Gnist (tidsskrift)

Gnist (tidligere Røde Fane og Rødt!) er et norsk marxistisk tidsskrift, utgitt av Forlaget Rødt. Det utkommer med fire ordinære nummer i året.

Redaktøren velges av landsstyret i Rødt, men er ikke underlagt politisk styring utover dette. Fra 1993 til 2016 var Erik Ness redaktør. Ingrid Baltzersen overtok redaktørvervet fra og med nummer 1, 2017.^[3]

Forlaget Rødt er organisert som en forening, registrert i Brønnøysundregisteret.^[4]

Forlaget har siden 1994 fungert som først AKPs, senere Rødts, forlag. Det har fokusert på marxistisk teori og aktuelle politiske saker og står bak både originalverk, nyutgivelser og oversettelser. Blant annet Erling Folkvord, Kjersti Ericsson og Torstein Dahle har gitt ut bøker på Forlaget Rødt, og blant de oversatte bøkene finnes titler av Michael Lebowitz, John Bellamy Foster, Ben Fine og kollektivet Research Unit for Political Economy. Forlaget har gitt ut en egen oversettelse av Det kommunistiske manifest av Karl Marx og Friedrich Engels. I januar 2018 kommer en nyoversettelse av andre bok av Marx' Kapitalen.

Forlaget har liksom tidsskriftet et autonomt forhold til partiet.

Bladet ble opprinnelig etablert i mars 1969,^[5] under navnet Røde Fane. Det ble startet av medlemmer av Norges Kommunistiske Parti (NKP) som var i opposisjon til partiledelsen, og utgiver for første nummer var «NKPs opplysningsutvalg for Oslo og Akershus». For nummer 2 var utgiver «Østkanten, Lambertseter og Manglerud lag av NKP, og Kristiansand Kommunistiske Ungdomslag». Fra nr 1 1970 hadde man også «støtte fra Lillehammer Kommunistisk Ungdom». Utgave nr. 3 1970 ble utgitt av «Marxist-Leninistene i NKP», mens bladet fra nr. 4 1970 var organ for Marxist-Leninistisk Front (MLF), en fraksjon som ble ekskludert fra NKP.

MLF samarbeidet i en kort periode med Marxist-leninistiske grupper (MLG) om å stifte et nytt kommunistparti, men samarbeidet havarerte i 1972. Et mindretall i MLF, ledet av Georg Vaagen og Svein Johnsen, valgte da å støtte MLG, og organisasjonen ble splittet. Begge MLF-grupperingene ga deretter ut «sitt» Røde Fane, slik at det i mange år kom ut to ulike blader med samme navn.

• Flertallets utgave ble fra nummer 1, 1973 organ for det nystiftede Kommunistisk Arbeiderforbund (KA), som hadde utspring i MLF. KAs Røde Fane fortsatte å eksistere gjennom hele 1970-tallet, men med lavt opplag og etter hvert stadig mindre betydning.

• Mindretallets utgave vokste og utviklet seg til et teoretisk tidsskrift for ml-bevegelsen: Det ble fra AKP(m-l)s stiftelse partiets blad. AKPs Røde Fane ble utgitt seks ganger årlig i A5-format fram til 1979. Da gikk det over til et større format, tilnærmet A4.

I 2005 skiftet AKP(m-l)s utgave navn til Rødt!. I 2006 ble bladet medlem av Norsk Tidsskriftforening. Da AKP og Rød Valgallianse slo seg sammen og stiftet det nye partiet Rødt i 2007, ble tidsskriftet overført til det nye partiet. I 2017 endret bladet igjen navn, denne gang til Gnist.^[6]

I 2009 oversatte Rødt! et hefte med tittelen «Oppstykkinga av Jugoslavia».^[7] Det ble av redaksjonen omtalt som «et grundig oppgjør med den massive vestlige propagandaen».^[8] I heftet, tidligere utgitt av det amerikanske tidsskriftet Monthly Review, antyder forfatterne David S. Herman og David Peterson blant annet at omfanget av Srebrenica-massakren har vært kraftig overdrevet, samtidig som omfanget av den kroatiske massakren i Krajina ble nedtonet.^[9] Dette avfødte anklager om at tidsskriftet, og i sin tur også partiet Rødt, sto for en benektelse av massakrene,^[8] noe Rødts leder Torstein Dahle avviste.^[10] På lederplass i neste nummer hevdet Rødt! at artikkelen var skrevet for å nyansere bildet av Bosnia-krigen, og for å problematisere USAs rolle som «oppdeler og regissør av oppgjørene i domstolene etterpå».^[11]

Heftet ble også anklaget for å latterliggjøre dommen mot den serbiske generalen Radislav Krstic, som i 2001 ble dømt for medvirkning til folkemord for sin rolle i Srebrenica.^[8] Dommen ble i heftet omtalt som «denne forskrudde avgjerda, politisk til kjerna».^[8] Videre stilte artikkelen spørsmålstegn ved hvorvidt serberne brukte voldtekt som krigsvåpen, og konsentrasjonsleiren Trnopolje ble omtalt som en «transittleir».^[8] Peder Martin Lysestøl, som skrev forordet til den norske oversettelsen, forsvarte publiseringen og mente det var «på høy tid at noen av de vedtatte sannhetene om krigene på Balkan ble etterprøvd».^[12]

• 1969: Esther Bergerud
• 1969 – 1970: Hans Jebsen
• 1970 – 1972: Randi Heddeland

• Offisielt nettsted
• Arkiv over tidligere utgaver av AKP-tidsskriftet Røde Fane Pr januar 2010 strekker det seg tilbake til 1991.
• Røde Fane før 1991 i PDF-format