erinnerungenbrie00byumolt
• Annika Mombauer: Helmuth von Moltke and the Origins of the First World War. Cambridge University Press, 2001, ISBN 0-521-79101-4
• Janusz Piekalkiewicz: Der Erste Weltkrieg, 2007, ISBN 3-8289-0560-9
• Albert Steffen: Der Chef des Generalstabs, Drama in fünf Akten. Dornach 1927

• (en) Helmuth Johannes Ludwig von Moltke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons