Ferskvaremarked

Ferskvaremarked, eller våtvaremarked, er en markedplass for omsetning av ferskvarer, som nyslaktet ferskt kjøtt, fisk, skalldyr, krypdyr og andre matvarer som ellers skiller seg fra tørrvarer. Både Fiskehallen i Oslo (engros) og Fisketorget i Bergen et gode eksempler på velfungerende ferskvaremarkeder i Norge, men noen sånne ferskvaremarkeder omsetter også levende og truede ville dyr, som typisk slaktes da kunden kjøper og brukes til ukonvensjonell mat og tradisjonell østlig medisin.^[1][2] Et eksempel er den ulovlige omsetningen av skjelldyr (Pholidota), der kjøttet regnes som en kostbar delikatesse og skjellene brukes i tradisjonell østlig medisin.^[3][4]

Ferskvaremarkeder er egentlig en samling av små salgsenheter som på en fast markedsplass tilbyr sine ferske grønnsaker og kjøttprodukter direkte til sluttbruker. Kjøttproduktene er ofte levende, for å unngå kontaminasjon, og slaktes der og da, når noen kjøper. Betegnelsen «våt» har imidlertid oppstått fordi vann er nødvendig, både under og etter slakting og når frukt og grønnsaker skal vaskes, for å holde det noenlunde rent på gulvene.^[5]

Hva disse markedene tilbyr av varer og tjenester er avhengig av kulturarven der de finnes. I noen land handler det om omsetning av dyr, både livdyr og ville dyr, herunder også levende dyr. I Norge og Japan finnes det for eksempel mange hundre år med tradisjoner rundt fiske. Vi har fortsatt et par større fiskemarkeder i Norge (Oslo og Bergen), men i Japan er de mange og i noen tilfeller også gigantiske. Fiskemarkedet i Tsukiji i Tokyo regnes i så måte som verdens viktigste.^[6] Det lå opprinnelig i Nihinbashi, som imidlertid ble totalrassert under det store jordskjelvet i 1923. Markedet ble relokalisert til Tsukiji i 1935, der deler av det fortsatt ligger. På en normaldag omsettes det mer enn 1 600 tonn med fisk- og sjømat fra dette markedet, som for en stor del er grossistorientert (som Fiskehallen i Oslo). Omsetningen er bygget opp som tre ringer, der den innerste ringen består bare av noen få profesjonelle industritradere, som har tilgang på de aller fineste råvarene – og som kan selge disse videre i store kvanta til neste ring (de vanlige grossistene som selger til restauranter og butikker/boder), som igjen har rett på å selge videre til neste ring igjen – sluttbrukerne.^[6]

Ferskvaremarkeder som omsetter levende ville dyr og slakter ved kjøp er stort sett forbudt rundt om i verden, men i noen land, spesielt i den fjerne østen og i Afrika, lar myndighetene omsetningen få pågå.^[1] Denne typen ferskvaremarkeder regnes ofte som uhygieniske arnesteder for spredning av nye virus og sykdommer. I så måte er et av ferskvaremarkedene i Wuhan i Kina mistenkt for å stå sentralt da koronaviruset SARS-CoV-2 ble spredd til hele verden, noe som raskt førte til koronaviruspandemien i 2019–2020. Tidligere har også spredningen av både H5N1 og SARS-CoV blitt koblet til ferskvaremarkeder i det fjerne østen,^[7] som flere derfor også har tatt til orde for å stenge ned.^[7] Likeledes er Salmonella er gjennomgående problem ved ferskvaremarkeder, spesielt i omsetningen av hønsefugler.^[8]

Etter utbruddet av Covid-19 har Kina midlertidig forbudt all omsetning av ville dyr til ernæringsformål, men det er svært kontroversielt blant befolkningen.^[9] Eksperter rundt om i verden ønsker imidlertid et permanent forbud mot ferskvaremarkeder og alle typer salg levende dyr til ernæringsformål.^[9] Å stenge ned alle ferskvaremarkeder vil imidlertid kunne få dramatiske konsekvenser for mange flere enn de et eventuelt forbud er ment å ramme,^[9] som Fisketorget i Bergen.

Motsetningen til ferskvaremarkeder er tørrmarkeder, som typisk omsetter tørrvarer, som tekstiler og elektronikk med videre. I større sammenhenger kan også tørrmarkeder som arrangeres mer sjelden kalles varemesser. Et alternativ til disse markedene er såkalte ferskmarkeder, der det i tillegg til ferskt kjøtt og fisk også omsettes andre matvarer, som for eksempel fersk bakst, friske egg, grønnsaker, urter og frukt med mer, men ikke levende dyr som slaktes når kunden kjøper. Ferskvaremarkeder er vanlig over det meste av verden, inkludert i Norge. I så måte skapte det overskrifter i pressen da familien Tvenge i 2010 annonserte planer om å bygge et 20 000 m² stort ferskvaremarked på Skøyen i Oslo.^[10][11] Det nye ferskvaremarkedet ble senere realisert under navnet Maschmanns Matmarked. Et annet eksempel er Mathallen Oslo, som riktignok kaller seg mathall, men en mathall er kun et annet begrep for et ferskvaremarked, om enn under ett og samme tak.

I seg selv beskrives et marked som et sted for næringsvirksomhet under små forhold, eksempelvis et årlig, månedlig, ukentlig eller daglig kjøpstevne der ulike varer blir omsatt av flere aktører, ofte bønder og andre små- eller enkeltaktører. Markedesplassen utgjorde typisk et naturlig samlingssted, som eksempelvis et torg eller lignende, der bønder og andre mennesker samlet seg for bytte, selge eller kjøpe alle typer varer. I den grad markedet handlet om kjøp og salg av dyr, ble det gjerne kalt dyrskue eller fesjå. I så måte er Dyrsku'n i Seljord fortsatt en tre dager lang årlig begivenhet, som årlig besøkes av omkring 200 000.^[12]

• Marked

• (en) Wet markets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons