Langskip

Langskip er et samlebegrep for skip som i hovedsak er rodd (roskip) og som er lange og smale med en grunn kjøl. Denne typen skip har vært benyttet av flere ulike folkeslag.

For å regnes som langskip, må lengden være minst 15 meter.^[1]

• Norrøne langskip var store klinkbygde skip brukt av skandinaviske sjøfarere i og etter vikingtiden.
• Greske langskip, skipstypen bireme ble utvikla på grunnlag av disse.
• Romerske skip, galeien som eksempel bireme, trireme, quadrireme, quinquereme og dromone.
• Saksiske langskip, en type brukt av sakserne og mye lik vikingskipene.

De norrøne langskipene var i vikingtiden store åpne båter med klinkbygde skrog, som regel av eik, kraftig grunn kjøl, ofte høye stavner (særlig foran), mange årepar, sideror i bakstavnen, mast midtskips og rektangulært råseil, og faste tofter over dekk. Dette var typisk skip som gikk lett i sjøen og hadde lange, smekre linjer.

• Busser, krigsskip med stor lastekapasitet og mannskapsstyrke om bord, typisk to mann per åre eller fler. Olav Tryggvasons skip «Ormen Lange» var av denne typen.
• Skeider, krigsskip med mindre fribord enn busser, men mye slankere og hurtigere. Typisk 1-2 mann per åre.
• Snekker, krigsskip brukt i strid og på reiser, trolig en mellomting av busse og skeid. «Tranen» til Olav Tryggvason var en snekke.
• Karver, helst benyttet som private farkoster i kystnære farvann, men også på elver, innlandsfjorder og åpent hav. Osebergskipet og Gokstadskipet er eksempler på slike skip.
• Draker var langskip med dyrelignende hoder i stavnene, vanligvis et dragelignende hode.

• Norrøne skip
• Vikingskip

• Vikingskip
• Nordlandsmuseet