Luftfart

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Luftfart er trafikk med luftfartøyer, maskiner konstruert av mennesker for flyvninger i atmosfæren. Begrepet kan også knyttes til aktiviteter, industri og myndigheter forbundet med fly.

Ingen vet når mennesket for første gang tok til luften, allerede for 2000 år siden kan drager ha blitt brukt til å løfte mennesker opp i luften i Kina. Mange forsøk ble gjort på å skape et praktisk luftfartøy, men ingen lyktes og få bidro til utviklingen eller kan regnes som særlig annet enn kuriositeter. Kanskje 8. august 1709 kan regnes som begynnelsen på luftfartens historie. Den dagen demonstrerte den brasilianske presten Bartolomeu de Gusmào en modell av en varmluftsballong for det portugisiske hoffet. Modellen viste at prinsippet fungerte, men det skulle ta 74 år til før noen tok neste skritt i utviklingen.

25. april 1783 satte brødrene Montgolfier med sin første varmluftsballong utviklingen i gang. Ballongen, som ikke hadde personer ombord, kom 300 m opp i luften før den sank ned igjen. Under den tredje flygningen brødrene gjennomførte den 19. september samme år ble en and, en hane og en sau de første levende vesener som tok til luften i en ballong, og den 15. oktober ble Francois Pilâtre de Rozier det første mennesket. I begge tilfeller var ballongen festet til bakken med et rep.

Den 21. november 1783 gjennomførte Francois Pilâtre de Rozier og Marquis d'Arlandes den første frie flygning i en Montgolfiér. De fløy i 25 minutter og tilbakela en distanse på 5,5 km.

I mellomtiden hadde Jaques Charles demonstrert en modell av en hydrogenballong den 27. august 1783, og bare noen dager etter at de Rozier og d'Arlandes fløy tok han sammen med Nicolas Robert til luften den 1. desember 1783.

Man innså fort varmluftballongens begrensninger, i og med at den bare kunne fly i medvind. Behovet for en ballong som kunne styres uavhengig av vindretningen ble fort åpenbart. Det ble gjort flere forsøk på å bygge luftskip, som manøvrerbare ballonger ble kalt, på 1800-tallet, men det var ikke før brasilianeren Alberto Santos-Dumont kombinerte en forlenget ballong med en forbrenningsmotor at man fikk et luftfartøy som kunne brukes til rutineflyvninger. 19. oktober 1901 ble han verdensberømt da han fløy sitt luftskip «Nummer seks» over Paris. Santos-Dumonts suksess med sine luftskip beviste at kontrollert flyvning var mulig.

17. desember 1903 gjorde brødrene Wright den første motoriserte flyvningen med et fly som var tyngre enn luft. Flyet deres var riktignok ikke i stand til å gjøre mer enn kortere flyvninger på grunn av problemer med styringen. Da flyene ble utstyrt med balanseror ble de mye lettere å manøvrere, og bare et tiår senere, ved begynnelsen av 1. verdenskrig, var flyene gode nok til å brukes til rekognosering og til og med angrep på mål på bakken.

Det var likevel luftskipene som først ble tatt i bruk til å frakte mennesker og gods etterhvert som designet ble større og mer stabilt. De mest kjente fartøyene av denne typen var dem som ble laget av det tyske Zeppelin-selskapet. Graf Zeppelin var kanskje det mest suksessrike luftskipet, og det fløy over en million kilometer inkludert en flyvning rund jorden i august 1929. Den faste Zeppelinruten var mellom Europa og USA i konkurranse med de store oseandamperne.

Luftskipenes dominans over flyene, som til å begynne med bare hadde en rekkevidde på rundt hundre kilometer, ble mindre og mindre ettersom designet av flyene ble bedre og bedre. Luftskipenes gullalder tok brått slutt 6. juni 1937 da luftskipet Hindenburg tok fyr og 36 mennesker omkom. Forsøk på å erstatte hydrogen med helium som løftegass, skaffet ikke passasjerene tilbake, og foretaket gikk nedenom.

Store framskritt ble gjort i 1920- og 1930-årene med tanke på utvikling av flydesign. En av modellene med størst suksess var Douglas DC-3 som ble det første passasjerflyet som gikk i passasjertrafikk med overskudd. Ved begynnelsen av 2. verdenskrig hadde mange byer bygget flyplasser og det var i tillegg mange kvalifiserte piloter. Krigen førte også med seg mange innovasjoner innen luftfarten, blant annet det første jetflyet.

Den sivile luftfarten fikk stor framgang etter krigen, siden det da kom mange dimitterte piloter til markedet og det var god tilgang på gamle militære lastefly som kunne bygges om. Fabrikanter som Cessna, Piper og Beechcraft utvidet produksjonen for å etterkomme etterspørselen etter mindre fly i middelklassemarkedet.

