Narresepter
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
|
Narresepter, -stav, -klubbe eller -kølle er en septerliknende stav eller klubbe som ble båret som et parodisk herskersymbol av narrer i middelalderen, renessansen og barokken og som hadde et miniatyrhode av en narr i den ene enden.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Stav med uskåret hode eller figur, ofte med samme kledsel som bæreren selv, pluss bjeller og andre effekter, tilhørte narrens attributter. Miniatyrnarren kunne ha samme rolle som moderne buktalerdokker. En variant av narresepter var for øvrig slåpinnen, på engelsk kalt slapstick, som fortsatt brukes av Harlekin i gammeldags commedia dell'arte og av Kasperl og Punch i tradisjonelt komisk tysk og engelsk figurteater.
Narresepter kan også kalles marott, et ord som opprinnelig er fransk. Det ble først brukt om en liten helgenfigur av Maria på 1400-tallet, men ble siden betegnelse for stavdokker generelt, og særlig narreseptre. Marott brukes også om narrekapper og i utvidet betydning om «narraktige påfunn». På norsk benyttes ordet dessuten mer spesielt om en type figurteaterdokke med hodet på en stav og tøykropp der dokkespilleren bruker hendene sine som hendene til dokka. Narresepter kalles også marotte på fransk, tysk og engelsk. På engelsk kan staven dessuten kalles bauble, et ord som i tillegg kan bety «juggel» og annet.
-
William Merritt Chases Keying Up – the Court Jester (1875). Hoffnarren her har karnevals-kostyme og narresepter som likner ham selv. -
-
Maleriet «En allegori over dårskapen» av Quentin Matsys (død 1530) viser en smilende narr med narresepter med en miniatyrnarr som blotter rumpa. Narren er ellers utkledt i narrekappe, med eselører og hodet av en hane, og bjeller i beltet. Også «galskapens stein» i panna er et tradisjonelt symbol på dumhet. -
Hoffnarr fra 1400-tallet med narresepter eller -klubbe. Portrettet av en smilende narr med handa foran ansiktet, narrelue, stav og briller er kjent som motiv i mange versjoner. -
«Triboulet og Døden.» Triboulet (1479–1536) var en hoffnarr med microcephali som arbeidet for de franske kongene Ludvig XII og Frans I. Narren beskytter seg med narresepteret mot Dødens ljå og piler.
Annet
[rediger | rediger kilde]Narreklubbemorkel (Neolecta vitellina), en liten sopp, har fått navnet sitt fordi formen kan minne om en gammeldags narreklubbe med hode. Dunkjevle (Typha latifolia L.) har på dansk blitt kalt narrekølle og annet.
