Kambyses II av Persia

Kambyses II av Persia
Født		559 f.Kr.[1] Ekbatana
Død		522 f.Kr. Ekbatana
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Great King King of Kings (530 f.Kr. – 522 f.Kr.) farao (525 f.Kr. – 522 f.Kr.)
Ektefelle		Atossa Roxane Phaedymia
Far		Kyros den store[2][3]
Mor		Kassandane
Søsken		Smerdis[3][4] Atossa Artystone Roxane
Gravlagt		Pasargadae
Kambyses II av Persia på Commons

Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den store og konge i Persia 528–521 f.Kr.

Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk. På en tavle som er datert fra det første året til Kyros, blir Kambyses kalt konge av Babylon. Men hans autoritet ser ut til å ha vært kortvarig. Det var bare i 530 f.Kr., da Kyros satte ut på sin siste ekspedisjon i øst, at han satte Kambyses på tronen, og tallrike babylonske tavler fra denne tiden er datert fra tronbestigelsen og Kambyses' første år, da Kyros var «konge av landene» (dvs av verden). Etter farens død våren 528 f.Kr., ble Kambyses enekonge.

Tradisjonene om Kambyses, tatt vare på av antikke greske forfattere, kom fra to forskjellige kilder. Den første som utgjør hoveddelen av fortellinge til Herodot er av egyptisk opprinnelse. Ger er Kambyses den legitime sønnen av Kyros og en datter av Apries, Nitetis, hvis død han hevner på etterfølgeren av tronraneren Amasis. Denne tradisjonen blir korrigert av perserne:

Kambyses ønsker å gifte seg med en datter av Amasis som sender ham en datter av Apries i stedet for sin egen datter, og av henne blir Kambyses overtalt til å starte krigen. Hans store forbrytelse er drapet på Apisoksen, som straff blir han rammet av galskap, som gjør at han gjør mange andre forbrytelser, dreper sin bror og sin søster, og til slutt mister han imperiet og dør av en skade i hoften, samme sted hvor han skadet det hellige dyret. Blandet inn er noen fortellinger som kommer fra greske handelsmenn, særlig om deres leder Fanes av Halikarnassus som forrådte Egypt til perserne. I den persiske tradisjonen er forbrytelsen til Kambyses mordet på sin bror, han er videre anklaget for fyll som fører til mange forbrytelser og som dermed akselerer hans nedgang.

Disse tradisjonene er funnet i forskjellige deler hos Herodot og i en senere form, men med noen troverdige detaljer om hans hus, i fragmentene til Ktesias. Med unntak av babylonske daterte tavler og noen egyptiske inskripsjoner, har vi ingen samtidige beviser rundt styret til Kambyses unntatt den korte gjenfortellingen til Dareios I i Behistun-inskripsjonen. Det er umulig fra disse kildene å skape et korrekt bilde av Kambyses karakter, men det virker sikkert at han var en vill despot og at han ble ledet av fyll til mange forferdelige dåder.

Det var ganske naturlig at etter at Kyros erobret Asia, skulle Kambyses gi seg ut på erobringen av Egypt, den eneste gjenværende uavhengige staten i den østlige verden. Før han satte ut på sin ekspedisjon drepte han sin bror Bardiya (Smerdis, som Kyros hadde utnevnt til guvernør av de østlige provinsene. Datoen er gitt av Dareios, mens greske forfattere sier at mordet skjedde etter erobringen av Egypt. Krigen fant sted i 525 f.Kr. da Amasis akkurat hadde blitt etterfulgt av sin sønn Psammetikos III. Kambyses hadde forberedt marsjen gjennom ørkenen ved hjelp av allianser med arabiske høvdinger som brakte store vannreserver til stasjonene. Kong Amasis hadde håpet at Egypt ville klare å stå imot det truende persiske angrepet med en allianse med grekerne.

Men hans håp slo feil. Kypriotiske byer og tyrannen Polykrates av Samos, som eide en stor flåte, valgte nå å slå seg sammen med perserne og kommandanten av de greske troppene gikk over til dem. I det avgjørende slaget ved Pelusium ble egypterne slått, og kort tid etterpå ble Memfis tatt. Den fangede kong Psammetikos ble henrettet etter å ha forsøkt et opprør. De egyptiske inskripsjonene viser at Kambyses offisielt tok titlene og skikkene til faraoene, selv om vi må ha god grunn til å anta at han ikke skjulte sin forakt for skikkene og egypternes religion.

Fra Egypt forsøkte Kambyses å erobre kongedømmet Kusj, dvs kongedømmene i Napata og Meroe, som lå i det moderne Sudan. Men hans armé var ikke i stand til å krysse ørkenen. Etter store tap ble han tvunget til å snu. I en inskripsjon fra Napata (i muséet i Berlin) sier den nubiske kong Nastesen at han slo troppene til Kembasuden, dvs Kambyses, og tok alle hans skip. En annen ekspedisjon mot Siwa-oasen slo likeledes feil, og planen om å angripe Kartago mislyktes fordi fønikerne nektet å gå til krig mot sine landsmenn.

Samtidig dukket en tronraner opp i Persia, magieren Gaumata, våren 522, som utgav seg for å være den myrdede Bardiya (Smerdis) og ble anerkjent i hele Asia. Kambyses forsøkte å marsjere mot ham, men, antagelig etter å ha sett at suksess var uoppnåelig, døde han for sin egen hånd i mars 521. Dette er fortellingen til Dareios, som sikkert må foretrekkes framfor tradisjonene til Herodot og Ktesias som tilskriver hans død til en ulykke. Ifølge Herodot døde han i det syriske Ekbatana, dvs Hamath, Josefus nevner Damaskus og Ktesias Babylon som er absolutt umulig.

Ifølge Herodot sendte Kambyses en armé på 50 000 soldater mot orakelet i Amun ved Siwa-oasen. Antallet er spekulasjoner, med tanke på at de antikke kildene har en tendens til overdrivelse. I dokumentaren på History Channel med Tom Brown nedjusteres tallet til bare 5 000 soldater, som var halvveis gjennom ørkenen da en massiv sandstorm begravde dem alle. Selv om mange egyptologer anser fortellingen som en myte, har folk lett etter restene av hæren i mange år. Blant disse er grev Lazlo de Almásy (omtalt i romanen Den engelske pasienten) og den moderne geologen Tom Brown. Noen tror at restene har blitt avdekket under nylig leting etter olje.^[5] I Paul Sussmans roman Kambyses tapte hær gjenfortelles historien om rivaliserende arkeologiske ekspedisjoner som leter etter hæren.^[6]