Osebergskipet

«Osebergskipet»
«Osebergskipet» utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy utenfor Oslo
Generell info
SkipstypeKarv (Vikingskip)
Byggetår 820
Flaggstat–
StatusSkipet ble hauglagt i Oseberghaugen år 834, utgravd 1904 og ført til Vikingskipshuset 1926
Tekniske data[a]
Skrogmaterialeeik
Lengde21,5 m
Bredde5 m
Osebergskipet på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

«Osebergskipet» er et vikingskip som ble bygd på Sørvestlandet i år 820 og begravd i Oseberghaugen i Slagen ved Tønsberg i 834. Haugen ble gravd ut i 1904 under ledelse av arkeologiprofessor Gabriel Gustafson, assistert av Haakon Shetelig. Det over 21 meter lange langskipet er bygd for både roing og seiling.

«Osebergskipet» ble hauglagt sammen med gravgods, flere offerdyr og et tømret gravkammer for to kvinner. Skipet ble først bygget opp igjen i et skur bak Universitetets bygninger i Oslo, men transportert på jernbaneskinner via en lekter over til det nybygde Vikingskipsmuseet på Bygdøy i september 1926. Der er skipet utstilt sammen med andre gravgaver fra Osebergfunnet, «Gokstadskipet» og «Tuneskipet».

Skipet

[rediger | rediger kilde]
Arkeologen Gabriel Gustafson var leder for utgravingene av funnet i Oseberghaugen utenfor Tønsberg i 1904. Gravhaugen inneholdt restene etter to ukjente vikingtidskvinner, flere dyreskjeletter og svært rike gravgaver, deriblant «Osebergskipet» der kvinnene lå i et gravkammer. Skipsgrava er siden blitt datert til år 834.
Foto: Oldsaksamlingen/Kulturhistorisk museum i Oslo
Modeller av «Osebergskipet» med forslag til hvordan seilet kan ha vært rigget. Fra Sjöhistoriska museet i Stockholm, Deutsches Museum i München og Forsvarsmuseet i Oslo.

«Osebergskipet» er et klinkbygget skip nesten utelukkende av eik. Skipet er 21,5 meter langt, 5 meter bredt og med 0,78 meter fribord. Det har 15 årepar og en mast med antatt høyde på mellom 9 og 13 meter. Vekten er 4219 kg.[1] Forskeren Jon Godal mener at Osebergskipet er bygget etter et alenmål tilsvarende det sjællandske.

Skipets for- og akterstavn er rikt dekorert med treskjæringer i «osebergstil». De øverste delene av stevnene er riktignok rekonstruksjoner, men basert på bitene fra den ene, tilnærmet komplette stavnen som ble funnet ved utgravingen, samt professor Gustafsons skisser. Vi kan derfor være ganske sikre på at forstavnens utseende i dag er noe temmelig nær det opprinnelige. Akterstavnen er basert på forstavnens utforming. Utskjæringene på de rekonstruerte delene er gjort av en profesjonell treskjærer, antakelig Jørgen Eriksen, og er, så langt det har latt seg gjøre, nøyaktige kopier av originalen.

Det var skipsingeniør og senere konservator Fredrik Johannessen som ledet opptakelsen og restaureringen av selve skipet, som da det ble tatt opp av graven bestod av over 2000 større og mindre bruddstykker. Hver bit ble tatt opp for seg, merket i et spesielt nummereringssystem som Johannessen hadde uttenkt, og satt inn med en blanding av rå linolje og kreosot. Etter et års lagring ble bitene dampet og skipet bygd opp igjen på maler, basert på linjetegninger utført av Johannessens forgjenger, ingeniør Johan Martin Glende fra Marinens skipsverft i Horten.

Fredrik Johannessen forestod også de senere fasene i restaureringen av Osebergskipet, blant annet gjenreisingen av stevnene, og han hadde det tekniske ansvaret for flyttingen av skipet ut til Bygdøy i 1926.

Slik skipet fremstår i dag er omkring 90 prosent originalt treverk og 60 prosent originale jernnagler.

En rekonstruksjon av skipet fra 2012 bygget av Stiftelsen Nytt Osebergskip (nå Oseberg Vikingarv) i Tønsberg har vist at Osebergskipet var sjødyktig.

