Olaf Skavlan

Olaf Skavlan
Født		25. jan. 1838[1] Stranda
Død		31. mai 1891 (53 år) Christiania
Beskjeftigelse		Dramatiker, litteraturhistoriker, biograf
Far		Aage Schavland
Søsken		Sigvald Skavlan Harald Skavlan Aage Gerhard Skavlan
Barn		Einar Skavlan
Nasjonalitet		Norge
Språk		Norsk
Medlem av		Norsk Kvinnesaksforening
Olaf Skavlan på Commons

Olaf Skavlan også kjent som Ole Skavlan (født 25. januar 1838 i Stranda på Sunnmøre, død 31. mai 1891 i Kristiania) var en norsk litteraturhistoriker og kvinnesaksforkjemper. Han var opprinnelig utdannet jurist, men hans litterære interesser førte ham over i litteraturhistorien. Han ble i 1877 ekstraordinær professor i europeisk litteraturhistorie ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Skavlan var en av Norges tidlige «venstreprofessorer», var sentral i kretsen rundt Dagbladet og redaktør i Nyt Tidsskrift. Han markerte seg også som forkjemper for kvinners adgang til universitetet, og var sentral i kretsen rundt Cecilie Thoresen da hun ble Norges første kvinnelige student. Han var medlem av det første styret i Norsk Kvinnesaksforening i perioden 1884–1885.

Han var sønn av Aage Schavland og Gerhardine Pauline f. Bergh, og selv gift med Dagmar Kielland, en søster av Alexander Kielland. Skavlan var bror av Sigvald Skavlan og svoger av politikeren Ludvig Daae.^[2] Datteren Aagot Kielland Skavlan var gift med arkitekten Arnstein Arneberg. Sønnen Einar Skavlan var redaktør i Dagbladet. Skavlans hjem var sentral i den såkalte Dagblad-kretsen og familien Skavlan fikk besøk av Amalie Skram, Edvard Brandes og Georg Brandes.^[3]

Han ble juridisk kandidat 1861. Mens han var student skrev han tallrike studentviser og studentkomedier, blant andre Gildet paa Mærrahaug, en parodi på Ibsens Gildet paa Solhaug. Faren Aage Schavland etterfulgte Hans Conrad Thoresen, Ibsens svigerfar, som prest i Herøy. Søsteren Anne Kristine Schavland var gift med Ludvig Daae, Suzannah Ibsens fetter.^[4]

1871 ble han universitetsstipendiat i nyere europeisk litteratur og en kort tid artistisk direktør ved Christiania Theater.

1871 utkom også hans eneste større verk, Holberg som Komedieforfatter. Kort etter hadde han et lengre opphold i København. Både før og siden reiste han adskillig. Mens han var i Paris 1876, fikk han vite at regjeringen hadde foreslått for Stortinget å opprette en egen post i alminnelig litteraturhistorie for ham. Stortinget bevilget den uten motsigelse.

I sin tid ved universitetet utga han bare en eneste avhandling, Henrik Wergeland. Omtrent ni år før sin død ble han rammet av en hjernesykdom, som førte til at han i flere år var fullstendig arbeidsudyktig. Senere gjenopptok han sin universitetsgjerning på ny, men uten den tidligere styrke.

Olaf Skavlan markerte seg også som kvinnesaksforkjemper. Han arbeidet for at universitetet på eget initiativ skulle gi kvinner adgang, men fikk ikke gjennomslag blant professorkollegene. Tidlig i 1880-årene gav han privatundervisning til Cecilie Thoresen for at hun kunne forberede seg på å ta examen artium, som den gang var en adgangsprøve til universitetet som ble gjennomført av universitetet selv; etter at Stortinget vedtok et lovforslag fra Hagbart Berner om kvinners adgang til universitetet ble Thoresen Norges første kvinnelige student. Da Norsk Kvinnesaksforening ble etablert i 1884 ble Skavlan medlem av det første styret, sammen med Thoresen, Berner og Gina Krog.^[5]

• Georg Brandes: Olaf Skavlan, 1891.

• Digitaliserte bøker av Skavlan hos Nasjonalbiblioteket.
• «(no) Olaf Skavlan» i Norsk biografisk leksikon.