Rundt 1950-årene vokste utviklingen av sivile jetfly, og det første passasjerflyet som fikk stor utbredelse var Boeing 707. Samtidig fikk man også turbopropmotorer på mellomklasseflyene slik at mindre ruter kunne betjenes mer uavhengig av værforholdene.

Siden 1960-årene har vi fått komposittrammer og stillere, mer effektive motorer, men de viktigste innovasjonene har funnet sted på områdene styring og instrumenter. Med radar, GPS og stadig mindre plasskrevende datamaskiner har cockpiten forandret seg dramatisk de siste årene, og navigering og manøvrering har blitt adskillig bedre.

Med sivil luftfart menes all ikke-militær flyvning, både rutefly og andre fly.

Selv om det tidligere har vært flere er det i dag kun fem store leverandører av fly til ruteflyvninger i verden:

• Airbus, i Europa (primært Frankrike)
• Boeing, i USA
• Bombardier, i Canada
• Embraer, i Brasil
• Tupolev, i Russland

Boeing, Airbus, og Tupolev produserer store passasjerfly mens Bombardier og Embraer konsentrerer seg om fly i mellomklassen. Tidligere var mange flyselskaper nasjonale, eller i det minste tungt subsidiert av styresmaktene og beskyttet fra konkurranse fra andre. Siden da har internasjonale luftfartsavtaler ført til økt konkurranse og dermed lavere priser og større valgfrihet for forbrukerne. Kombinasjonen med høye drifstoffpriser og lave billettpriser har, sammen med usikkerheten rundt hendelser som terrorangrepet 11. september 2001, ført til at mange gamle selskaper har gått dukken, andre har valgt å slå seg sammen. Samtidig har nye lavprisselskaper som for eksempel Ryanair dukket opp og endret markedet merkbart.

Mest trafikkerte flyruter:

Rank	By 1	By 2	Passasjerer pr år (2012, i mill.)	Daglige passasjerer (2012, hver vei)	Avstand
1	Seoul	Jeju	10,2	13 900	450 km
2	Tokyo	Sapporo	8,2	11 200	819 km
3	San Francisco	Los Angeles	7,8	10 600	560 km
4	São Paulo	Rio de Janeiro	7,7	10 500	366 km
5	Beijing	Shanghai	7,2	9 900	1075 km
6	Sydney	Melbourne	7,0	9 500	706 km
7	Tokyo	Osaka	6,7	9 200	405 km
8	Tokyo	Fukuoka	6,6	9 100	883 km
9	Hongkong	Taipei	5,5	7 600	780 km
10	Tokyo	Okinawa	4,6	6 300	1554 km

Globale erfaringer etter utbygging av over 20 000 km høyhastighetsbane for 250 km/t eller raskere, er at slike baner erstatter fly nærmest helt på reiser under 50 mil, mens flyruter på over 150 mil ikke blir særlig påvirket. Blir reisetiden under 2 timer fra sentrum til sentrum er flyet utkonkurrert, er reisetiden over 5 timer tar ikke toget nevneverdig markedsandel.

Strekninger med flest flyreiser og 50 mil eller mindre mellom byene:

Rank	By 1	By 2	Passasjerer (mill pr år)	Daglige passasjerer (hver vei)
1	São Paulo	Rio de Janeiro	7,7	10 600
2	Tokyo	Osaka	6,7	9 200
3	Los Angeles	Las Vegas	2,4	3 300
4	Madrid	Barcelona	2,2	3 000
5	Oslo	Stavanger	2,1	2 900
6	Oslo	Trondheim	2,0	2 800
7	Oslo	Bergen	2,0	2 700
8	Berlin	Frankfurt am Main	1,8	2 500
9	Berlin	München	1,8	2 500
10	Oslo	København	1,7	2 400

Listen inkluderer ikke flyruter over brede havstrekninger. Nærmest til å være på listen er Düsseldorf-München og Amsterdam-London. Flytrafikken Istanbul-Izmir antas å være på nivå med Madrid-Barcelona, men tallet er ikke kjent. Tallet for Oslo-København inkluderer flytrafikk Göteborg-København. Tallet for Oslo-Stavanger inkluderer Oslo-Kristiansand. Inkluderer man heller Oslo-Haugesund blir tallet bare rundt 100 passasjerer lavere per dag. Tettbefolkede Japan har flere korte flystrekninger med høy trafikk selv om de har høyhastighetsbaner. Derfor skal Japan nå bygge en enda raskere maglevbane fra Tokyo til Osaka, for å få ned flytrafikken. Også fra Rio de Janeiro til São Paulo kommer det høyhastighetstog. Trafikken med fly Madrid-Barcelona var mer enn dobbelt så høy før høyhastighetstoget der kom. Utbyggingen av høyhastighetstog i Tyskland og Norge er mer beskjeden, selv om landene nå domnerer listen over mest trafikkerte korte flyruter. Et vanlig langdistansetog som de norske Signatur-togene gir med avgang hver time fra kl 06 til 22 i begge retninger en transportkapasitet på 2,4 millioner seter i året og 3 200 seter per retning per dag. Et mulig opplegg for lyntogstrekninger fra Oslo kunne vært direktetog til endepunktene én gang i timen og mer hyppigstoppende tog som stopper fem ganger på veien på motsatt halvtime.

