Jens Brostrup

Jens Brostrup
Detalj fra Jens Brostrups gravsten i Lund domkirkes krypt. Foto: Orf3us
Født15. århundreRediger på Wikidata
Sjælland
Død3. juni 1497[1]Rediger på Wikidata
Flyinge
BeskjeftigelseKapellan, kannik Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtLund domkirke
ForgjengerTuve Nielsen
EtterfølgerBirger Gunnersen
Våpenskjold
Jens Brostrups våpenskjold

Jens Brostrup (død 3. juni 1497 i Fliginge) var en dansk riksråd samt erkebiskop i Lund i årene 1472–97.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Brostrup ble født på Sjælland som sønn av adelsmannen Henning Brostrup til Tommerup og Karen Teusdatter Rosengaard.[2]

Kannik, prost, erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

I ung alder ble han kannik i Roskilde og senere kapellan hos Christian I. I 1468 var han prior og i 1457 prost i Dalby kloster i Skåne. Han ble som kongens kansler og erkedegn i Lunds kapittel valgt til erkebiskop i Lund i 1472, etter Tuve Nielsen. Brostrups makt ble innskrenket, idet han ble tvunget til å avlegge ed på en strengere håndfestning enn sine forgjengere.[3] Han måtte også betale dyrt for stadfestelsen, da paven hadde lovet Lunds stift til en av sine kardinaler, hvorfor denne måtte utkjøpes. Dertil kom prisen for den pavelige stadfestelse, hvilket alt sammen satte Brostrup i dyp gjeld, som han siden hadde vanskeligheter med å komme ut av.

Kong Hans

[rediger | rediger kilde]

Sammen med riksmarsk Claus Rønnow fikk han i 1478 det ærefulle oppdrag å hente den utvalgte prins Hans kommende frue Christine av Sachsen i Warnemünde, hvoretter han viet paret i Vor Frue Kirke i København den 6. september samme år. I 1481 spilte han en fremtredende rolle ved forhandlingene i Halmsted omkring gjenopprettelsen av Kalmarunionen. Han oppnådde dog ikke å få Hans valgt av svenskene. Pinsedag i 1483 kronte han kong Hans og dronning Christine i København.[4]

Han var også virksom ved opprettelsen av Københavns Universitet, hvor han i 1479 gav institusjonen dets første statutter.[5] Videre var han leder av riksrådet, samtidig som han lot slottet Fliginge (Flyinge) befeste og sto for istandsettelsen av flere av erkebiskopens slott.

Død og ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Etter få dagers sykeleie døde han av pest på Fliginge den 3. juni 1497. Han ble begravet i Vor Frue Kapel i Lund domkirke. Ettersom han både hadde pantsatt og bortforlent flere av Lunds stifts gods til slekt og venner, samt pga. ødselhet brakt uorden i erkesetets økonomi, fikk han et mindre godt ettermæle.

Referanser

[rediger | rediger kilde]