Skipet ser lett og spinkelt ut slik det står utstilt, men er kraftigere bygget enn for eksempel «Gokstad-». Osebergskipet har tidligere vært oppfattet som et praktskip til kystseiling og ikke et havgående krigsskip, men ny forskning fra Oseberg Vikingarv i Tønsberg og Vikingeskipsmuseet i Roskilde ved Vibeke Bischoff har vist at skipet var meget solid konstruert, og sjødygtig. Det har tidligere vært foreslått at skipet er bygget kun for å legges i gravhaugen som en gave, men det er årringsdatert til år 820 i Nord-Rogaland og Sunnhordland på Vestlandet, mens begravelsen først fant sted 14 år senere i Tønsberg.

Byggingen

[rediger | rediger kilde]
Dekk
Utskjæringer på Osebergskipet
Osebergskipet sett rett forfra

Da Osebergskipet ble datert i 1991–92 ved hjelp av årringekronologi, viste det seg at skipet ikke var bygget av tømmer fra samme vekstsone rundt Oslofjorden som Gokstad- og Tuneskipet. Forskere diskuterte om skipet kunne vært bygget i Danmark, men i 2009 oppdaget årringsspesialisten Niels Bonde og arkeologen Frans-Arne Stylegar at tømmeret kommer fra samme vekstsone som tømmeret brukt i Storhaugskipet og Grønhaugskipet fra Karmøy. Dette gjør det trolig at Osebergskipets byggested er å finne på Sørvestlandet, antagelig i Rogaland eller Hordaland.

Gravgodset

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Osebergfunnet

I tillegg til selve skipet lå det to ukjente kvinnelik og et svært rikholdig gravgods i haugen. Det omfatter vogner, sleder og dyrehodestolper med praktfulle treskjæringer, senger, kister, skipsutstyr, arbeidsredskaper og husgeråd. Det ble også funnet skjelettrester av femten hester, offerdyr forbundet med fruktbarhet og gudeverdenen. Ti av dem ble hugget ned på fordekket; de fem andre drept utenfor skipet.[2] Broderte veggtepper var også lagt ned i graven.

  • Den staselige «Osebergvogna» ble funnet blant gravgodset ombord i «Oseberg­skipet»
    Den staselige «Osebergvogna» ble funnet blant gravgodset ombord i «Oseberg­skipet»
  • «Den akademiske dyrehodestolpen» er én av fem «dyrehode­stolper» fra funnet
    «Den akademiske dyrehodestolpen» er én av fem «dyrehode­stolper» fra funnet
  • «Buddha-bøtta» er enten plyndingsgods, gave eller handelsvare fra Irland[3] Hakekors­dekoren på figuren viser et tegn som er kjent over store deler av verden.
    «Buddha-bøtta» er enten plyndingsgods, gave eller handelsvare fra Irland[3] Hakekors­dekoren på figuren viser et tegn som er kjent over store deler av verden.

Skipskopi 2012

[rediger | rediger kilde]
Se egen artikkel om Saga Oseberg
Saga Oseberg, en fullskalakopi fra 2012, utenfor Bryggekvartalet i Tønsberg.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen

I 2008 testet Stiftelsen Nytt Osebergskip (SNOS) i samarbeid med Marintek en ny modell av vikingskipet i en modellskipstank i Trondheim. Testene var meget vellykkede og støttet opp under nyere forskning som har vist at originalen hadde et bredere forskip og dermed bedre havgående egenskaper enn versjonen som er utstilt på Bygdøy.

SNOS bygde fra 2009 en replikk (kopi) av Osebergskipet etter de nye tegningene. Bygget fant sted utenfor Oseberg kulturhus i Tønsberg sentrum. Skipet, som har fått navnet «Saga Oseberg», ble sjøsatt 20. juni 2012 med kong Harald og dronning Sonja til stede.

Se også

[rediger | rediger kilde]
Foran Slottsfjellsmuseet i Tønsberg er det en kopi av stevnen på Osebergskipet.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen, 2012

Andre skip

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Han brettet ut vikingskipet og vant konkurransen - Kulturhistorisk museum». www.khm.uio.no (på norsk). Arkivert fra originalen 10. februar 2018. Besøkt 9. februar 2018. 
  2. ^ Sølvi Wærhaug: Historisk museums utstilling av hesteskjelett fra Osebergskipet, Verdens Gang 26. mai 2012
  3. ^ «Døde keltere på Norges fineste bøtte». Aftenposten. 9. april 2006. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Osebergskipet&oldid=24481647»