Ula (elv)
Ula | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Kommune | Dovre, Sel | ||
Lengde | 6 km | ||
Nedbørfelt | 155,9 km² | ||
Middelvannføring | 2,85 m³/s | ||
Start | Bekk til Rondvatnet (Lonin) i Sel | ||
– Høyde | 1 167 moh. | ||
– Koord. | 61°52′35″N 09°47′42″Ø | ||
Fjerneste kilde | ’’Store Ula’’ fra Rondvassdalen i Dovre kommune | ||
– Høyde | 1 520 moh. | ||
– Koord. | 61°54′59″N 09°47′11″Ø | ||
– Vannstreng | Rondvatnet – Store Ula - Ula | ||
Munning | Gudbrandsdalslågen ved Selsverket | ||
– Koord. | 61°47′54″N 09°32′42″Ø | ||
Ula (Rondane) 61°48′03″N 9°34′21″Ø | |||
Ula er en elv i Sel kommune. Elven er et sidevassdrag fra nord/øst til Gudbrandsdalslågen (fra venstre sett nedstrøms) og har sitt utløp ved Selsverket. En bilvei til Kvitskriuprestan og hytteområdet Mysuseter går langs elven.[1]
Regulering
[rediger | rediger kilde]Ula er regulert med en dam om lag en kilometer oppstrøms fra munningen i Lågen. NVE satte oppe en dam i 1879 primært for å hindre løsmasser å bli transport til Lågen (trolig var det en eldre dam reist på 1600-tallet). Den murte dammen fra 1879 er neddemt etter at dam i armert betong ble satt opp rett ved i 1999. Betongdammen er 15 meter høy og 26 meter lang. Ula fører med seg store mengder stein og grus som hadde en tendens til å demme opp Lågen og legge Selsmyrene under vann.[1]
På 1700-1800-tallet ble Lågen demmet opp grus og stein fraktet av sideelven Ula. Under Storofsen i 1789 skal Lågen ha blitt flyttet helt til motsatt (vestre) side av dalen og Ula rev med seg kobberverket (Selsverket) som hadde vært i drift siden 1624. De store, flate Selsmyrene mellom Selsverket og Nord-Sel ble da stadig mer stående under vann og området ble forsumpet. Det var frykt for at Selsmyrene skulle bli helt omdannet til innsjø om ikke grusmassene i Ula ble stanset. I 1878-1879 ble det satt opp en dam i Ula for å hindre grusmassene å nå Lågen. Materialsamledammen ble oppført i tørrmur på fjell i en høyde på 10,35 m, dammen skulle være i stand til å fange 167.000 m3 masse (dammen ble forhøyet med 1 m i 1925). Senere (i årene 1910-1931) ble også Lågens elveleie senket slik at Selsmyrene ble tørrere. Ved anlegg av jernbanen Otta-Dombås var det ønskelig å legge Lågens løp ved vestre dalside mer mot øst forbi Selsverket og Ulas utløp. Omleggingen og senkningen av elveleiet ble utført av jernbanen 1910-1914, denne senkningen av elveleiet var 0,5 m mindre enn planlagt. I årene 1927-1931 senket derfor NVE løpet ytterligere, og det ble da tatt ut 67000 m3 hard grus. Ulas utløp ble samtidig sikret med en bunnterskel på 4,6 m høyde og 36 m bredde.[1] [2]
I 2016 ble 40.000 m3 grusmasse avsatt innenfor dammen tatt ut.[3]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Vassdraget er 18,8 km langt og omfatter Rondvatnet med tilførselsbekk (5,6 km) Store Ula (13,2 km) og selve Ula som er 6 km lang. Ula oppstår der elvene Store Ula og Vesle Ula møtes øverst i Uladalen, renner gjennom Selsverket og ut i Gudbrandsdalslågen nedenfor der Uladalen møter Gudbrandsdalen. På veien ned tar Ulavassdraget opp to bekker like sør for Lonin: Kaldbekken, en sidebekk fra vest og fra øst bekken som kommer fra de tre vestre Illmannstjønnin (1279 moh.) i Illmannsdalen og flyter gjennom Fremre Illmannstjønna (1221 moh.).[4] Vesle Ula er 19,1 km lang og har sitt utspring fra Snjofonnkroken (1670 moh.) ved Gråhøe i de vestlige deler av Rondane nasjonalpark.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Store Ula er den mest imponerende av de to opprinnelseselvene der den strekker seg fra Rondvatnet, midt i Rondane nasjonalpark og skaper severdigheter som Brudesløret (Storulfossen) og Ulafallene. På veien ut av Uladalen renner Ula forbi naturfenomenet Kvitskriuprestan i lia på nordsiden av denne. Kaldbekken, renner igjennom naturfenomenet Jutulhogget, et 100 m langt juv, og sprer seg i et slags delta før den ender i hovedvassdraget like sør for Lonin.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Dam: Ula». www.nve.no (på norsk). Besøkt 8. august 2021.
- ^ Andersen, Bård (1996). Flomsikring i 200 år. Norges vassdrags- og energiverk.
- ^ Almehagen, Einar (5. september 2018). «– En økonomisk krevende sak». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 8. august 2021.
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat