Katarina av Aragón

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Katarina av Aragón
Født		Catalina de Aragon y Castilla 16. des. 1485[1][2][3][4] Alcalá de Henares
Død		7. jan. 1536[1][5][3][4] (50 år) Kimbolton Castle
Beskjeftigelse		Diplomat, aristokrat, kongegemalinne (Kongeriket England, 1509–1533)
Embete		Ambassador of the Kingdom of Spain to the Kingdom of England (1507–)
Ektefelle		Arthur, fyrste av Wales (1501–1502) (bryllupssted: Old St Paul's Cathedral, avslutningsårsak: ektefelles død)[6][7] Henrik VIII av England (1509–1533) (bryllupssted: Palace of Placentia, avslutningsårsak: declaration of nullity)[6][7]
Far		Ferdinand II av Aragón[6]
Mor		Isabella I av Castilla[6]
Søsken		6 oppføringer Isabella av Portugal (familierelasjon: eldre søster)[6] Johan av Aragón (familierelasjon: eldre bror) Johanna av Castilla (familierelasjon: eldre søster)[6] Maria av Aragon og Castilla (familierelasjon: eldre søster)[6] Alonso de Aragón (familierelasjon: halvbror på fars side, eldre bror) Johan av Aragón (familierelasjon: halvbror på fars side, yngre bror)
Barn		6 oppføringer stillborn daughter Tudor (1510)[8] Henrik, Hertug av Cornwall Henry, Duke of Cornwall (1513)[8] Henry, Duke of Cornwall (1514)[8] Maria I av England[6] stillborn daughter Tudor (1518)[8]
Nasjonalitet		Spania
Gravlagt		Peterborough Cathedral
Signatur
Våpenskjold
Katarina av Aragón på Commons

Katarina av Aragón (på spansk Catalina de Aragón, på engelsk Catherine of Aragon) (født 16. desember 1485 i Alcalá de Henares i Spania, død 7. januar 1536 på slottet Kimbolton i Kimbolton i Huntingdonshire i England) var kong Henrik VIII av Englands første hustru.

Etter at Katarina hadde vært gift med Henrik i over 20 år uten å gi ham en mannlig arving, ville han ha ekteskapet annullert. Henrik var dessuten blitt forelsket i en ung hoffdame, Anne Boleyn. Paven nektet å tillate annulleringen, noe som førte til en kjedereaksjon av hendelser som endte med at Henrik brøt med Den hellige stol og således innførte reformasjonen i England. Som overhode for Den engelske kirke sørget han for at kirken erklærte dette ekteskapet ugyldig, slik at han kunne gifte seg på ny med Anne Boleyn.

Til forskjell fra flere av hans senere hustruer, levde Katarina i flere år etter at ekteskapet formelt ble oppløst.

Katarina ble født i Alcalá de Henares i 1485 og var det yngste overlevende barn av Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla.

Katarina ble gift med prins Arthur, den eldste sønnen til kong Henrik VII av England den 14. november 1501. Som prins av Wales ble Arthur sendt til Ludlow Castle på grensen av Wales for å ha forsete i den walisiske rådsforsamlingen, og Katarina fulgte ham. Noen få måneder senere ble de begge syke, kanskje på grunn av den engelske svettepesten som herjet området. Arthur døde av sykdommen, og Katarina holdt selv på å dø, men kom seg igjen og var da enke. Hun måtte vente en måned for å se om hun var gravid med Arthurs barn og ga deretter vitnemål på at ekteskapet, på grunn av parets unge alder, aldri ble fullbyrdet. Pave Julius II ga deretter en dispensasjon som tillot at Katarina kunne bli forlovet med Arthurs yngre bror, den framtidige kong Henrik VIII av England. Det har vært diskutert en del om Katarinas ekteskap med Arthur virkelig ble fullbyrdet.

Det er blitt sagt at Katarina av Aragón fikk anlagt vegen «Aragon Road» i landsbyen Great Leighs, Chelmsford, og det ble også sagt at hun levde en tid i Windsor-huset ved vegen.

Bryllupet skjedde ikke før etter at Henrik overtok tronen i 1509, og de ble gift den 11. juni og fulgt av kroningen den 24. juni 1509. Både som prinsesse av Wales og som dronning av England var Katarina meget populær hos folk flest. Da Henrik invaderte Frankrike i 1513, var hun regent av England.

Antagelig giftet Henrik seg med Katarina ved sin døende fars ønske og var selv tilfreds med å gifte seg med henne (til tross for høylytt krangel med hennes far om betalingen av medgiften). I 18 år syntes han fornøyd med ekteskapet, om enn ikke trofast, inntil han ble seriøst bekymret for at han ikke hadde en mannlig arving til sin trone da hun nådde menopausen.

