Muspelheim

Jotnen Surt vokter Muspellsheimen med sitt ildsverd. En britisk bokillustrasjon 1909.

Muspellheim, eller Muspellsheim (på norrønt Múspellsheimr), er ifølge norrøn mytologi beliggende sør for Ginnungagap. Muspelheim er en verden av lys, ild og glødende hete,[1] voktet av ildjotunen Surt med et sverd av ild.

Gnister herfra ble til solen, månen og stjernene.[2] Muspelheims hete fikk den giftige rimfrosten fra Nivlheims elver til å tø. Dråpene dannet jotnen Yme og en ku, Audhumbla.[3]

Snorre nevner Muspellheim i Gylvaginning, første delen av Den yngre Edda. Her nevnes også en Muspell i tilknytning til skipet Naglfar: «Det beste og kunstferdigst bygde skip av alle er Skibladner, men det største er Naglfar. Det eies av Muspells sønner.»[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gylvaginning, kap. III og IV
  2. ^ «Muspelheim», Britannica
  3. ^ Næss, Ellen Marie: «Yme» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2022 fra [1]
  4. ^ Gylvaginning, kap. XLII