Ludvig XIV av Frankrike

Ludvig XIV av Frankrike
Født		5. sep. 1638[1][2][3][4] Château de Saint-Germain-en-Laye
Død		1. sep. 1715[1][2][3][5] (76 år) Slottet i Versailles (tema for: death of Louis XIV of France)
Beskjeftigelse		Politiker, kunstsamler, skuespiller, monark, statsmann
Embete		Konge av Frankrike og Navarra (1643–1715) fransk samfyrste av Andorra (1643–1715)
Ektefelle		Maria Theresia av Spania (1660–1683) (avslutningsårsak: ektefelles død)[6][7] Françoise d'Aubigné, marquise de Maintenon (1683–1715)[6][7]
Partner(e)		12 oppføringer Louise de la Vallière Madame de Montespan Claude de Vin des Œillets Catherine Bellier Marie Mancini Olympia Mancini Anne-Madeleine de Conty d'Argencourt Catherine Charlotte de Gramont Bonne de Pons d'Heudicourt Anne de Rohan-Chabot Isabelle de Ludres Marie Angélique de Scorailles, Duchess of Fontanges
Far		Ludvig XIII av Frankrike[6]
Mor		Anna av Østerrike[6]
Søsken		Filip I av Orléans (familierelasjon: yngre bror)[6]
Barn		20 oppføringer Ludvig, Le Grand Dauphin (mor: Maria Theresia av Spania)[6] Marie-Thérèse Philippe Charles, hertug av Anjou[8] Anne-Élisabeth av Frankrike[8] Marie Anne av France[8] Louis François d'Anjou[8] Françoise-Marie de Bourbon Louise Françoise av Bourbon Louis Auguste de Bourbon, duc du Maine Louis, Count of Vermandois Louis César, greve av Vexin Louise Marie Anne av Bourbon Marie Anne av Bourbon Louise de Maisonblanche Charles de La Baume Le Blanc[8] Philippe de Bourbon[8] unknown son Bourbon[8] unnamed son de Bourbon[8] louise Françoise de Bourbon Louis Alexandre de Bourbon
Nasjonalitet		Kongeriket Frankrike
Gravlagt		Klosterkirken Saint-Denis
Medlem av		De nye monarkene
Utmerkelser		Den Hellige Ånds orden Sankt Mikaels orden Sankt Ludvigsordenen
Regjeringstid		1643–1715
Etterfølger		Ludvig XV
Fyrstehus		Huset Bourbon
Signatur
Våpenskjold
Ludvig XIV av Frankrike på Commons

Ludvig XIV (fransk Louis XIV), kalt «Solkongen», (født 5. september 1638 i den franske byen Saint-Germain-en-Laye, død 1. september 1715 i Versailles) var konge i Frankrike fra 14. mai 1643 til 1. september 1715.

Ludvig var den eldste sønnen til kong Ludvig XIII og Anna av Østerrike. Så lenge kongen var umyndig, lå den reelle makt hos kardinal Mazarin, som handlet med enkedronningens samtykke. Da kardinalen døde i 1661, overtok Ludvig XIV selv makten^[9] og innførte ett av Europas mest gjennomførte enevelder. Dermed mistet høyadelen mye av sin politiske makt, mens kongen regjerte med støtte fra flere dyktige rådgivere. Det var likevel ingen tvil om hvem som satt med makten: Kongen skal, i hvert fall ifølge en anekdote fra Voltaire uten øvrig kildebelegg, ha sagt «L’état c’est moi» («Staten, det er meg»).^[10]

I 1682 flyttet Ludvig XIV hoffet fra Paris til Versailles, hvor han fikk bygget et enormt palass. Slottet dannet rammen for et kostbart hoff, som skulle understreke monarkiets sterke stilling. Selv viste kongen seg smålig i sitt maktbehov. I 1661 orienterte den franske ambassadør i London den spanske ambassadøren om at hvis han kjørte først opp til slottsportene, ville hestenes seletøy bli overskåret. Den spanske ambassadøren svarte med å forsterke seletøyet med lenker. Saken utviklet seg til håndgemeng og blodsutgytelse, og kong Ludvig reagerte med å hjemsende den spanske ambassadøren i Paris til Madrid med budskapet om at hvis den franske ambassadør ikke fikk forrang ved alle hoffseremonier, ville det få særdeles alvorlige følger (dvs. krig). Spania var den gang ikke sterkt nok til å ta igjen mot Frankrike, så en delegat ble sendt til Ludvig for å si seg enig i hans krav og fremføre en offentlig unnskyldning foran det samlede franske hoff.^[11]

Ludvig XIVs første år på tronen var preget av oppgangstid for Frankrike, hvor landets økonomi bedret seg, og militærvesenet ble forsterket. Under kongens ledelse vant Frankrike flere kriger i årene 1672–1681, særlig den fransk-nederlandske krig, og erobret områder i Flandern. Senere led han store nederlag, både i niårskrigen og den spanske arvefølgekrigen i årene 1701–14, i kriger med Spania og Østerrike. Ved hans død i 1715 var Frankrike i økonomisk og sosial krise. Han regjerte i 72 år, lenger enn noen annen fransk eller stor europeisk monark.^[12]

Ludvig giftet seg med Maria Theresia av Spania den 9. juni 1660, som følge av en bestemmelse i Pyreneene-traktaten av 1659 med Spania. Dronningen fødte ham flere barn, men har ofte havnet i skyggen av hans mange elskerinner, som Louise de la Vallière og Madame de Montespan. Etter dronningens død giftet han seg med Françoise d'Aubigné, marquise de Maintenon i et morganatisk ekteskap.

