Paul Dukas
| Paul Dukas Paul Abraham Dukas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Paul Abraham Dukas 1. okt. 1865[1][2][3][4]  1. arrondissement[5][6][3][7] | ||
| Død | 17. mai 1935[1][2][8][9] (69 år) Paris[10][3][7] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, koreograf, pedagog, musikkpedagog, universitetslærer, pianist | ||
| Utdannet ved | Lycée Turgot Conservatoire de Paris | ||
| Ektefelle | Suzanne Pereyra (1916–) | ||
| Barn | Adrienne Thérèse Dukas | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Crématorium-columbarium du Père-Lachaise[11][12] | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1934–1935) (erstatter: Alfred Bruneau, erstattet av: Florent Schmitt) | ||
| Utmerkelser | Prix de Rome (1888)[13] Offiser av Æreslegionen (1928)[14] Ridder av Æreslegionen (1906)[6] | ||
| Periode | Impresjonismen | ||
| Sjangre/ former | Opera, symfoni, impressionistisk musikk | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Paul Abraham Dukas (født 1. oktober 1865 i Paris, død 17. mai 1935 samme sted) var en fransk musikkpedagog og impresjonistisk komponist.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Paul Dukas ble født inn i en velstående fransk-jødisk familie med høye dannelsesidealer. Faren, Jules Dukas, var en bankier med sterk interesse for litteratur og historie. Moren Eugénie var en svært begavet pianist og inspirerte tidlig sønnen til klaverstudier.[15][16]
Dukas studerte ved Conservatoire de Paris: klaver, harmonilære med Théodore Dubois og komposisjon med Ernest Guirad. Her ble han også kjent med Claude Debussy. Senere underviste han her selv, og til hans elever teller m. a. Jehan Alain, Maurice Duruflé og Olivier Messiaen. I tillegg var Dukas musikk-kritiker fra 1892, han anmeldte blant annet Debussys Pelléas et Mélisande og oppføringen av Wagners Nibelungens ring i London 1892 under ledelse av Gustav Mahler.
Paul Dukas var svært selvkritisk og avbrøt mange påbegynte komposisjonsforsøk, dessuten destruerte gjerne det han var misfornøyd med, slik at lite av det han skrev er bevart. Hans tidligste bevarte verk er den energiske symfoni i C (1896) som i mangt påminner om Beethovens og César Franck. I likhet med den eneste symfonien Franck skrev, har Dukas' tre satser i stedet for de vanlige fire: Allegro non troppo, ma con fuoco; Andante espressive e fuoco; Allegro spiritoso.
L'apprenti sorcier (Trollmannens læregutt) var et orkesterverk som kom ut året etter symfonien. Verket er basert på Goethes dikt «Der Zauberlehrling». Verket ble brukt i Walt Disney-filmen Fantasia.
For piano skrev han to komplekse og teknisk krevende skalaøvelser, en sonate i Ess-moll (1901) og Variations, Interlude et Finale sur un thème de Rameau (Variasjoner, mellomspill og finale over et tema av Rameau). Operaen Ariane et Barbe-Bleue (Ariane og Blåskjegg), som han arbeidet med fra 1899 til 1907, blir ofte sammenlignet med Debussys Pelléas et Mélisande, delvis på grunn av musikalske likheter og dels fordi begge er basert på en libretto av Maurice Maeterlinck. Den storartede balletten La Péri (1912) var Dukas sitt siste større verk.
I de siste delene av livet ble Dukas en kjent komposisjonslærer med mange kjente elever, som Joaquín Rodrigo, Maurice Duruflé, Olivier Messiaen, Jehan Alain og Carlos Chávez.
Dukas døde 17. mai 1935 og ble gravlagd i Père Lachaise-gravlunden.
Verk
[rediger | rediger kilde]- Orkestermusikk :
- Ouverturer (Götz von Berlichingen, Polyeucte, le Roi Lear)
- Symfoni (1896)
- L'Apprenti sorcier (1897)
- Piano :
- Variations, Interlude et final over et tema av Rameau
- La plainte, au loin, du faune...
- Prélude élégiaque sur le nom de Haydn
- Sonate i Ess-moll
- Vocal :
- Sonnet de Ronsard
- Vocalise, for sang og piano
- Cantatas (Hymne au soleil, Sémélé et Velléda)
- Ballett :
- La Péri (1912)
- Opera :
- Ariane et Barbe-Bleue (1907)
Utgaver
[rediger | rediger kilde]- Paul Dukas. Complete works for piano solo. Tor Espen Aspaas, klaver. Simax Classics PSC 1177
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Abraham-Dukas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119174049, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15242, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 16540[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дюка Поль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79491[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=paul;n=dukas[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deux siècles d'histoire au Père Lachaise, side(r) 299[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beauvis and Langlade, ''Le columbarium du Père-Lachaise'', 1992, side(r) 54[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grove Music Online, doi.org, besøkt 30. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, www.leonore.archives-nationales.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tor Espen Aspaas' notater til CD-en Paul Dukas. Complete works for piano solo Simax Classics PSC 1177
- ^ Havard de la Montagne, Denis. "Paul Dukas", Musica et Memoria (French text), accessed 18 March 2011
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Paul Dukas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Paul Dukas i International Music Score Library Project
- Paul Dukas, komponisten.at
- (en) Paul Dukas på Internet Movie Database
- (en) Paul Dukas hos The Movie Database