I 1520 kom Katarinas nevø keiser Karl V av det tysk-romerske rike på statsbesøk til England, og dronningen henstilte inntrengende for å få en allianse med han, i stedet for med Frankrike. Kort tid etter at keiseren forlot England, fulgte dronningen kong Henrik til Frankrike på et feiret besøk til Frans I av Frankrike, husket som Camp du Drap d'Or, engelsk Field of Cloth of Gold, det vil si «Gullbrokadeleiren», for dens prakt. Likevel ble det to år etter erklært krig mot Frankrike, og keiseren var igjen velkommen i England hvor det ble lagt planer om å forlove ham med Henrik og Katarinas datter prinsesse Maria.

En mannlig arving var særdeles viktig for Henrik. Tudordynastiet var nytt på den engelske tronen, og dets legitimitet kunne fortsatt bli satt på prøve. Den siste gangen en kvinne (Henrik I av Englands datter Maud av England) hadde arvet den engelske tronen, hadde nasjonen havnet i en lang borgerkrig mot baroner som ville nekte en kvinne å regjere. Katastrofene som følge av en borgerkrig satt fortsatt friskt i minnet i kjølvannet av rosekrigene (1455–1485).

Det manglet ikke på muligheter for Henrik og Katarina å få frem en arving, ettersom hun ble gravid i alle fall syv ganger. Dessverre døde nesten alle barna, inkludert to sønner, under graviditeten eller kort tid etter fødselen. Følgende graviditeter er kjent for ettertiden:

• I august 1509, kun to måneder etter giftemålet, ble det første barnet bekjentgjort. Den 31. januar 1510 spontanaborterte hun en datter.
• I mai 1510, kun fire måneder etter tapet av det første barnet, ble et nytt barn annonsert. Den 1. januar 1511 ble prins Henrik, hertug av Cornwall født, og stor var gleden i England, og til hans ære ble det skutt med kanoner fra Tower of London og gitt en rekke andre markeringer rundt omkring i landet. Den unge prinsen ble døpt 6. januar samme år, i Richmond Palace. Han døde imidlertid 22. februar, bare 52 dager gammel, angivelig av fordøyelsesbesvær.
• Tidlig i 1513 var Katarina gravid på ny, og i november fødte hun en prematur og dødfødt sønn.
• I juni 1514 var et nytt barn på vei, og 8. januar 1515 fødte hun enda et dødfødt guttebarn.
• Sommeren 1515 var Katarina gravid for femte gang, men på grunn av de mange mislykkede graviditetene, var det mindre forventninger til at dette skulle gi landet en arving. 18. februar 1516 fødte hun likevel en levedyktig datter i Greenwich Palace. Hun ble døpt Maria tre dager senere. Etter denne vellykkede barnefødselen, fikk Henrik fornyet håp om at den etterlengtede sønnen skulle bli virkelighet neste gang.
• I 1517 spontanaborterte Katarina enda et barn.
• I februar 1518 var Katarina gravid for syvende gang, og 10. november samme år født hun et jentebarn. Barnet var svakt, og døde bare noen timer etter fødselen.

På den tiden var ikke Katarina lenger i stand til å bli gravid. Mangelen på en tronarving fikk Henrik til å tro at hans ekteskap var forbannet. Han søkte bekreftelse i Bibelen og i Tredje mosebok 20,21 om at en mann som gifter seg med sin brors hustru, vil forbli barnløs.^[9] Han valgte å tro at Katarina hadde løyet da hun sa at ekteskapet med broren Arthur aldri ble fullbyrdet, og at hans og Katarinas ekteskap dermed var feil i Guds øyne. Imidlertid står det i Femte mosebok 25,5 at en mann plikter å ta sin brors enke til kone dersom broren dør sønneløs.^[10] Kong Henrik sendte likevel en forespørsel i 1527 til pave Klemens VII om annullering av sitt ekteskap.

Paven utsatte spørsmålet i syv år uten å ta noen endelig avgjørelse, delvis fordi en annullering ville bety en innrømmelse av at Kirken hadde tatt feil ved å gi dispensasjon til ekteskapet i utgangspunktet, og delvis fordi pave Klemens faktisk satt som fange i Engelsborg etter at Katarinas søstersønn, keiser Karl 5., hadde erobret Roma. Henrik separerte seg likevel fra Katarina i juli 1531, og giftet seg i januar 1533 med en av hennes hoffdamer, Anne Boleyn, søster av hans tidligere elskerinne Mary Boleyn. Henrik fikk deretter gjort sin rådgiver Thomas Cromwell til vicegerent^[11] hos Lords Spiritual, noe som gjorde ham til høyeste dommer i kirkelige saker, og myndighet til å annullere kongens ekteskap med Katarina. Dette skjedde den 23. mai 1533. Fem dager etter erklærte Thomas Cranmer, erkebiskop av Canterbury, ekteskapet mellom Henrik og Anne for gyldig. For å hindre Katarina i å anke til Roma sørget han for å få vedtatt loven om overherredømme (Act of Supremacy) i parlamentet, noe som gjorde kongen av England, og ikke Den hellige stol i Roma, til overhode for den engelske kirke. Dette var begynnelsen til den engelske reformasjon.

