Randal Cremer
| Randal Cremer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. mars 1828[1] Fareham (England) | ||
| Død | 22. juli 1908[1] (80 år) London (England) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Det liberale parti | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | William Randal Cremers grav i Hampstead gravlund | ||
| Medlem av | Den første internasjonale | ||
| Utmerkelser | Nobels fredspris (1903)[2][3] Ridder av Æreslegionen Ridder av St. Olavs Orden Knight Bachelor | ||
 |
| Nobels fredspris 1903 |
William Randal Cremer (1828–1908)[4] var en britisk fagforeningsleder, parlamentsmedlem og pasifist. Han mottok Nobels fredspris for sitt engasjement for fredssaken og for å løse konflikter mellom landene gjennom voldgift.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Cremer ble født inn i en arbeiderfamilie i Fareham, ikke langt fra Portsmouth. Etter at faren hadde forlatt hjemmet allerede mens William var spebarn, vokste han opp hos sin mor, som i tillegg hadde to døtre. Moren var en sterkt troende metodistisk kristen, og sønnen fikk gå på skole organisert av kirken.[4]
Arbeiderleder
[rediger | rediger kilde]Han reiste til London i 1852, der han viste evner til å organisere arbeiderne. I 1858 var han i ledelsen for en kampanje for nitimers arbeidsdag. Kampanjen ble møtt av lockout av 70.000 arbeidere. Cramer deltok også i etableringen av en fagforening og en internasjonal faglig sammenslutning. Han trakk seg ut av dette, da ledelsen ble overtatt av mer revolusjonære krefter.[4]
Politiker
[rediger | rediger kilde]Cremer stilte til valg til Underhuset første gang i 1868, men ble ikke valgt før i 1885. Deretter satt han med unntak for en enkelt valgperiode i Underhuset til sin død.[4]
I Underhuset argumenterte Cremer for at menneskehetens eneste naturlige tilstand var fred, og at megling og voldgift var den beste måten å løse internasjonale konflikter på. Han gikk inn for Englands nøytralitet i den fransk-tyske konflikt i 1870/71. Cremer tok også initiativ til kontakt mellom Underhuset og Kongressen, med forslag om at alle konflikter mellom de to landene skulle løses ved voldgift.[4]
Cremers initiativ mot USA vakte interesse hos Frédéric Passy som inviterte ham til Paris i 1888. Dette resulterte blant annet i at Cremer og Passy i 1889 grunnla Den interparlamentariske union.[4]
Han ble i 1903 tildelt Nobels fredspris for sin langvarige innsats for fredssaken og voldgift.[5] Han var sekretær for International Arbitration League og Den interparlamentariske union.[6]
Cremer mistet to hustruer som døde, og han hadde ingen barn. Han levde enkelt, satte pris på naturen og hadde lange arbeidsdager. Prispengene fra Nobelkomiteen ga han i to omganger videre til International Arbitration League.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 69573[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Peace Prize 1903», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g «Randal Cremer - Facts». Besøkt 28. september 2015.
- ^ «The Nobel Peace Prize 1903». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 5. januar 2023.
- ^ «The Nobel Peace Prize 1903». Besøkt 28. september 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) William Randal Cremer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) William Randal Cremer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Randal Cremer hos Hansards parlamentsdebatter