Orestien

Orestien
orig. Ὀρέστεια
Tekst		Aiskhylos
Språk		Gammelgresk
Tilblivelse		5. århundre f.Kr. (Julian)
Genre		Skuespill
Premiere(r)		458 f.kr. (julian)
Annen informasjon

Orestien er en trilogi av tragedier av den greske antikke forfatteren Aiskhylos. Det består av verkene Agamemnon, Sonofferet og Eumenidene, og er den eneste komplette trilogi fra litteraturen i antikkens Hellas som er bevart. Likevel har satyrspillet som også inngikk i verket gått tapt. Orestien ble uroppført ved Dionysosfestivalen 458 f.Kr. og vant der førstepris.

Orestien skildrer en forbannelse som hviler over slekten Atrevs. Det som ytre sett kan sees som et klassisk hevndrama kan imidlertid også sees som en metafor for omfattende samfunnsendringer. Stykket skildrer overgangen fra blodhevn til rettergangsprinsipper. 40-50 år tidligere hadde statsmannen Perikles gjennomført en tilsvarende reform av rettsvesenet i Athen, hvor man gikk bort fra ættebasert blodhevn og over til et system med en tredjepart, en jury bestående av borgere. Orestien kan også leses som en overgang fra matriarkat til patriarkalske prinsipper.

Ut fra motivene deles de greske tragediene inn i et begrenset antall grupper. Orestien tilhører Argos-kretsen som knytter seg til hendelser rundt kongeslekten i det gamle Mykene på Peloponnes, kong Atrevs, hans sønner Menelaos og Agamemnon og deres barn. Til denne kretsen av dramaer hører foruten Orestien også Sofokles' Elektra og fire dramaer av Evripides, Ifigeneia i Aulis, Elektra, Ifigeneia i taurernes land og Orestes.^[1] Argoskretsen er delvis knyttet til temaet Trojakrigen siden dramaet utspiller seg rett etter krigen og med henvisninger til det som skjedde der. Menelaos som var konge i Sparta og gift med Helena, og Agamemnon, konge i Mykene, var lederne for det greske felttoget mot Troja. Arkeologiske funn bekrefter at en krig mellom grekerne og trojanerne fant sted ca. 1200 f.Kr.

Blant de andre motivkretsene regnes Teben-kretsen som en av de viktigste og handler om den tragiske skjebnen til kong Oidipus og hans familie. Også selve Trojakrigen var tema for flere av tragediene.

Kong Agamemnon som var grekernes hærfører i trojanerkrigen, hadde ofret datteren Ifigeneia til gudene for å få god bør til Troja. Når han dertil hadde den synske prinsessen Kassandra med hjem som krigsbytte og frille, hadde hustruen Klytaimnestra rimelig grunn til å ønske hevn. Hun er på sin side i ledtog med sin elsker Aigisthos, Agamemnons fetter og uvenn. Tragedien ender med at Klytaimnestra og Aigisthos dreper Agamemnon.

Agamemnons barn Orestes og Elektra søker å hevne faren og drepe moren og elskeren. Elektra har fått bortført den mindreårige Orestes og han blir oppdratt i et annet rike. Når han blir voksen kommer han tilbake og fullfører hevnen ved å drepe sin mor og hennes elsker. Varianter av denne historien skildres også av Sofokles i Elektra og av Evripides i hans Elektra.

Eumenidene er en direkte fortsettelse av Sonofferet. Etter mordet jages Orestes av hevngudinnene erinyene (furiene) på grunn av moderdrapet, men blir til slutt renvasket under en rettssak i Athen, hvor han får bistand fra gudene Apollon og Athene.

Stykket bygger på kjent mytologisk stoff, men avslutningen med rettssak er Aiskylos egen. Varianter av denne historien fortelles blant annet av Evripides i tragedien Ifigeneia i taurernes land der Ifigeneia har blitt reddet av gudinnen Artemis og har blitt prestinne for Artemis-templet i Tauris. Hun treffer der sin bror Orestes og drar med ham tilbake til Mykene.

«Pythias prolog» til Eumenidene skildrer Apollons tilknytning til Oraklet i Delfi.

Protevs er et tapt satyrspill som opprinnelig ble fremført sammen med de tre tragediene i Orestien. Det eksisterer bare et lite tolinjers fragment av skuespillet, men det er antatt at det var basert på historien som fortelles i Homers Odysseen, bok IV om Menelaos' hjemferd fra Troja hvor han kom ut for en storm og landet på en øy utenfor Egypt.

• Greske tragedier. Ved Peder Østbye. Gyldendal, 1995 / 2007. ISBN 82-05-22536-2 ISBN 978-82-05-37514-7. Innhold: Orestien / Aiskylos. Antigone ; Elektra / Sofokles. Medea ; Hippolytos / Evripides. – 1. norske utg.: 1963
• Greske tragediar. Ved Eirik Vandvik. Samlaget, 1993. ISBN 82-521-4112-9. Innhold: Persarane og Oresteia av Aiskylos, Kong Oidipus og Antigone av Sofokles.
• Orestien. Ved Erling T. Gjelsvik. Eide forlag, 1991. ISBN 8251403162
• Orestien. Fra engelsk ved Torstein Bugge Høverstad. Oktober forlag, 1987. ISBN 82-7094-461-0
• Orestien på Det norske teatret 2003

• Orestien, Store norske leksikon