Katarina nektet å anerkjenne annulleringen og tok saken for domstolen, men utfallet var gitt, og hun ble tvunget til å forlate hoffet. Hun ble skilt fra sin datter, som ble erklært illegitim og sendt av sted til en beskjeden tilværelse på fjerntliggende steder som More Manor^[12] i Hertfordshire, Buckden Towers^[13] og til sist Kimbolton-slottet,^[14] i håp om at hun ville anerkjenne annulleringen av sitt ekteskap. Det gjorde hun aldri, men signerte sitt siste brev slik hun alltid hadde gjort: «Katarina, dronning av England». På denne tiden var hun kanskje klar over at Henriks ekteskap med Anne hadde begynt å slå sprekker, og kan ha fattet håp om en forsoning med kongen.

Katarina døde på Kimbolton-slottet den 7. januar 1536 og ble gravlagt i Peterborough-katedralen 29. januar etter 27 år som Englands dronning.^[15] Thomas Cromwell forsøkte å gjøre gravferden så verdig som mulig, og sørget for at kisten ble fraktet i en vogn trukket av seks hester og dekket med svart fløyel. Femti svartkledde tjenere gikk i prosesjon med fakler. Fire biskoper og seks abbeder tok imot i kirkedøren.^[16] Samme dag aborterte Anne Boleyn i London. Det ble sagt å være et guttefoster.^[17]

Ved balsameringen ble det oppdaget en svart svulst ved Katarinas hjerte. Det førte til rykter om at hun var blitt forgiftet av Anne Boleyn. Moderne medisinere mener det heller var snakk om en form for kreft.^[18] Henrik deltok ikke i begravelsen, og tillot heller ikke sin datter Maria å delta. Fem dager tidligere hadde han skadet seg alvorlig da han falt av hesten i en ridderturnering,^[19] og Anne Boleyns abort på begravelsesdagen kan ha vært en følge av sjokket.^[20]

Katarina av Aragón var den eneste av Henrik VIIIs hustruer som levde lenge nok til å bli femti år. I 1643 raserte Oliver Cromwells tropper Peterborough-katedralen og Katarinas grav, men på 1800-tallet gikk det ut en appell til engelske kvinner med det samme navnet (Catherine, Katharine osv.) som samlet inn nok penger til å få reist en ny gravstein på Katarinas grav.^[15] Besøkende til katedralen kan se Katarinas gravstein, som ofte er pyntet med blomster, og hvor det står «Katarina, dronning». Peterborough er vennskapsby med Alcalá de Henares, der hun ble født.

Katarina har lenge hatt sine beundrere for det mot som hun viste da hun motsatte seg skilsmissen og slåss for sin datters rettigheter. Hun ble et symbol på kvinner i urett.

Hun har også hatt sine kritikere. I 1860 sa den tyske historikeren G. A. Bergenroth at han mente at den gjennomgående universelle prisingen av Katarina av Aragón trengte «å bli mindre». David Starkey er en moderne historiker som har kritisert Katarina i sin bok Six Wives, men han har insistert at det var ikke mangel på respekt og argumenterte at hennes taktikk i politiske intriger var en hyllest til hennes intelligens.

På samme tid har Katarinas liv og kamp blitt portrettert i et mer upartisk eller i et mer positivt lys av mange historikere. Den amerikanske historikeren Garrett Mattingly var forfatter av en populær biografi om Katarina av Aragón i 1942. I 1967 skrev Mary M. Luke den første boken om henne i sin Tudortrilogi, Catherine the Queen, som portretterte Katarina og den kontroversielle tiden av engelsk historie som hun levde i fra en upartisk synsvinkel. I de seneste år har historikeren Alison Weir tatt et mer sympatisk standpunkt for Katarina i sin biografi The Six Wives of Henry VIII. Antonia Fraser har også dekket Katarina omfattende i sin biografi fra 1992 med den samme tittelen.

Moderne historikere er av den mening at verken Katarina eller Anne Boleyn kan lastes for de roller som de spilte i løpet av de urolige tider i engelsk historie. Begge reagerte ganske enkelt til de omstendigheter som de befant seg i. Den amerikanske feministen Karen Lindsey mener at den sanne synderen for Katarinas elendighet i hennes siste år var hennes ektefelle Henrik.

Katarina ble første gang portrettert i filmen fra 1911 av Violet Vanburgh i en produksjon av William Shakespeares skuespill Henrik VIII. Ni år senere spilte den tyske skuespilleren Hedwig Pauly-Winterstein dronningen i filmen Anna Boleyn. Senere spilte skuespilleren Rosalie Crutchley Henrik VIIIs første dronning i The Sword and the Rose, en fortelling som fokuserte på Maria Tudors romanse med hertugen av Suffolk i 1515. Crutchley portretterte senere Henriks sjette dronning Katarina Parr i The Six Wives of Henry VIII.

Det var ikke før i 1969 i Hal B. Wallis' kritikerroste film Anne of the Thousand Days at Katarina av Aragón ble fremstilt på film igjen. Denne gangen ble hun spilt av den greske skuespilleren Irene Papas. Et år senere i ett 90 minutter langt fjernsynsdrama som ble produsert av BBC fremstilte den britiske skuespilleren Annette Crosbie den meget historisk etterrettelige versjonen av Katarina av Aragón i et stykke ganske enkelt kalt Catherine of Aragon som en del av BBCs dramaserie The Six Wives of Henry VIII.

Dramaet begynner den natten hvor Katarina kommer til England og følger henne gjennom hennes tidlige ekteskap med Henrik VIII. Den fortsetter nær et tiår senere med Henriks manøvrer for å få ekteskapet annullert slik at han kan gifte seg med Anne Boleyn. Stykket, som hadde den australske skuespilleren Keith Michell som Henrik VIII, Dorothy Tutin som Anne Boleyn og Patrick Troughton som hertugen av Norfolk, dekket Katarinas liv fram til hennes død i januar 1536. To år senere spilte Claire Bloom henne i enda en utgave av Shakespeares skuespill.

I filmen fra 1973, Henry VIII and his Six Wives, spilte Frances Cuka dronningen og Keith Michell fremstilte enda en gang Henrik VIII. En scene var lagt inn mellom Frances Cuka og Charlotte Rampling (som fremstilte Anne Boleyn) for å viste deres stille, gjennomsiktige fiendskap.

Det var ikke før 2001 at Katarina igjen dukket opp på lerretet. Denne gangen var det i David Starkeys dokumentarserie om Henrik VIIIs dronninger. Hun ble da portrettert av Annabelle Dowler, og med Julia Marsen som Anne Boleyn.

I 2003 opptrådte Katarina to ganger på britisk fjernsyn. I januar hadde den spanske skuespilleren Yolanda Vasquez en kort opptreden i rollen i The Other Boleyn Girl, og hvor Jared Harris spilte Henrik VIII og Natascha McElhone var Mary Boleyn. I oktober hadde fjernsynskanalen ITV en dramaserie i to deler hvor Henrik VIII ble spilt av Ray Winstone og hvor Assumpta Serna fremstilte dronning Katarina. Første del viste kongens liv fra fødselen av hans sønn utenfor ekteskap, Henry Fitzroy, og fram til henrettelsen av Anne Boleyn, fremstilt av Helena Bonham Carter, i 1536. David Suchet spilte kardinal Thomas Wolsey.

Maria Doyle Kennedy hadde rollen som Katarina i Showtimes fjernsynsserie i 2007, The Tudors, og hvor Jonathan Rhys Meyers spilte Henrik og Natalie Dormer spilte Anne Boleyn. Filmutgaven av romanen The Other Boleyn av Philippa Gregory hadde Ana Torrent som Katarina, og med Eric Bana som Henrik, Scarlett Johansson som Mary Boleyn og Natalie Portman som Anne Boleyn.

Det har også vært flere fiktive utgaver av Katarinas historiske skikkelse, blant annet Catharine of Aragon av forfatteren Jean Plaidy som spesialiserte seg på romantisering av historien, og The Constant Princess av Philippa Gregory. Et yngre publikum fikk Katarinas historie gjenfortalt i Patience, Princess Catherine av Carolyn Meyer.

Selv om Katarina av Aragón ofte er blitt fremstilt på film og på teaterscenen med ofte stereotype spanske trekk som kullsort hår og gyllenbrun hud var hun faktisk grå- eller blåøyd med lys hud og en hårfarge som tenderte mot rødblondt, noe som ikke er uvanlig for nordspanjoler som i hennes fars område Aragón. Videre var Katarina selv delvis av engelsk opprinnelse via sin oldemor, Katarina av Lancaster.

• tudorhistory.org – En god gjennomgang av Katarinas liv, fulgt av et utmerket billedgalleri
• englishhistory.net – En detaljert gjennomgang av Katarinas liv og historiske periode
• tudorhistory.org – Tales from the Tudor Rose Bar: et humoristisk blikk på den kongelige Tudorfamilien
• En geografisk biografi Arkivert 21. desember 2008 hos Wayback Machine. av Six Wives of Henry the VIII på Google Earth
• A short biography on Catherine
• Guardian unlimited, brev fra henne til pave Klement VIII
• The Catholic Encyclopedia, Henry VIII