Under annen sivil luftfart regnes alle flyvninger som ikke er militære eller i fast rute. Dette kan være alt fra en hangglidning til en Boeing 747 med gods. Størstedelen av alle flyvninger på en vanlig dag vil falle inn under denne kategorien.

På grunn av spennet i aktiviteter som faller inn i denne kategorien er det vanskelig å si noe generelt om den. Vi finner blant annet forretningsflyvninger, private flyvninger, flytrening, flyfotografering, luftambulanser, skogbrannslukking og mange andre typer flyvninger her.

Det er mange flere produsenter av små og mellomstore fly enn av de store ruteflyene. Eksempler på slike produsenter er Beriev, Cessna, Piper og Beechcraft.

Enkle ballonger ble brukt til overvåkning og rekognosering så tidlig som det 18. århundre. Over mange år har militære fly blitt bygget for å møte stadig høyere krav til kapasitet og presisjon. Kampen blant produsenter om kontraktene er hard, og forhandlingsrundene går gjerne over flere år. Flyene som blir valgt ut fra faktorer som kostnad, prestasjoner og produksjonshastighet.

• Jagerfly – benyttes primært til å bekjempe andre fly. Eksempler på slike fly er F-16 Fighting Falcon, MiG-29, og Eurofighter Typhoon
• Angrepsfly – brukes mot taktiske mål på bakken. Eksempler på slike er Junkers Ju 87 stupbomber, og A-10
• Bombefly – benyttes til strategisk bombing av bakkemål. Eksempler på slike fly er B-29 Superfortress og B-52 Stratofortress
• Overvåkningsfly – brukes til overvåkning og rekognosering. Eksempler på slike er U-2 og Orion

Lufttrafikktjeneste (ATC) er mennesker på bakken som kommuniserer med fly i luften eller på flyplassen for å sørge for en sikker avstand mellom flyene. Kontrolltjenesten koordinerer posisjoner som rapporteres inn fra flyene eller de bruker radar for å observere flyene. Ingen fly kan ta av eller lande ved kontrollerte flyplasser uten godkjenning fra kontrolltjenesten.

Flygekontrolltjeneste er spesielt viktig under instrumentinnflygning ved værforhold som hindrer sikten og gjør det vanskelig for piloter å se andre fly. I tillegg til sikring av avstander mellom fly sørger også flygekontrolltjenesten for værrapporter, navigasjonsassistanse og andre tjenester for pilotene.

All kommunikasjon mellom fly og ATC foregår på engelsk med et begrenset antall standardbegrep. Noen av glosene i denne kommunikasjonen er forskjellige fra engelsk, for eksempel talltegn 9 uttales "nainer".

Luftrommet under 20000 fot er inndelt i flere soner og kontrollområder med forskjellige luftromstyper. Et kontrollområde kontrolleres vanligvis av en flygeleder på en fastsatt radiofrekvens. Når et fly skal forlate området og skal inn i nytt område gir flygelederen flygeren ordre om å kontakte neste flygeleder, hva området kalles og hvilken frekvens han skal skifte til.

Småflyplasser er vanligvis ukontrollerte, uten kontrolltårn. Luftrommet over plassen er vanligvis ukontrollert. Flygeren sender vanligvis radiomeldinger blindt og lytter på flyplassens radiofrekvens. For fly i ukontrollert luftrom er det nyttig å ha radiokontakt med andre fly og utveksle posisjon, retning, bestemmelsested og høyde. Før småflygere flyr inn i kontrollert luftrom må de ha tillatelse fra vedkommende flygeleder.

Kortbaneflyplassene har ofte flygeinformasjonstjeneste fra tårn med AFIS-betjent som gir informasjon om trafikken, vindretning og lufttrykk. Flygeren har fullt ansvar for flygingen. Luftrommet over en AFIS- plass kalles TIZ (trafikk informasjons sone).

• Sikkerhetsteater
• Rettferdighetskultur

• (en) Aviation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Aviation – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Luftfart museer i Europa Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
• Oversikt over alle Luftfartøy og Flyplasser i Norge.