Kongen overlevde både sin eldste sønn og sønnesønn, og ble etterfulgt av sin sønnesønns sønn Ludvig XV.

Ludvig XIVs foreldre Ludvig XIII og Anne av Østerrike hadde vært gift i 23 år da Ludvig kom til verden. Anne hadde før Ludvigs fødsel opplevd fire dødfødsler mellom 1619 og 1631. Derfor ble Ludvig XIV sett på som en gave, og hans fødsel som et mirakel fra Gud. Han ble omtalt som Louis-Dieudonné («Ludvig den gudegitte») og bar den franske arveprinstittelen dauphin. Ludvig og moren hadde et kjærlig forhold som langt oversteg det som var vanlig på denne tiden. Det franske folket og øyevitner hevdet at dronningen tilbragte all sin tid med sønnen. Begge var svært interessert i mat og teater, og dette var trolig med på å styrke båndene mellom mor og sønn. Ludvigs dagbok avspeiler det nære forholdet mellom de to:

«Naturen er årsaken til de første båndene som knyttet meg til min mor. Men den nære tilknytningen som ble skapt senere, grunnet delte egenskaper og interesser, er mye vanskeligere å tære enn de som er skapt av kun blod.»^{[trenger referanse]}

Ludvig hadde dårlig helbred i oppveksten. Han var bare fem år gammel da han holdt på å drukne i ett av bassengene ved Palais Royal i Paris. Som niåring ble han angrepet av kopper, og etter ni dagers sykdom hadde legene gitt opp håpet om at han skulle overleve. At han likevel klarte seg, ble betegnet som «mirakuløst». 15 år gammel ble det oppdaget en svulst i brystet hans. Som 17-åring fikk han påvist gonoré. Den 30. juni 1658, da han var 19 år, ble han alvorlig matforgiftet av en forurenset vannkilde, og pådro seg tyfoidfeber. Den 8. juli 1658 var han så syk at han ble gitt den siste nattverd, men morens lege klarte å helbrede ham mot alle odds. Også denne helbredelsen ble ansett for å være et mirakel. Ifølge Ludvigs sekretær Toussaint Rose var det i denne forbindelsen at Ludvig mistet så mye hår at han fikk laget en såkalt «vindusparykk» (fransk: perruque à fenêtre), en parykk med åpninger som han kunne trekke sine få gjenværende lokker gjennom. Sykdommene skulle forfølge Ludvig gjennom resten av livet.^[13]

Med Maria Theresia av Østerrike

1. Ludvig av Frankrike (1661–1711), dauphin, far til Filip V av Spania og farfar til Ludvig XV av Frankrike
2. Anne Elisabeth av Frankrike (18. november 1662 – 30. desember 1662)
3. Marie Anne av Frankrike (16. november 1664 – 30. desember 1664?)
4. Marie Thérèse av Frankrike (2. januar 1667 – 1. mars 1672)
5. Filip av Frankrike, hertug av Anjou (5. august 1668 – 10. juli 1671)
6. Louis-François av Frankrike, hertug av Anjou (14. juni 1672 – 4. november 1672)

Med Louise Françoise de La Vallière

1. Charles de Bourbon (19. november 1663 – 1665)
2. Philippe de Bourbon (7. januar 1665 – 1666)
3. Marie Anne de Bourbon, mademoiselle de Blois (1666–1739); gift med Louis Armand I, prince av Conti
4. Louis de Bourbon, comte de Vermandois (3. oktober 1667 – 1683)

Med Madame de Montespan

1. Louis Auguste de Bourbon, hertug av Maine (1670–1736)
2. Louis César de Bourbon, comte de Vexin (1672 – 10. januar 1683)
3. Louise Françoise de Bourbon, mademoiselle de Nantes (1673–1743), gift med Louis de Bourbon, prince av Condé
4. Louise Marie (12. november 1674 – 15. september 1681)
5. Françoise-Marie de Bourbon, mademoiselle de Blois (1677–1749), gift med Philippe d'Orléans, hertug av Orléans
6. Louis Alexandre de Bourbon, comte de Toulouse (1678–1737)

• (en) Louis XIV of France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Louis XIV de France – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ludvig XIV hos The Peerage