Mafisk mineral

Mafisk mineral er relativt tungt og mørkt mineral med en tetthet større enn 3 g/cm³.Ordet mafisk kombinerer ordene magnesium og ferro (jern). De har høyt innhold av tyngre metaller som jern, magnesium, mangan og titan m.fl, mens det er lavt innhold av lettere silikater og aluminium. Mafiske bergarter er vanligere i havbunnsskorpe enn i landfast kontinentalskorpe, havbunnsskorpe består primært av mafiske bergarter som er rike på magnesium (derav betegnelsen sima) - som eksempelvis bergartene basalt, diabas og gabbro.^[1] Mineraler som ikke er mafiske kalles felsiske og er med et større innhold av silikater og aluminium (sial) lettere enn de mafiske mineralene. Men det finnes altså også mafiske bergarter avsatt gjennom vulkansk aktivitet på land.

Mafisk lava har, sammenlignet med felsisk, en lav viskositet på grunn av den mafiske lavaen sin lave silikatinnhold. Vann og andre flyktige stoff kan enklere og mer gradvis forlate mafisk lava, så utbrudd fra vulkaner med mafisk lava er mindre eksplosive enn de til vulkanene med felsisk lava. De fleste vulkanene med mafisk lava er sjø- og skjoldvulkaner, slik som Hawaii (dannet over varmepunkt og spredningssoner). Mafiske mineraler kastes opp på jordoverflaten ved temperaturer over 950°C og deres kjemiske sammensetning og den høye temperaturen gir en lav grad av polymerisering og viskositet i smelten.

Basaltisk magma på land assosieres med skjoldvulkaner ettersom lavastrømmene tenderer til å danne tynne strømmer med stor spredning.

Ultramafiske mineraler og bergarter er magmatiske og består i det vesentlige (vanligvis mer enn 90%) av mafisk mineral, men er enda tyngre enn disse. Ultramafiske bergarter har vanligvis så lite som mindre enn 45 prosent silsiumdioksid, generelt mer enn 18 prosent magnesiumoksid (MgO), høyt jerninnhold og lavt kaliuminnhold. Mantelen i Jorden er sammensatt av ultramafiske bergarter.

Ultramafisk lava som komatiitt og andre magmaer rike på magnesium (som boninitt) utgjør en ekstrem kompakt form av lava. Komasiit inneholder mer enn 18 prosent magnesiumoksid og strømmer opp fra jorden ved temperaturer på så mye som 1 600°C. Ved denne temperaturen skjer ingen polymerisering i smelten, hvilket resulterer i en lavastrøm med en viskositet tilsvarende vannets. Nesten alle ultramafiske lavaer stammer fra proterozoikum (2 400–542 millioner år siden), men noen yngre komatiitt-lavaer er kjente. I moderne tid (fanerozoikum) har jordens mantel kjølnet for mye til at tilstrekkelig med magnesiumrik magma skal kunne dannes, og magmatiske mineraler som trenger opp til overflaten i dag er mafiske med lavere tetthet og temperatur.

Klassifiseringen av de mafiske bergartene defineres ved at de inneholder feltspatioder, og lite kvarts. De er mørke og tunge med en tetthet høyere enn 3,0. Mafiske mineraler som er vanlige i bergarter på jorden inkluderer pegmatitt, foidolitt, amfibol, biotitt og glimmer, hornblende, augitt, foid-holdig gabbro, basalt, og til dels de kalsiumrike plagioklasfeltspatene.

I Streckeisens klassifikasjonssystem er de ultramafiske bergartene en egen særgruppe, som klassifiseres etter sitt innhold av henholdsvis tre typemineraler: hornblende, pyroksen, og olivin. De må ha mer enn 90 prosent mafiske mineraler.^[2] Den økonomisk viktige olivin som er bestanddel i gabbro og basalt, og som er hovedbestanddel i den ultramafiske bergarten dunitt.

Mafiske mineraler kan også grupperes etter sin tekstur, på følgende måte:

• Felsisk mineral
• Ultramafisk mineral

• Myron G. Best: Igneous and Metamorphic Petrology. W.H. Freemann & Company, San Francisco 1982, ISBN 0-7167-1335-7
• Wolfhard Wimmenauer: Petrographie der magmatischen und metamorphen Gesteine. Enke Verlag, Stuttgart 1985, ISBN 3-432-94671-6
• Le Maitre, L.E., ed. 2002. Igneous Rocks: A Classification and Glossary of Terms 2nd edition, Cambridge