Før forvaltningsreformen trådte i kraft den 1. januar 2010 hadde veien status som stamvei.
Ved Bjøberg på fjellovergangen passerer i gjennomsnitt 1184 kjøretøy i løpet av et døgn. I juli er trafikken oppe i 2200, mens den i januar er nede i 600 kjøretøy.[2] Over Hemsedalsfjellet er 30 % av trafikken tunge kjøretøy, antallet tunge kjøretøy er doblet etter at Lærdalstunnelen åpnet og riksvei 52 har mest tungtrafikk av fjellovergangene mellom Oslo og Bergen.[3]
Det planlegges utbedring på en del steder langs veien i perioden 2021–2028.[4]
For bygdene i indre Sogn var veien over fjellet til Hemsedal den korteste forbindelsen til Østlandet, og med Bergensbanen fra 1909 ble Gol et viktig knutepunkt. Høyeste punkt er 1170 moh og det var vanskelig å holde veien åpen for vanlig biltrafikk om vinteren.[5] Veien var opprinnelig vinterstengt. I 1930 ble det tatt i bruk beltebiler produsert av Citroën tatt i bruk på vinterføre. Beltebilene gikk i rute mellom Bjøberg i Hemsedal og Breistølen i Lærdal til 1942 da mangel på drivstoff og reservedeler under andre verdenskrig gjorde at driften ble innstilt. Beltebilene holdt en fart på rundt 20 km/t. Fra april 1940 ble eksperimentert med en unik «flyslede», en propelldrevet farkost på ski. Flysleden ble utviklet lokalt og med en fart opp til 80 km/t krysset den fjellet på en halv time. Etter et par års drift ble flysleden beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten.[6] Kristin Ese oppgir at Citroën-beltebilen fikk mellom Tuv i Hemsedal og Borlaug i Lærdal. Beltebilen hadde plass til 8 passasjerer og i kombinasjon med vanlige rutebiler på begge sider fikk turen mellom Lærdalsøyri og Gol på knapt 10 timer.[5]
Brøytebilen «Eddie» ble fra 1932 brukt på Hemsedalsfjellet og den beltegående snøfreseren «Peter» (av merket Konrad Peters) ble tatt i bruk etter andre verdenskrig. «Eddie» var en «traktorbil» og ble brukt mellom Borlaug og Breistølen. Det var umulig å brøyte hele Hemsedalsfjellet med det utstyret som fantes den gangen. Brøytingen med «Eddie» begynte på Breistølen for å utnytte unnabakken og snøplogen var skråstilte på venstre side slik at snøen kunne dyttes utfor veien. «Eddie» ble brukt til andre verdenskrig og ble i 1976 satt i stand til representasjonsformål. Snøfresen «Peter» ble kjøpt i januar 1939 og stasjonert på Nystova tenkt som supplement til brøytebilen på Filefjell. «Peter» ble satt inn for å åpne Hemsedalsfjellet våren 1940 og fikk der motorstopp og ble stående midt på veien. «Peter» var for tung til å flytte og mangel på reservedeler gjorde at veien ble lagt om rundt snøfresen. Fra rundt 1950 ble veien over Hemsedalsfjellet holdt åpen gjennom vinteren.[5]
Hemsedalsfjellet (Borlaug - Storeskard bom) 
Utbedring planlegges Ulsåk–Eikredammen (10 km) og andre strekninger[7]
